Påskedag

Påskedag: PrekentekstLuk 24,1-9

Bokmål

1 Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.2 Da så de at steinen var rullet fra graven.3 Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp.4 De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær.5 Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?6 Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea:7 ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’»8 Da husket de hans ord.9 Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

Nynorsk

1 Ved daggry første dagen i veka kom kvinnene til grava og hadde med seg den angande oljen dei hadde gjort i stand.2 Då fekk dei sjå at steinen var rulla ifrå grava.3 Dei gjekk inn, men fann ikkje Herren Jesu kropp.4 Dei visste ikkje kva dei skulle tru, men med eitt stod det to menn hos dei i skinande klede.5 Kvinnene vart forfærde og bøygde seg med andletet mot jorda. Då sa mennene til dei: «Kvifor leitar de etter den levande mellom dei døde?6 Han er ikkje her, han er stått opp. Kom i hug kva han sa til dykk medan han endå var i Galilea:7 ‘Menneskesonen skal gjevast over i hendene til syndige menneske og bli krossfest, og tredje dagen skal han stå opp.’»8 Då kom dei i hug orda hans.9 Og dei gjekk bort frå grava og fortalde alt dette til dei elleve og til alle dei andre.

Nordsamisk

1 Vuosttaš beaivvi sabbaha maŋŋil nissonat juo árrat iđedis manne hávddi lusa ja válde mielde njálggahájat vuoidasiid maid ledje ráhkadan.2 Sii oidne ahte geađgi lei fierahuvvon eret hávdenjálmmis.3 Go sii manne sisa, de sii eai gávdnan Hearrá Jesusa rupmaša,4 eaige sii diehtán maid jurddašit. Fáhkkestaga sin ovddas čužžo guokte olbmá šerres biktasat gárvun.5 Nissonat suorganedje ja sojaldahtte muođuid eatnama guvlui. Muhto olbmát dajaiga sidjiide: “Manne dii ohcabehtet jábmiid gaskkas su guhte eallá?6 Ii son leat dás, son lea čuožžilan jábmiid luhtte. Muitet maid son sártnui didjiide go ain lei Galileas:7 ‘Olbmobárdni addojuvvo suttolaš olbmuid gihtii ja russiinávlejuvvo, muhto goalmmát beaivvi son čuožžila jábmiid luhtte.’”8 Dalle sii muitájedje maid Jesus lei sárdnon.
   9 Go nissonat ledje máhccan hávddi luhtte, de sii muitaledje visot dan oktanuppelohkái apostalii ja buot earrásiidda.

1. lesetekstSal 118,14-24

Bokmål

14 Herren er min styrke og min sang,
          han er blitt min frelse.
          
   15 Hør, det er jubel og seiersrop
          i de rettferdiges telt!
           Herrens høyre hånd gjør storverk,
          
   16 Herrens høyre hånd løfter opp.
           Herrens høyre hånd gjør storverk.
          
   17 Jeg skal ikke dø, men leve
          og fortelle om Herrens gjerninger.
          
   18 Hardt har Herren tuktet meg,
          men han overga meg ikke til døden.
          
   19 Lukk rettferds porter opp for meg,
          jeg vil gå inn og prise Herren!
          
   20 Dette er Herrens port,
          her går de rettferdige inn.
          
   21 Jeg priser deg fordi du svarte meg,
          du ble min frelse.
          
   22 Steinen som bygningsmennene vraket,
          er blitt hjørnestein.
          
   23 Dette er Herrens eget verk,
          underfullt er det i våre øyne.
          
   24 Dette er dagen som Herren har gjort;
          la oss juble og glede oss på den!
          
   

Nynorsk

14 Herren er min styrke og min song,
          han har vorte mi frelse.
          
   15 Høyr, det er jubel og sigersrop
          i teltet til dei rettferdige!
           Herrens høgre hand gjer storverk,
          
   16 Herrens høgre hand lyfter opp.
           Herrens høgre hand gjer storverk.
          
   17 Eg skal ikkje døy, men leva
          og fortelja om Herrens gjerningar.
          
   18 Hardt har Herren tukta meg,
          men han overgav meg ikkje til døden.
          
   19 Lat rettferds portar opp for meg,
          eg vil gå inn og prisa Herren!
          
   20 Dette er Herrens port,
          her går dei rettferdige inn.
          
   21 Eg prisar deg fordi du svara meg,
          du vart mi frelse.
          
   22 Steinen som bygningsmennene vraka,
          har vorte hjørnestein.
          
   23 Dette er Herrens eige verk,
          underfullt er det i våre auge.
          
   24 Dette er dagen som Herren har gjort;
          lat oss jubla og gleda oss no!
          
   

Nordsamisk

14 Hearrá lea mu fápmu ja máidnunlávlla,
          son besttii mu.
          
   15 Gullet, ávvudeapmi ja vuoitočuorvasat
          gullojit vanhurskásiid gođiin:
          Hearrá giehta lea čájehan fámus!
          
