3. søndag i fastetiden

3. søndag i fastetiden: PrekentekstLuk 11,14-28

Bokmål

14 En gang drev han ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg.15 Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.»16 Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham.17 Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem:
        «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus.18 Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut.19 Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere.20 Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere.
   21 Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred.22 Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet.23 Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.
   24 Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’25 Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet.26 Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.»
   27 Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.»28 Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’»

Nynorsk

14 Ein gong dreiv han ut ei vond ånd som var stum. Og då den vonde ånda hadde fare ut, tala han som hadde vore stum. Folket undra seg.15 Men nokre av dei sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskaren over dei vonde åndene, at han driv dei vonde åndene ut.»16 Andre ville setja han på prøve og kravde eit teikn frå himmelen av han.17 Men Jesus visste kva dei tenkte, og sa til dei:
        «Kvart rike som kjem i strid med seg sjølv, blir lagt øyde, og hus på hus rasar saman.18 Er no Satan komen i strid med seg sjølv, korleis kan då riket hans bli ståande? De seier då at det er ved Beelsebul eg driv ut dei vonde åndene.19 Men er det ved Beelsebul eg driv ut dei vonde åndene, kven er det då dykkar eigne folk driv ut ånder ved? Difor skal dei dømma dykk.20 Men er det med Guds finger eg driv ut dei vonde åndene, ja, då har Guds rike nådd fram til dykk.
   21 Når den sterke med våpen i hand vaktar garden sin, får det han eig, vera i fred.22 Men kjem det ein som er sterkare og vinn over han, då tek denne mannen våpna som den sterke sette si lit til, og deler ut byttet.23 Den som ikkje er med meg, er imot meg. Og den som ikkje samlar med meg, han spreier.
   24 Når ei urein ånd fer ut av eit menneske, flakkar ho over tørre vidder og leitar etter ein kvilestad, men finn ingen. Då seier ho: ‘Eg vil fara attende til huset mitt, som eg flytte ifrå.’25 Når ho kjem att, finn ho det feia og pynta.26 Då fer ho av stad og får med seg sju andre ånder som er verre enn ho sjølv, og dei flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.»
   27 Då han sa dette, var det ei kvinne i folkehopen som ropa: «Sælt er det morsliv som bar deg, og brysta som du dia.»28 Men Jesus svara: «Sei heller: ‘Sæle er dei som høyrer Guds ord og tek vare på det.’»

Nordsamisk

14 Jesus ájii gielahis olbmás olggos bahás vuoiŋŋa. Go vuoigŋa lei vuolgán, de gielahis olmmái sárdnugođii, ja olbmot ovddošedje.15 Muhto muhtumat dadje: “Son ádjá bahás vuoiŋŋaid olggos Beelsebula, bahás vuoiŋŋaid oaivámučča, fámuin.”16 Earrásat dáhtto geahččalit su ja gáibidedje sus mearkka almmis.
   17 Muhto Jesus diđii sin jurdagiid ja celkkii sidjiide:
        “Juohke riika mii juohkása ja lea soahpameahttun iežainis, duššá, ja viessu gahččá viesu ala.18 Jos dal Sáhtán soahtá iežainis, de dan riika dalle sáhttá bissut? Dii dadjabehtet ahte mun áján olbmuin olggos bahás vuoiŋŋaid Beelsebula vehkiin.19 Muhto jos mun áján olbmuin olggos bahás vuoiŋŋaid Beelsebula vehkiin, de gean vehkiin din olbmot dalle ádjet daid olggos? Dan dihte sii šaddet din duopmárin.20 Muhto jos mun áján olbmuin olggos bahás vuoiŋŋaid Ipmila suorpmain, de dallehan Ipmila riika lea boahtán din lusa.
   21 Go gievrras olmmái fákte iežas viesu vearju gieđas, de su opmodat orru ráfis.22 Muhto jos muhtun boahtá gii lea velá gievrrat ja vuoitá su, de dalle dat gievrrat váldá sus buot vearjjuid maidda son luhtii, ja juogada sállaša.23 Dat gii ii leat mu beale, dat lea mu vuostá, ja gii ii muinna čohkke, dat biđge.
   24 Go buhtismeahttun vuoigŋa vuolgá olggos olbmos, de dat vádjola ávdin guovllus ja ohcá vuoiŋŋastanbáikki, muhto ii gávnna. Dalle dat dadjá: ‘Mun máhcan vissosan mas vulgen.’25 Go dat de boahtá ja gávdná viesu suohpalastojuvvon ja čiŋahuvvon,26 de dat viežžá vel čieža vuoiŋŋa, bahábuid go dat ieš, ja dat bohtet sisa ja ásset dohko. Nu dan olbmo dilli šaddá loahpas bahábun go dat lei ovdal.”
   27 Go Jesus lei dáid sárdnumin, de muhtun nisson olbmuid gaskkas čuorvvui: “Ávdugas dat goaŧŧu mii du guttii, ja ávdugasat dat čiččit maid don njammet!”28 Muhto Jesus celkkii: “Daja baicce: Ávdugasat dat geat gullet Ipmila sáni ja vurkejit dan.”

