2. søndag i åpenbaringstiden

2. søndag i åpenbaringstiden: PrekentekstMatt 3,13-17

Bokmål

13 Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham.14 Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?»15 Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje.16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due.17 Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

Nynorsk

13 Då kom Jesus frå Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døypt av han.14 Men Johannes ville hindra han og sa: «Eg treng dåp av deg, og så kjem du til meg?»15 Jesus svara: «Lat det no skje! Dette må vi gjera for å oppfylla all rettferd.» Då gjorde Johannes som Jesus ville.16 Med det same Jesus var døypt, steig han opp av vatnet. Og sjå, himmelen opna seg, og han såg Guds Ande koma dalande ned over seg som ei due.17 Og det lydde ei røyst frå himmelen: «Dette er Son min, han som eg elskar, i han har eg mi glede.»

Nordsamisk

13 Dalle Jesus bođii Galileas Jordangáddái, vai Johannes gásttašivččii su.14 Muhto Johannes gilddii su ja dajai: “Mun dárbbašan ahte don gásttašat mu, ja don boađát mu lusa.”15 Muhto Jesus vástidii sutnje: “Mieđit dal dán! Dan láhkái moai ollašuhtte buot vanhurskkisvuođa.” Dalle Johannes mieđihii dan sutnje.16 Go Jesus lei gásttašuvvon, de son čuožžilii čázis. Dalle albmi rahpasii, ja Jesus oinnii Ipmila Vuoiŋŋa boahtimin vuolás duvvá hámis ja luoitádeamen iežas badjelii.17 Ja almmis gullui jietna: “Dát lea mu ráhkis Bárdni, su mun lean válljen.”

1. lesetekstJes 42,1-6

Bokmål

1 Se, min tjener, som jeg støtter,
          min utvalgte, i ham har jeg min glede.
          Jeg har lagt min Ånd på ham,
          han skal føre retten ut til folkeslagene.
          
   2 Han skriker ikke og roper ikke,
          hans røst høres ikke i gatene.
          
   3 Han bryter ikke et knekket siv
          og slukker ikke en rykende veke.
          Med troskap skal han føre retten ut.
          
   4 Han skal ikke slukne og ikke knekkes
          før han har satt retten igjennom på jorden.
          Fjerne kyster venter på hans lov.
          
   5 Så sier Gud Herren,
          som skapte himmelen og spente den ut,
          som bredte ut jorden og alt som spirer der,
          som gir pust til folket på jorden
          og ånd til dem som ferdes der:
          
   6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd
          og grepet din hånd.
          Jeg har formet deg
          og gjort deg til en pakt for folket,
          til et lys for folkeslagene
          
   

Nynorsk

1 Sjå, min tenar, som eg støttar,
          min utvalde, i han har eg mi glede!
          Eg har lagt min Ande på han,
          han skal føra retten ut til folkeslaga.
          
   2 Han skrik ikkje og ropar ikkje,
          røysta hans høyrest ikkje i gatene.
          
   3 Han bryt ikkje eit knekt siv
          og sløkkjer ikkje ein rykande veike.
          Med truskap skal han føra retten ut.
          
   4 Han skal ikkje slokna og ikkje bli knekt
          før han har sett retten igjennom på jorda.
          Fjerne kystar ventar på hans lov.
          
   5 Så seier Gud Herren,
          som skapte himmelen og spente han ut,
          som breidde ut jorda og alt som spirer der,
          som gjev pust til folket på jorda
          og ånd til dei som ferdast der:
          
   6 Eg, Herren, har kalla deg i rettferd
          og gripe handa di.
          Eg har forma deg
          og gjort deg til ei pakt for folket,
          til eit lys for folkeslaga,
          
   

Nordsamisk

1 Geahča, mu bálvaleaddji
          gean mun doarjalan,
          mu válljen olmmái
          gean mun ráhkistan.
          Mun lean diktán iežan vuoiŋŋa
          boahtit su badjelii,
          son buktá vuoigatvuođa álbmogiidda.
          
