Foto: Albrecht Fietz, www.pixabay.com

17. søndag i treeinighetstiden

17. søndag i treeinighetstiden: PrekentekstJoh 11,17-29

Bokmål

17 Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven.18 Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen,19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren.20 Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme.21 Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død.22 Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.»23 «Din bror skal stå opp», sier Jesus.24 «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta.25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»27 «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»
   28 Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.»29 Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham.

Nynorsk

17 Då Jesus kom fram, fekk han vita at Lasarus alt hadde lege fire dagar i grava.18 Betania ligg ikkje langt frå Jerusalem, berre femten stadiar om lag,19 og mange jødar var komne til Marta og Maria og ville trøysta dei i sorga over broren.20 Så snart Marta fekk høyra at Jesus kom, gjekk ho og møtte han, men Maria vart sitjande heime.21 Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vore her, så hadde ikkje bror min døydd.22 Men no òg veit eg at alt det du bed Gud om, vil han gje deg.»23 «Bror din skal stå opp att», seier Jesus.24 «Eg veit at han skal stå opp att når alle står opp på den siste dagen», svara Marta.25 Då sa Jesus til henne: «Eg er oppstoda og livet. Den som trur på meg, skal leva om han så døyr.26 Og kvar den som lever og trur på meg, skal i all æve ikkje døy. Trur du det?»27 «Ja, Herre», seier ho, «eg trur at du er Messias, Guds Son, han som skal koma til verda.»
   28 Då ho hadde sagt dette, gjekk ho og kalla i løynd på Maria, syster si, og sa til henne: «Meisteren er her og spør etter deg.»29 Då Maria høyrde det, reiste ho seg straks og gjekk ut til han.

Nordsamisk

17 Go Jesus ollii dohko, de son gulai ahte Lasarus lei hávddis juo njealját beaivvi.18 Betania lei Jerusalema lahka, sullii vihttanuppelohkái stadia das eret,19 ja ollu juvddálaččat ledje boahtán jeđđet Marta guoktá Mariain sudno vielja jápmima geažil.20 Go Marta gulai ahte Jesus boahtá, de son vulggii su ovddal. Maria bázii ruoktot.21 Marta dajai Jesusii: “Hearrá, jos don livččet leamaš dáppe, de mu viellja ii livčče jápmán.22 Muhto almmatge mun dieđán ahte maid ihkinassii don ánut Ipmilis, de dan son addá dutnje.”23 Jesus celkkii: “Du viellja čuožžila jábmiid luhtte.”24 Marta vástidii: “Mun dieđán ahte son čuožžila maŋimuš beaivvi, bajásčuožžileamis.”25 Dalle Jesus celkkii sutnje: “Mun lean bajásčuožžileapmi ja eallin; gii osku munnje, dat oažžu eallit vaikko vel jápmáge,26 iige oktage gii eallá ja osku munnje, goassege jáme. Oskkutgo dan?”27 “De oskkun, Hearrá”, Marta vástidii, “mun oskkun ahte don leat Messias, Ipmila Bárdni, guhte galggai boahtit máilbmái.”
   28 Go Marta lei dan dadjan, de son manai ruoktot, rávkkai oappás Maria ja dajai sutnje guovttá gaskan: “Oahpaheaddji lea dáppe ja rávká du.”29 Go Maria dan gulai, de son čuožžilii dallánaga ja vulggii Jesusa lusa.

1. lesetekstJob 19,21-27

Bokmål

21 Spar meg, ja, spar meg, mine venner!
          For Guds hånd har rørt ved meg.
          
   22 Hvorfor jager dere meg slik også Gud gjør?
          Blir dere aldri mette av mitt kjøtt?
          
   23 Om bare mine ord ble skrevet ned,
          om de ble ført inn i en bokrull,
          
   24 formet med griffel av jern og med bly,
          risset i stein for alltid!
          
   25 Jeg vet at min gjenløser lever.
          Som den siste skal han stå fram i støvet.
          
   26 Når huden er revet av meg og kjøttet er borte,
          skal jeg se Gud.
          
   27 Mine øyne ser,
          det er jeg som får se ham,
          ikke en fremmed.
          Mitt indre fortæres av lengsel!
          
   

Nynorsk

21 Spar meg, ja, spar meg, vener!
          For Guds hand har rørt ved meg.
          
   22 Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer?
          Blir de aldri mette av mitt kjøt?
          
   23 Om berre mine ord vart skrivne ned,
          om dei vart innførte i ein bokrull,
          
   24 forma med griffel av jern og med bly,
          rissa i stein for alltid!
          
   25 Eg veit at min utløysar lever.
          Som den siste skal han stå fram i støvet.
          
   26 Når huda er riven av meg og kjøtet er borte,
          skal eg sjå Gud.
          
   27 Mine auge ser,
          det er eg som får sjå han,
          ikkje ein framand.
          Mitt indre fortærest av lengsel!
          
   

Nordsamisk

21 Árkkálmastet mu, árkkálmastet,
          dii geat lehpet mu ustibat,
          dasgo Ipmila giehta lea guoskkahan mu.
          
