2. søndag i påsketiden

2. søndag i påsketiden: PrekentekstJoh 21,1-14

Bokmål

1 Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til:2 Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der.3 Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting.
   4 Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han.5 «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de.6 «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått.7 Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen.8 De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen.
   9 Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne.10 «Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem.11 Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet.12 Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren.13 Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken.
   14 Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.

Nynorsk

1 Sidan openberra Jesus seg endå ein gong for læresveinane; det var ved Tiberiassjøen, og det gjekk slik til:2 Simon Peter, Tomas, som vart kalla Tvillingen, Natanael frå Kana i Galilea, Sebedeus-sønene og to andre av læresveinane hans var saman der.3 Simon Peter seier til dei andre: «Eg vil ut og fiska.» «Vi blir med deg, vi òg», sa dei. Så gjekk dei av stad og steig i båten, men den natta fekk dei ikkje noko.
   4 Då det tok til å lysna av dag, stod Jesus på stranda, men læresveinane visste ikkje at det var han.5 Jesus sa til dei: «Har de ikkje noko å eta, borna mine?» «Nei», svara dei.6 «Kast garnet på høgre sida av båten, så skal de få», sa han. Dei kasta garnet, og då greidde dei ikkje å dra det opp, så mykje fisk hadde dei fått.7 Den læresveinen som Jesus hadde kjær, sa til Peter: «Det er Herren.» Då Simon Peter høyrde at det var Herren, batt han kappa om seg – den hadde han teke av – og hoppa i sjøen.8 Dei andre læresveinane kom med båten og drog garnet med fisken etter seg. Dei var ikkje langt frå land, berre omkring to hundre alner.
   9 Då dei kom i land, fekk dei sjå eit bål der, og det låg fisk og brød på glørne.10 «Kom hit med noko av den fisken de fekk», sa Jesus til dei.11 Simon Peter gjekk då ut i båten og drog garnet på land. Det var fullt av store fiskar, eitt hundre og femtitre i alt. Men endå det var så mange, rivna ikkje garnet.12 Jesus sa til dei: «Kom og få mat!» Ingen av læresveinane våga å spørja han: «Kven er du?» Dei visste at det var Herren.13 Då gjekk Jesus fram, tok brødet og gav dei, og det same gjorde han med fisken.
   14 Dette var tredje gongen Jesus openberra seg for læresveinane etter at han hadde stått opp frå dei døde.

Nordsamisk

1 Das maŋŋil Jesus almmustuvai fas máhttájeddjiidasas Tiberiasjávrri gáttis. Dat dáhpáhuvai ná:2 Simon Peter, Tomas gii gohčoduvvui Jumežin, Natanael gii lei eret Kanas Galileas, Sebedeusa bártni guovttos ja guokte eará máhttájeaddji ledje doppe čoahkis.3 Simon Peter dajai earáide: “Mun vuolggán bivdit guliid.” Sii dadje: “Mii vuolgit duinna.” Sii manne fatnasii ja vulge bivdit, muhto dan ija sii eai fidnen maidege.
   4 Go šattai iđit, de Jesus čuoččui jávregáttis, muhto máhttájeaddjit eai dovdan su.5 Jesus jearai: “Mánážiiddán, leago dis mihkkege borramuššan?” Sii vástidedje: “Ii leat.”6 Jesus celkkii sidjiide: “Suhppejehket fierpmi fatnasa olgeš beallái, de fidnebehtet guoli.” Sii suhppejedje fierpmi, muhto dál sii eai nagodan oppa geassitge fierpmi, nu ollu ledjen fidnen guliid.7 De dat máhttájeaddji gean Jesus ráhkistii, dajai Peterii: “Dat lea Hearrá!” Go Simon Peter gulai ahte dat lei Hearrá, de son giesai iežas birra biktasa maid lei nuollan, ja njuikii jávrái.8 Eará máhttájeaddjit bohte fatnasiin ja gesse fierpmi man dievva ledje guolit; sii eai lean guhkkin eret gáttis, dušše sullii guoktečuođi állana.
   9 Go sii ledje boahtán gáddái, de sii oidne das guoli bassomin hilladola alde ja láibbi.10 Jesus celkkii sidjiide: “Buktet veahá dain guliin maid fidniidet.”11 Simon Peter manai fatnasii ja gesii fierpmi gáddái. Dan dievva ledje stuorra guolit, muhto vaikko guolit ledje ollu – oktiibuot čuođivihttalogigolbma – de fierbmi ii gaikánan.12 Jesus celkkii sidjiide: “Bohtet boradit.” Ii oktage máhttájeddjiin arvan jearrat sus: “Gii don leat?” danin go sii dihte ahte dat lei Hearrá.13 Jesus bođii, válddii láibbi ja attii sidjiide, ja son attii maiddái guoli.
   14 Dát lei goalmmát geardi go Jesus almmustuvai máhttájeddjiidasas maŋŋil go lei čuožžilan jábmiid luhtte.