   2 Ii son čuorvvo iige huikke,
          ii su jietna gullo gáhtain.
          
   3 Doddjon hoašša son ii cuvke,
          borggisteaddji veaikka son ii čáskat.
          Oskkáldasat son buktá vuoigatvuođa.
          
   4 Ii son váibba
          iige su fápmu doddjojuvvo,
          muhto son ásaha eatnamii vuoigatvuođa.
          Gáiddus eatnamat
          áibbašit su oahpahusa.
          
   5 Ná cealká Ipmil, Hearrá,
          son gii sivdnidii almmi ja lebbii dan,
          gii hábmii eatnama
          ja buot mii das šaddá,
          gii attii eallinvuoiŋŋa buot dasa
          mii vádjola eatnama alde:
          
   6 Mun, Hearrá, lean oskkáldasvuođastan
          rávkan du.
          Mun válddán du gihtii ja várjalan du.
          Du bokte mun dagan lihtu iežan álbmogiin
          čuovgan eará álbmogiidda.
          
   

2. lesetekstApg 18,24-19,7

Bokmål

24 Til Efesos kom nå en jøde ved navn Apollos, han stammet fra Aleksandria. Han hadde ordet i sin makt og var godt kjent i skriftene.25 Apollos hadde fått undervisning om Herrens vei. Han forkynte med stor glød og underviste grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes-dåpen.26 Han begynte å tale fritt og åpent i synagogen, og der fikk Priskilla og Akvilas høre ham. De tok seg av ham og ga ham enda grundigere kjennskap til Guds vei.27 Da han ønsket å reise til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de måtte ta imot ham. Han kom dit og ble ved Guds nåde til stor hjelp for dem som hadde kommet til tro.28 For han satte jødene ettertrykkelig på plass når han i åpent ordskifte beviste ut fra skriftene at Jesus var Messias.

1 Mens Apollos var i Korint, reiste Paulus gjennom innlandet og kom til Efesos. Der møtte han noen disipler2 og spurte dem: «Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til tro?» De svarte: «Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.»3 «Hva slags dåp er dere døpt med da?» spurte han. «Johannes-dåpen», svarte de.4 Da sa Paulus: «Johannes døpte med en dåp til omvendelse. Han sa til folket at de skulle tro på ham som kom etter ham, det er Jesus.»5 Etter å ha hørt dette lot de seg døpe til Herren Jesu navn.6 Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem. De talte i tunger, og de talte profetisk.7 Det var omkring tolv menn i alt.
   

Nynorsk

24 Ein jøde som heitte Apollos, og som ætta frå Aleksandria, kom no til Efesos. Han hadde ordet i si makt og var vel kjend i skriftene.25 Apollos hadde fått opplæring om Herrens veg. Han forkynte med stor glød og underviste nøye om Jesus, endå han berre kjende Johannes-dåpen.26 Han tok til å tala med frimod i synagogen. Der fekk Priskilla og Akvilas høyra han. Dei tok seg av han og gav han grundigare kjennskap til Guds veg.27 Sidan ønskte han å fara over til Akaia, og brørne oppmuntra han til det. Dei skreiv til læresveinane der at dei måtte ta vel imot han. Då han kom dit, vart han ved Guds nåde til stor hjelp for dei som hadde kome til tru.28 For med stor kraft sette han jødane på plass når han i ope ordskifte viste ut frå skriftene at Jesus var Messias.

1 Medan Apollos var i Korint, drog Paulus gjennom innlandet og kom til Efesos. Der møtte han nokre læresveinar2 og spurde dei: «Fekk de Den heilage ande då de kom til tru?» Dei svara: «Vi har ikkje eingong høyrt at det er nokon Heilag Ande.»3 «Kva dåp vart de då døypte med?» spurde han. «Med Johannes-dåpen», svara dei.4 Då sa Paulus: «Johannes døypte med ein dåp til omvending. Han sa til folket at dei skulle tru på den som kom etter han, det er Jesus.»5 Då dei høyrde det, lét dei seg døypa til Herren Jesu namn.6 Og då Paulus la hendene på dei, kom Den heilage ande over dei. Dei tala i tunger, og dei tala profetisk.7 Det var om lag tolv menn i alt.
   

