3. søndag i treenighetstiden

3. søndag i treenighetstiden: PrekentekstLuk 14,15-24

Bokmål

15 En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.»16 Men Jesus sa til ham:
        «Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange.17 Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’18 Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’19 En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’20 Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’21 Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’22 Tjeneren kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’23 Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.24 For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’»

Nynorsk

15 Ein av gjestene som høyrde dette, sa til han: «Sæl er den som får sitja til bords i Guds rike.»16 Men Jesus sa til han:
        «Det var ein mann som ville halda eit stort gjestebod og bad mange.17 Då tida for gjestebodet kom, sende han tenaren sin i veg for å seia til dei bedne: ‘Kom, for no er alt ferdig!’18 Men dei kom med orsakingar, alle som ein. Den eine sa: ‘Eg har kjøpt eit jordstykke og må ut og sjå på det. Du må gjera vel og orsaka meg.’19 Ein annan sa: ‘Eg har kjøpt meg fem par oksar, og no skal eg av stad og prøva dei. Du må gjera vel og orsaka meg.’20 Endå ein annan sa: ‘Eg har gift meg, difor kan eg ikkje koma.’21 Tenaren kom att og fortalde dette til herren sin. Då vart husherren sint og sa til han: ‘Gå straks ut på gater og torg i byen og hent inn fattige og uføre, blinde og lamme.’22 Tenaren kom att og sa: ‘Herre, eg har gjort som du sa, men det er enno rom.’23 Då sa herren til tenaren: ‘Gå ut på vegane og stigane og nøyd folk til å koma inn, så huset mitt blir fullt.24 For det seier eg dykk: Ingen av dei som var bedne, skal få smaka festmåltidet mitt.’»

Nordsamisk

15 Dalle muhtun guossi gii gulai dán, dajai Jesusii: “Ávdugas dat gii beassá leat mállásiin Ipmila riikkas.”
   16 Jesus celkkii sutnje:
        “Muhtun olmmái lágidii stuorra guossemállásiid ja bovdii eatnagiid.17 Go guossemállásiid áigi bođii, de son vuolggahii bálvaleaddjis cealkit daidda geat ledje bovdejuvvon: Bohtet, dasgo buot lea gárvvis!18 Muhto sii buohkat ripme beasadallat. Muhtun dajai: ‘Mun lean oastán bealddu ja ferten vuolgit dan geahččat, ándagassii go in sáhte boahtit.’19 Nubbi dajai: ‘Mun lean oastán vihtta vuoksábára ja lean vuolgimin daid geahččalit, ándagassii go in sáhte boahtit.’20 Goalmmátgis dajai: ‘Mun lean aiddo náitalan, ja danin in sáhte boahtit.’21 Bálvaleaddji máhcai ja muitalii dán hearrásis. Dalle dáluisit moaráhuvai ja dajai bálvaleaddjásis: ‘Vuolgge hoahpus gávpoga gáhtaide ja luottaide ja buvtte deike gefiid ja rámbbiid, čalmmehemiid ja lápmásiid.’22 Bálvaleaddji bođii dadjat: ‘Hearrá, mun lean dahkan nugo don gohččot, muhto ain lea sadji.’23 Dalle hearrá dajai bálvaleaddjásis: ‘Mana máđijaide ja bálgáide ja nágge olbmuid boahtit, vai mu viessu dievvá.24 Mun cealkkán didjiide ahte ii oktage dain geaid mun ledjen bovden, beasa mu guossemállásiidda.’”

1. lesetekstJes 25,6-9

Bokmål

6 På dette fjellet
          skal Herren over hærskarene
          gjøre i stand for alle folk
          et festmåltid med fete retter,
          et festmåltid med gammel vin,
          med fete, margfulle retter
          og gammel, klaret vin.
          
   7 På dette fjellet skal han sluke
          sløret som tilslører alle folk,
          dekket som tildekker alle folkeslag.
          
   8 Han skal sluke døden for evig.
          Herren Gud skal tørke tårene fra hvert ansikt.
          Han skal ta bort sitt folks vanære fra hele jorden.
          For Herren har talt.
          
   9 Den dagen skal de si:
          «Se, dette er vår Gud!
          Vi håpet på ham, og han frelste oss.
          Dette er Herren, vi håpet på ham.
          La oss juble og glede oss over hans frelse!»
          
   

Nynorsk

6 På dette fjellet
          skal Herren over hærskarane
          gjera i stand for alle folk
          eit festmåltid med feite retter,
          eit festmåltid med gammal vin,
          med feite, mergfulle retter
          og gammal, klåra vin.
          
   7 På dette fjellet skal han sluka
          sløret som slører til alle folk,
          dekket som dekkjer til alle folkeslag.
          
   8 Han skal sluka døden for evig.
          Herren Gud skal tørka tårene frå kvart andlet.
          Frå heile jorda skal han ta bort
          vanæra til folket sitt.
          For Herren har tala.
          