1. lesetekstJes 43,10-13

Bokmål

10 Dere er mine vitner,
          sier Herren,
          og min tjener som jeg har utvalgt,
          for at dere skal kjenne meg og tro på meg
          og forstå at jeg er Han.
          Før meg er ingen gud blitt formet,
          og etter meg skal ingen komme.
          
   11 Jeg, jeg er Herren,
          det finnes ingen annen frelser enn jeg.
          
   12 Det er jeg som har fortalt
          og frelst og gjort det kjent,
          det finnes ingen fremmed blant dere.
          Dere er mine vitner, sier Herren.
          Jeg er Gud,
          
   13 helt fra dag ble til,
          jeg er Han.
          Ingen river ut av min hånd;
          det jeg gjør, kan ingen gjøre ugjort.
          
   

Nynorsk

10 De er mine vitne, seier Herren,
          og min tenar, som eg har valt ut,
          for at de skal kjenna meg og tru på meg
          og skjøna at eg er Han.
          Før meg har ingen gud vorte forma,
          og etter meg skal ingen koma.
          
   11 Eg, eg er Herren,
          det finst ingen annan frelsar enn eg.
          
   12 Det er eg som har fortalt
          og frelst og gjort det kjent,
          det finst ingen framand hos dykk.
          De er mine vitne, seier Herren.
          Eg er Gud,
          
   13 heilt frå dag vart til,
          eg er Han.
          Ingen kan riva ut av mi hand;
          det eg gjer, kan ingen gjera ugjort.
          
   

Nordsamisk

10 Muhto mu duođašteaddjit,
          cealká Hearrá, lehpet dii
          – Israel, don gean mun lean válljen
          iežan bálvaleaddjin –
          ja dii galgabehtet dovdat mu
          ja oskut munnje,
          ipmirdit ahte mun lean Ipmil.
          Mu ovdal ii leat leamaš ipmil,
          iige boađe mu maŋŋil.
          
   11 Mun, mun lean Hearrá,
          earret mu ii leat beasti.
          
   12 Mun lean sárdnon,
          mun lean beastán,
          mun lean almmuhan didjiide
          iežan dáhtu,
          mun ieš, ii oktage amas ipmil.
          Dii lehpet mu duođašteaddjit,
          cealká Hearrá.
          Mun lean Ipmil,
          
   13 ja maiddái boahtteáiggis
          mun lean seammá.
          Ii oktage sáhte gaikkihit maidege
          mu gieđas.
          Gii sáhttá dahkat duššin mu daguid?
          
   

2. lesetekst1 Kor 15,12-21

Bokmål

12 Men når det blir forkynt at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde?13 For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp.14 Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.15 Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp.16 For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp.17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.18 Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus.19 Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
   20 Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.21 Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.