Nordsamisk

24 Efesosii bođii Apollos, juvddálaš gii lei riegádan Aleksandrias; son lei čeahppi sárdnut ja dovddai bures čállagiid.25 Sutnje lei oahpahuvvon Hearrá geaidnu, ja buolli movttain son sárdnidii ja oahpahii dárkilit Jesusa birra, muhto son dovddai dušše Johannesa gástta.26 Apollos riemai roahkkadit sárdnut synagogas. Go Priskilla ja Akvila gulaiga su sárdnideamen, de soai válddiiga su lusaska ja čilgiiga sutnje Ipmila Geainnu dárkileappot.27 Go Apollos de dáhtui vuolgit Akaiai, de vieljat čálle máhttájeddjiide ja nevvo sin váldit su vuostá bures. Go son bođii Akaiai, de Ipmila árpmus son šattai ollu ávkin daidda geat osko.28 Fámolaččat son buohkaid gullut biđii juvddálaččain ja čájehii čállagiin ahte Jesus lea Messias.

1 Dan botta go Apollos lei Korintas, de Paulus vádjolii siseatnamiid čađa ja bođii Efesosii. Doppe son deaivvai soames máhttájeddjiid2 ja jearai sis: “Oaččuidetgo dii Bassi Vuoiŋŋa dalle go oskkuidet?” Sii vástidedje: “Eat mii leat oppa gullange ahte lea Bassi Vuoigŋa.”3 Paulus jearai: “Mainna gásttain dii dasto lehpet gásttašuvvon?” Sii vástidedje: “Johannesa gásttain.”4 De Paulus celkkii: “Johannes gásttašii jorgaleami gásttain ja ávžžuhii olbmuid oskut sutnje guhte boahtá su maŋŋil, ja dat lea Jesus.”5 Go sii gulle dán, de gásttašuvvojedje Hearrá Jesusa nammii.6 Ja go Paulus bijai gieđaid sin ala, de Bassi Vuoigŋa bođii sidjiide, ja sii sárdnugohte gielaiguin ja profehtastalle.7 Sii ledje oktiibuot guoktenuppelohkái olbmá.
   

Det som ikke er så åpenbart

Det åpenbare er i dagligtalen det vi gjerne forbinder med noe selvfølgelig, udiskutabelt og logisk.

Da Jesus kom til jorda var det mye han sa og gjorde som slett ikke var så åpenbart i en slik betydning av ordet. Han svarte absolutt ikke alltid til folks forventninger.

Han omga seg med dem som få andre ville ha med å gjøre, inkluderte, tok tjenerens oppgaver, snudde ting på hodet, som i denne søndagens tekst der Johannes lot seg forvirre over roller som ble byttet om.

Da folk trodde de hadde forstått, åpnet han nye perspektiv.

Da folk trodde de hadde skjønt hvem han var, viste han dem noe annet.

Vi liker jo ofte best å ha kontroll, og det blir ikke nødvendigvis lettere med årene å bevare den åpne, nysgjerrige og sårbare livsanskuelsen. Den som kan sette oss i stand til å forlate trygge posisjoner og forstå på nye måter.

Da Jesus utfordret forventninger og forståelseshorisonter ble noen begeistret og andre forarget.

Tiden vi nå er inne i kalles åpenbaringstiden. Det er en tid for å åpne blikket, se mer, forstå mer.

Å forstå det åpenbare er jo ingen kunst, men tenk om denne tiden kunne by på muligheter for noen åpenbaringer av det som ikke er så åpenbart for oss.

Slik at vi kan se med nye øyne og fornyede hjerter, både troen, livet og menneskene rundt oss.

Fortsatt godt nytt år, og god åpenbaringstid!

Del