1. lesetekst1 Sam 18,6-14

Bokmål

6 Da hæren kom hjem etter at David hadde felt filisteren, kom kvinnene syngende og dansende ut fra alle byene i Israel for å møte kong Saul med trommer, gledesrop og triangelspill.7 Mens de danset, sang kvinnene:
          «Saul slo tusener,
          men David slo titusener.»
8 Da ble Saul brennende harm. Han mislikte disse ordene og sa: «De gir David æren for titusener, men meg bare for tusener. Nå mangler han bare kongsmakten!»9 Fra den dagen så Saul skjevt til David.
   10 Dagen etter kom det en ond ånd fra Gud over Saul. Han ble helt fra seg inne i huset, og David spilte på harpen, som han gjorde hver dag. Saul hadde et spyd i hånden.11 Han kastet spydet mot David og tenkte: «Nå spidder jeg ham til veggen.» Men David bøyde seg unna for ham to ganger.12 Da ble Saul redd David; for Herren var med ham, men Saul hadde han veket fra.13 Derfor sendte Saul ham fra seg og satte ham til høvding over tusen mann. David førte hæren ut i kamp og hjem igjen.14 David lyktes med alle sine oppdrag, for Herren var med ham.

Nynorsk

6 Då hæren kom heim etter at David hadde felt filistaren, kom kvinnene syngjande og dansande ut frå alle byane i Israel for å møta kong Saul med trommer, glederop og triangelspel.7 Medan dei dansa, song kvinnene:
          «Saul slo i tusental,
          men David slo i titusental.»
8 Då vart Saul brennande harm. Han lika desse orda ille og sa: «Dei gjev David æra for titusental, men meg berre for tusental. No manglar han berre kongsmakta!»9 Frå den dagen såg Saul skeivt til David.
   10 Dagen etter kom det ei vond ånd frå Gud over Saul. Han vart heilt frå seg inne i huset, og David spela på harpa, som han gjorde kvar dag. Saul hadde eit spyd i handa.11 Han kasta spydet mot David og tenkte: «No spiddar eg han til veggen.» Men David bøygde seg unna to gonger.12 Då vart Saul redd David; for Herren var med han, men Saul hadde han vike frå.13 Difor sende Saul han frå seg og sette han til førar for tusen mann. David førte hæren ut i kamp og heim att.14 David hadde lukka med seg i alt han tok seg føre, for Herren var med han.