   9 Den dagen skal dei seia:
          «Sjå, dette er vår Gud!
          Vi vona på han, og han frelste oss.
          Dette er Herren, vi vona på han.
          Lat oss jubla og gleda oss over hans frelse!»
          
   

Nordsamisk

6 Hearrá, Almmiveagaid Ipmil,
          ráhkada dán várrái
          guossemállásiid buot álbmogiidda,
          guossemállásiid main leat
          buoiddes borramušat ja boares viidni,
          buoiddes, ađđás borramušat
          ja boares, čielgaduvvon viidni.
          
   7 Dán váris son duššada
          suoggama mii gokčá buot álbmogiid,
          dan gokčasa mii lea buot
          olbmuid čearddaid badjel.
          
   8 Son duššada jápmima agálaččat.
          Hearrá Ipmil sihkku gatnjaliid
          buohkaid ámadajus
          ja jávkada iežas álbmoga vuolideami
          ja heahpada miehtá eatnama.
          Hearrá lea sárdnon.
          
   9 Dan beaivvi daddjojuvvo:
          Gehččet, dát lea min Ipmil!
          Mii vurddiimet su, ja son besttii min.
          Dát lea Hearrá, sutnje mii bijaimet doaivvu,
          illudehkot ávus su bestojumi dihte.
          
   

2. lesetekstÅp 19,5-9

Bokmål

5 Og fra tronen lød det en røst:
          «Pris vår Gud, alle hans tjenere,
          dere som frykter ham, både små og store!»
6 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drønn av mektige tordenbrak. De ropte:
          «Halleluja!
          For Herren vår Gud, Den allmektige,
          er blitt konge!
          
   7 La oss glede oss og juble og gi ham æren!
          For tiden for Lammets bryllup er kommet.
          Hans brud har gjort seg i stand,
          
   8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.»
Linet er de helliges rettferdige gjerninger.
   9 Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.»

Nynorsk

5 Og frå trona kom det ei røyst som sa:
          «Lova vår Gud, alle hans tenarar,
          de som ottast han, små og store!»
6 Då var det som eg høyrde lyden av ein stor skare, eit brus frå veldige vassmengder og drønn av sterke toreslag. Dei ropa:
          «Halleluja!
          Herren vår Gud, Den allmektige,
          har vorte konge!
          
   7 Lat oss gleda oss og jubla og gje han æra!
          For tida er komen då Lammet skal halda bryllaup.
          Brura har gjort seg klar,
          
   8 og det er gjeve henne ei drakt av skinande reint lin.»
Linet er dei rettferdige gjerningane til dei heilage.
   9 Og han seier til meg: «Skriv: Sæle er dei som er bedne til bryllaupsmåltidet hos Lammet.» Og han sa: «Dette er Guds sanne ord.»

Nordsamisk

5 Ja truvnnus gullui jietna:
        
          “Máidnot min Ipmila, buot su bálvaleaddjit,
          dii geat sus ballabehtet,
          smávvát ja stuorrát!”

   6 De mun gullen jiena mii lei dego olmmošeatnatvuođa ja stuorra čáziid márra ja garra bajána jupma. Dat celkkii:
        
          Halleluja!
          Hearrá, min Ipmil, Buotveagalaš,
          lea dál gonagas.
          
   7 Illudehkot ja ávvudehkot,
          addot sutnje gudni!
          Dál leat boahtán Lábbá heajat.
          Su moarsi lea ráhkkanan,
          
   8 sutnje lea gárvvuhuvvon buhtis ja čuovgilis liidnebivttas.
        
Dat liidnebivttas lea bassi olbmuid vanhurskkis dagut.
   9 Eŋgel celkkii munnje: “Čále: Ávdugasat dat geat leat bovdejuvvon Lábbá headjamállásiidda.” Ja son celkkii velá: “Dát leat Ipmila duohta sánit.”

Jeg skal bare...

Hvem er de som unnskylder seg i ukens bibeltekst? Jeg tror de er helt vanlige mennesker. Og jeg kan kjenne meg igjen i det selv også. «Jeg skal bare…» er noe jeg kanskje sa mest da jeg var lita. «Jeg skal bare se ferdig dette først, så skal jeg gå med søpla» eller lignende utsagn. Nå er det kanskje oftere om større ting. Jeg skal bare noe, før jeg gjør noe annet. Og så ender jeg ofte opp med å bare gjøre det første. 

Men jeg kan også kjenne igjen dette mine tanker om at jeg skal lese litt mer i Bibelen, jeg skal bare gjøre noe annet først også, jeg skal bare lese i en annen bok, eller vaske klær, og SÅ skal jeg lese litt i Bibelen. 

Hver gang vi feirer nattverd i kirken blir vi invitert til bords, og til det store fellesskapet med andre troende. Jesus forteller i bibelteksten om alle de som blir invitert, og de som blir hentet inn i siste liten til den store festen. Jeg vet ikke akkurat hvordan dette bordet eller festen i Guds rike vil bli, men jeg håper jeg ikke tenker at jeg bare skal noe annet først!

Del