   16 Hearrá giehta lea min badjelis.
          Hearrá giehta lea čájehan fámus!
          
   17 In mun jáme, mun ealán
          ja muitalan Hearrá daguid.
          
   18 Garrasit Hearrá bagadii mu,
          muhto son ii addán mu jápmima gihtii.
          
   19 Rabastehket munnje
          vanhurskkisvuođa poarttaid!
          Mun manan sisa ja giittán Hearrá.
          
   20 Dát lea Hearrá poarta,
          dákko ožžot vanhurskásat mannat.
          
   21 Mun giittán du, go don gullet mu
          ja gádjot mu.
          
   22 Geađgi maid huksejeaddjit hilgo,
          lea šaddan čiehkageađgin.
          
   23 Hearrá lea dan dahkan,
          ja dat lea ovddolaš min čalmmiide.
          
   24 Dát lea dat beaivi
          maid Hearrá lea dahkan,
          ávvudehkot ja illudehkot!
          
   

2. lesetekst1 Kor 15,1-11

Bokmål

1 Jeg kunngjør for dere, søsken, det evangelium jeg forkynte dere, det dere også tok imot, det dere også står på.2 Gjennom det blir dere også frelst, når dere holder fast på ordet slik jeg forkynte det, ellers blir det forgjeves at dere kom til tro.3 For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot,
          at Kristus døde for våre synder etter skriftene,
          
   4 at han ble begravet,
          at han sto opp den tredje dagen etter skriftene,
          
   5 og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv.
6 Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.7 Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene.8 Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster.9 For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke.10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.11 Men enten det er jeg eller de andre – dette forkynner vi, og dette har dere tatt imot i tro.
   

Nynorsk

1 Eg kunngjer dykk, sysken, det evangeliet som eg forkynte dykk, som de òg tok imot, som de òg står støe i.2 Ved det blir de frelste, så sant de held fast på ordet slik eg forkynte det for dykk; elles blir det til inga nytte at de kom til trua.3 For først og fremst overgav eg til dykk det som eg sjølv hadde motteke,
          at Kristus døydde for syndene våre, som skriftene har sagt,
          
   4 at han vart gravlagd,
          at han stod opp att tredje dagen, som skriftene har sagt,
          
   5 og at han synte seg for Kefas og deretter for dei tolv.
6 Så synte han seg for meir enn fem hundre sysken på ein gong. Dei fleste av dei lever enno, men nokre har sovna inn.7 Sidan synte han seg for Jakob, så for alle apostlane.8 Og aller sist synte han seg òg for meg, eg som berre er eit ufullbore foster.9 For eg er den minste av apostlane; eg er ikkje verdig til å kallast apostel, for eg har forfølgt Guds kyrkje.10 Men av Guds nåde er eg det eg er, og hans nåde mot meg har ikkje vore bortkasta. For eg har arbeidd meir enn dei alle, det vil seia, ikkje eg, men Guds nåde som er med meg.11 Anten det no er eg eller dei andre – dette forkynner vi, og dette har de teke imot i tru.
   

Nordsamisk

1 Vieljažiiddán, mun muittuhan didjiide dan evangeliuma maid mun sárdnidin didjiide, dan maid dii válddiidet vuostá. Das dii maiddái bissubehtet nanusin2 ja dan bokte dii maiddái bestojuvvobehtet, jos doallabehtet das gitta nu go mun dan sárdnidin, muđui dii oskubehtet duššás.3 Ovddimustá mun adden didjiide diehttevassii dan maid ieš ledjen váldán vuostá: Kristus jámii min suttuid dihte, nugo lea čállojuvvon,4 son hávdáduvvui, son čuoččáldahttojuvvui jábmiid luhtte goalmmát beaivvi, nugo lea čállojuvvon,5 ja son almmustuvai Kefasii ja dasto dan guoktenuppelohkásii.6 Das maŋŋil son almmustuvai oktanaga badjel vihttačuođi villjii. Eatnasat sis leat ain eallimin, muhto muhtumat leat oađđán jápmimii.7 Das maŋŋil son almmustuvai Jakobii ja dasto buot apostaliidda.8 Maŋimustá son maiddái almmustuvai munnje, gii lean dego mánná mii lea riegádan ovdal áiggi.9 Munhan lean uhcimus apostaliid gaskkas inge leat dohkálaš gohčoduvvot apostalin, danne go lean doarrádallan Ipmila girku.10 Muhto Ipmila árpmus mun lean dat mii lean, iige son leat čájehan munnje árpmus duššás. Mun lean bargan eambbo go oktage sis, in gal mun ieš, muhto Ipmila árbmu mii lea muinna.11 Ná mii nappo sárdnidit, mun ja maiddái sii, ja ná dii maiddái lehpet oskon.

Troen sitter i føttene

Ikke rart at kvinnene som kom til graven ikke visste hva de skulle tro. De trodde Jesus var død. Plutselig står to menn foran dem i skinnende hvite klær. Mennene minner dem om det Jesus hadde sagt. At han skulle stå opp. Selv da tror de neppe at Jesus hadde stått opp. Likevel vender de tilbake til disiplene for å fortelle dem om det som har skjedd.

De gikk nok hoderystende tilbake til apostlene. De skjønner ikke det som har hendt. Det mest naturlige hadde vært å ta beina fatt og rømt. Ingen hadde klandret dem for det. Men de vender tilbake for å fortelle om det de hadde opplevd.

Det får meg til å tenke at troen ikke sitter i hodet. Den sitter i føttene. Hadde de ventet med å gå tilbake til de hadde forstått, hadde de antakelig stått der fremdeles. De forstår ikke, men de går. Det er tro. Å gå uten å forstå. Kvinnene har en slik tro. De har en tro som går.

Dette er noe jeg kan like. Troen min forstår heller ikke det uforståelige. Den sitter ikke i hodet, men i føttene. Den går vanligvis til andre for å oppleve fellesskap om troen sammen med andre, det være seg gudstjenester eller andre samlinger om troen, som kanskje er litt annerledes nå. Den går til andre for å fortelle andre om det jeg ser og opplever - og om en oppstanden Frelser. Det er min tro. Er den din?

Del