Nordsamisk

6 Go soahteveahka lei máhccamin maŋŋil go David lei goddán filistalačča, de buot Israela gávpogiin manne nissonat gonagas Saula ovddal rumbbut ja lyrat gieđas, illudemiin ja dánsemiin.7 Dánsedettiin nissonat lávlo:
          Saul časkkii duháhiid,
          David logiid duháhiid.
8 Dalle Saul moaráhuvai sakka, ja suhtus son dajai: “Davidii sii addet logiid duháhiid, munnje dušše duháhiid. Dál sus váilu dušše gonagasvuohta.”9 Dan beaivvi rájes Saul geahčai fasttit Davidii.
   10 Maŋit beaivvi bahás vuoigŋa maid Ipmil lei vuolggahan, fallehii Saula, ja son gievvudii viesustis. David čuojahii lyra nugo juo láviige, muhto Saul čárvvodii iežas sáitti.11 Son jurddašii: “Mun rehtten Davida seaidnái.” Guovtte háve son bálkestii sáitti, muhto David lohkkii.12 Dalle Saul ballái Davidis, danin go Hearrá lei Davidiin muhto lei hilgon su iežas.13 Saul vuolggahii su luhtis ja bijai su duhát olbmá oaivámužžan. David doalvvui olbmáidis soahtái,14 ja sutnje menestuvai visot, danin go Hearrá lei suinna.

2. lesetekstEf 5,1-2.8-11

Bokmål

1 Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.2 Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud.
   

8 En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!9 Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.10 Prøv hva som er til glede for Herren!11 Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller!

Nynorsk

1 Ja, likna Gud, de som er hans kjære born.2 Lev i kjærleik, liksom Kristus elska oss og gav seg sjølv for oss som ei gåve og eit offer, ein velluktande ange for Gud.
   

8 Ein gong var de sjølve mørker, men no – i Herren – er de lys. Så lev som born av lyset!9 For fruktene av lyset viser seg i alt som er godt, i rettferd og i sanning.10 Prøv då kva som er til glede for Herren!11 Ta ikkje del i dei gjerningane som høyrer mørkret til, for dei ber inga frukt; avslør dei heller.

Nordsamisk

1 Atnet nappo Ipmila ovdagovvan, diihan lehpet su ráhkis mánát.2 Vádjolehket ráhkisvuođas, nugo Kristus lea ráhkistan min ja addán iežas min dihte oaffarattáldahkan, njálggahájat oaffarin Ipmilii.
   

8 Oktii diige leiddet seavdnjatvuohta, muhto dál dii lehpet Hearrá čuovga. Vádjolehket čuovgasa mánnán!9 Čuovga šaddada buorrevuođa, vuoigatvuođa ja duohtavuođa šaddosiid.10 Isket guorahallat mii lea dohkálaš Hearrái.11 Allet ane searvevuođa seavdnjadasa šattohis daguide, muhto ráŋgot baicca daid albmosit.

Kjærlighet i koronaens tid

I søndagens tekst sier Jesus: «Den som ikke er med meg, er mot meg.» For meg handler dette lite om den form for blind lojalitet en leder kan finne på å kreve av sine undersåtter. En slik lojalitet som splitter felleskapene og gjør at vi ser på hverandre som fiender. Det er vel derfor det blir så viktig for Jesus å si en setning til: «Og den som ikke samler med meg, han sprer.» Vi utfordres med andre ord til å være på lag med det gode og til å stå sammen, ikke spre oss — særlig når livet føles utrygt.


Jeg tenker nettopp dette kan være nyttige og gode oppfordringer å ta med oss i dagene og ukene som kommer. Kan hende er det slik at de som har stor makt ikke vet alt om hva som venter oss. Uansett hvor flinke vi er hver for oss på å vaske hendene og å følge rådene vi får må vi leve med noe usikkerhet en tid fremover. Utfordringen til oss disse dagene er å være trygg nok i møte med det som gjør oss utrygge. Jesus lærer oss i dag at vondt ikke kan fordrive vondt, men at det som truer skal møtes med godhet og kjærlighet.

Jesus viser ved sitt eksempel at vi ikke trenger å forstå alt for å handle godt. Det er ikke hva vi ser, men hvordan vi ser den andre det kommer an på. Når vi vasker hendene nå er det mer av hensyn til fellesskapet enn den enkeltes helse. Kjærlighet har mange språk og uttrykksformer. I dag ligger det omsorg i hver håndvask. I dag står håndsprit og engangslommetørklær som symboler på sann kjærlighet. I dag skal vi møte andre med varme i blikket og hjelpe den urolige til å puste med magen.

Preken fra Tøyenkirka i Oslo 11. mars 2020, hele prekenen kan leses her

Del