Nynorsk

12 Men når det blir forkynt at Kristus har stått opp frå dei døde, korleis kan då somme av dykk seia at det ikkje finst noka oppstode frå dei døde?13 For er det inga oppstode frå dei døde, så har heller ikkje Kristus stått opp.14 Men har ikkje Kristus stått opp, er bodskapen vår tom, og tom er òg trua dykkar.15 Då står vi som falske vitne om Gud. For då har vi vitna imot Gud når vi seier at han har reist Kristus opp, noko han ikkje har gjort dersom døde ikkje står opp.16 For står ikkje døde opp, så har heller ikkje Kristus stått opp.17 Men har ikkje Kristus stått opp, då er trua dykkar meiningslaus, og de er enno i syndene dykkar.18 Då er òg dei fortapte som har sovna inn i Kristus.19 Har vi berre for dette livet sett vårt håp til Kristus, då er vi ynkelegare enn alle menneske.
   20 Men no er Kristus oppstaden frå dei døde. Han er førstegrøda av dei som har sovna inn.21 Fordi døden er komen ved eit menneske, så er òg oppstoda av dei døde komen ved eit menneske.

Nordsamisk

12 Muhto jos sárdniduvvo ahte Kristus lea čuožžilan jábmiid luhtte, de mo dalle muhtumat dis sáhttet dadjat ahte ii leat mihkkege jábmiid bajásčuožžilemiid?13 Jos ii leat čuožžileapmi jábmiid luhtte, de ii Kristusge leat čuožžilan.14 Muhto jos Kristus ii leat čuožžilan, de min sárdni lea dušši, ja dušši lea maiddái din osku.15 Dalle mii leat duođaštan vearrut Ipmila birra, go leat čuoččuhan ahte son čuoččáldahtii Kristusa – maid son ii leat dahkan, jos juo jábmit eai čuoččáldahttojuvvo.16 Jos jábmit eai čuoččáldahttojuvvo, de dalle ii Kristusge leat čuoččáldahttojuvvon.17 Muhto jos Kristus ii leat čuoččáldahttojuvvon, de dalle din osku lea dušši, ja dii eallibehtet ain suttus.18 Ja dalle datge geat leat jápmán oskkus Kristusii, leat šaddan gáđohussii.19 Jos mii leat bidjan doaivvu Kristusii dušše dán eallima áigái, de mii leat buot olbmuin vártnuhepmosat.
   20 Muhto dál Kristus lea čuožžilan jábmiid luhtte, vuosttamužžan dain geat leat jápmán.21 Go jápmin bođii olbmo bokte, de maiddái jábmiid bajásčuožžileapmi boahtá olbmo bokte.

Folk i krise fortsetter å fiske

Hvordan klare å leve i nuet, når verden har blitt som den er?

Å være tilstede i kroppen, i livet?

Å fange og puste inn øyeblikket, når vi egentlig bare lengter til dette er over?

Sammen, men hver for oss, kan vi drømme om å møtes på stranda, der Jesus engang ropte «Kom og få mat!»

I evangeliet hører vi om at Jesus døde.

Disiplene, mange av dem fiskere, hadde trodd på han.

Han skulle redde dem og verden.

Så ble han tatt til fange og torturert.

De forrådte og fornektet. De utleverte han til døden og dro sverd i panikk.

Ved korset var det for det meste kvinner, og noen andre måtte bære Jesu kropp og begrave den døde.

Etter oppstandelsen viste han seg først for Maria Magdalena.

De dro på fisketur, disiplene, som om ingenting hadde hendt.

Hverdagen vendte raskt tilbake, dialogen er så enkel: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med.»

Her, i evangeliets siste kapittel, forstår vi hva det betyr at Gud ble menneske og tok bolig i blant oss (Joh 1,14). Det helt vanlige og det helt hellige flettes sammen, der, på en strand, ved et bål. Mat og måltid. Fellesskap. Fisk og brød på glørne. Og det er da de kjenner han igjen, Mesteren, som roper på dem som en mor som kaller inn en stor ungeflokk: «Kom og få mat!» Hverdagsdialogen forvandler øyeblikket til et hellig måltid med den oppstandne som grill-mester. De forstår hvem han er, han som hjelper dem å fange fisk og som lager mat til dem. Som har stått opp fra de døde.

Det å dra på fisketur viste seg som god krisehåndtering. Livet må gå videre, også for dem som har mistet sin beste venn. Fra intet dukker Jesus selv opp. Helt nær og helt tilstede. Drømmen blir til virkelighet der på stranda. Midt i hverdagen og alt det vonde bryter lyset og fellesskapet frem. Jeg drar ut og fisker. Vi blir også med. Kom og få mat!

Del