   22 Manne dii doarrádallabehtet mu,
          dego Ipmil,
          ehpetge gallán mu oaččis?
          
   23 Vare mu sánit čállojuvvošedje muitui,
          vare dat sárgojuvvošedje čálusin,
          
   24 vare dat gohppojuvvošedje báktái
          agibeaivái ruovderiffaliin ja lajuin!
          
   25 Mun dieđán ahte mu lonisteaddji eallá,
          ja loahpas son boahtá eatnama ala.
          
   26 Go mu liiki lea duššan
          ja mu oažži nohkan,
          de mun beasan oaidnit Ipmila,
          
   27 mun beasan geahččat su
          iežan čalmmiiguin:
          Son ii leat munnje vieris.
          Ohcaleapmi loaktá mu siskkildasa!
          
   

2. lesetekst2 Tim 1,7-12

Bokmål

7 For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.8 Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre og heller ikke over meg som er fange for hans skyld, men bær lidelsene for evangeliet, du også, i den kraft Gud gir.
          
   9 Han har frelst oss
          og kalt oss med et hellig kall,
          ikke på grunn av våre gjerninger,
          men etter sin egen vilje og nåde,
          som er gitt oss i Kristus Jesus
          fra evighet av,
          
   10 og som nå er blitt åpenbart
          ved at vår frelser Kristus Jesus kom til jord.
          Han har gjort ende på døden
          og ført liv og udødelighet
          fram i lyset ved evangeliet.
11 For dette er jeg satt til herold, apostel og lærer.12 Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer.
   

Nynorsk

7 For Gud gav oss ikkje ei ånd som gjer motlaus; vi fekk Anden som gjev kraft, kjærleik og visdom.8 Du skal ikkje skamma deg over vitnemålet om vår Herre og heller ikkje over meg som er fange for hans skuld, men ber lidingane for evangeliet, du òg, i den kraft som Gud gjev.
          
   9 Han har frelst oss
          og kalla oss med eit heilagt kall,
          ikkje på grunn av gjerningane våre,
          men etter sin eigen vilje og nåde,
          den som er gjeven oss i Kristus Jesus
          frå evige tider,
          
   10 og som no har vorte openberra
          då vår frelsar Kristus Jesus kom til jord.
          Han har gjort ende på døden
          og ført udødeleg liv
          fram i lyset ved evangeliet.
11 For det er eg sett til herold, apostel og lærar.12 Difor er det eg lid, men eg skammar meg ikkje, for eg veit kven eg trur på. Eg er sikker på at han har makt til å ta vare på det som er tiltrudd meg, heilt til dagen kjem.
   

Nordsamisk

7 Ipmilhan ii leat addán midjiide balešvuođa vuoiŋŋa, muhto fámu, ráhkisvuođa ja jierbmáivuođa vuoiŋŋa.8 Ale nappo heahpanatta addimis duođaštusa Hearrásteamet alege mus gii su dihte lean fáŋgan, muhto gillá muinna baháid evangeliuma ovdii dainna fámuin maid Ipmil addá.9 Son lea beastán min ja rávkan min bassi rávkojumiin, ii daguideamet dihte, muhto iežas áigumuša ja árpmu mielde maid son ovdal agálaš áiggiid attii midjiide Kristus Jesusis,10 ja mii dál lea boahtán albmosii go min Beasti Kristus Jesus lea almmustuvvan. Son lea duššadan jápmima ja buktán eallima ja nohkameahttunvuođa čuovgasii evangeliuma bokte.11 Dan sárdnideaddjin, apostalin ja oahpaheaddjin mun lean biddjojuvvon.12 Dan dihte mun ferten gillát buot dáid. In mun dattetge heahpanatta, danne go mun dieđán geasa oskkun, ja mun lean vissis dasa ahte sus lea fápmu várjalit dan mii munnje lea oskkilduvvon, gitta dan beaivvi rádjái go son boahtá.
   

Aldri alene, verken i liv eller død

Fortellingene i Bibelen om helbredelse og om Lasarus som etter fire dager i graven ble vekket til live, gir meg mer uro enn trøst. Det handler om at jeg som sykehusprest har møtt mange mennesker som har forventning om at helbredelse skal skje på samme måte i dag. De ber og ber om forbønn, men ingenting skjer, skuffet sitter de igjen med opplevelsen av at Gud verken ser eller hører dem.

Vi kan be og skrike, tro og trygle, det hjelper ikke, det skjer ikke det som skjedde i denne fortellingen. Heller ikke blir blinde seende, og barn og voksne dør av sykdom og ulykker. Ingen har opplevd at de har stått ved en grav hvor den døde ble vekket til live igjen.

Allikevel må vi aldri slutte å vende oss til Gud i bønn, lys må tennes og bønnerop høres. Det gir mennesker trøst, mot og håp, og hjelper oss til å holde ut. Å tro seg hørt og sett hjelper, og vise hverandre støtte og kjærlighet gjennom lystenning og bønn betyr så uendelig mye.

Guds løfter står fast, men de handler ikke om helbredelse eller fravær av smerte og lidelse. Løftet er at vi aldri er alene og forlatt. Gud er hos oss når vi lider og sørger, og når vi skal dø sier Jesus: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør, og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.»

Det er vår tro og vårt håp: Vi er aldri alene, verken i liv eller død, Gud er hos oss og lyser til vi finner veien hjem.

Del