Palmesøndag

Palmesøndag: PrekentekstJoh 12,1-13

Bokmål

1 Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde.2 Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham.3 Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften.4 Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham:5 «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»6 Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den.7 Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves.8 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
   9 Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde.10 Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også.11 For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus.12 Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem.13 Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
           Hosianna!
           Velsignet er han som kommer
           i Herrens navn,
           Israels konge!

Nynorsk

1 Seks dagar før påske kom Jesus til Betania, der Lasarus budde, han som Jesus hadde vekt opp frå dei døde.2 Der heldt dei eit festmåltid for han. Marta var tenar, og Lasarus var ein av dei som låg til bords med han.3 Då tok Maria eit pund ekte, dyr nardussalve og salva Jesu føter og tørka dei med håret sitt. Heile huset vart fylt av angen.4 Då sa Judas Iskariot, ein av læresveinane, han som sidan sveik Jesus:5 «Kvifor vart ikkje denne salven seld for tre hundre denarar og pengane gjevne til dei fattige?»6 Dette sa han ikkje fordi han hadde omsorg for dei fattige, men fordi han var ein tjuv. Det var han som hadde ansvaret for pengekassa, og han tok av det som vart lagt der.7 Men Jesus sa: «Lat henne vera! Ho har gøymt salven til gravferdsdagen min.8 Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid.»
   9 Den store mengda av jødar som var samla, fekk no vita at Jesus var i Betania. Og dei kom dit, ikkje berre for Jesu skuld, men òg for å sjå Lasarus, som han hadde vekt opp frå dei døde.10 Då la overprestane planar om å drepa Lasarus òg,11 for mange av jødane drog dit for hans skuld og kom til tru på Jesus.12 Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem.13 Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa:
           Hosianna!
           Velsigna er han som kjem
           i Herrens namn,
           Israels konge!

Nordsamisk

1 Guhtta beaivvi ovdal beassážiid Jesus bođii Betaniai gos Lasarus orui, son gean Jesus lei bajásčuoččáldahttán jápmimis.2 Doppe dollojuvvojedje sutnje guossemállásat. Mártá lágidii daid, ja Lasarus lei okta dain geat ledje beavddi guoras.3 Márjá buvttii butti buhtes, divrras nardusvuoidasa, vuoiddai Jesusa julggiid dainna ja sihkui daid vuovttaidisguin. Viessu dievai njálggahájain.4 Dalle dajai Judas Iskariot, okta máhttájeddjiin, son gii maŋŋil behtii Jesusa:5 «Manne dát vuoiddas ii vuvdojuvvon golmma čuođi denarii nu ahte livččii sáhttán addit ruđaid gefiide?»6 Dán son ii dadjan danne go son anii fuola gefiin, muhto danne go son lei suola. Sin oktasaš ruhtabursa lei su duohken, ja son lávii váldit das mii dohko biddjojuvvui.7 Muhto Jesus celkkii: «Diktet su ráfis! Son lea vurken vuoidasa mu hávdádanbeaivái.8 Geafit gal leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte.»
   9 Ollu juvddálaččat ožžo diehtit ahte Jesus lei Betanias ja sii bohte dohko. Eai sii boahtán dušše su dihtii, muhto oaidnin dihtii Lasarusa ge, gean son lei bajásčuoččáldahttán jábmiid luhtte.10 Dalle bajitbáhpat lihtodišgohte goddit Lasarusa ge,11 dasgo su dihtii ollu juvddálaččat manne dohko ja oskugohte Jesusii.
   12 Beaivvi maŋŋil gulai stuora olmmošjoavku, mii lei boahtán beassášbasiide, ahte Jesus lei boahtimin Jerusalemii.13 Dalle sii válde pálbmaovssiid ja manne su ovddal, ja sii čurvo:
        Hosianna!
        Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii,
        son guhte lea Israela gonagas!
   

1. lesetekstSak 9,9-10

Bokmål

9 Bryt ut i jubel, datter Sion!
          Rop av glede, datter Jerusalem!
          Se, din konge kommer til deg,
          rettferdig og rik på seier,
          fattig er han og rir på et esel,
          på en eselfole.
          
   10 Jeg skal gjøre ende på vognene i Efraim
          og hestene i Jerusalem,
          krigsbuen skal brytes i stykker.
          Han skal forkynne fred for folkeslagene,
          hans velde skal nå fra hav til hav,
          fra Storelven til jordens ender.
          
   

Nynorsk

9 Bryt ut i jubel, dotter Sion!
          Rop av glede, dotter Jerusalem!
          Sjå, kongen din kjem til deg,
          rettferdig og rik på siger,
          fattig er han og rid på eit esel,
          på ein eselfole.
          
   10 Eg vil rydda ut vognene i Efraim
          og hestane i Jerusalem,
          stridsbogen skal brytast sund.
          Han skal tala fred for folkeslaga,
          hans velde skal nå frå hav til hav,
          frå Storelva til endane av jorda.
          
   

Nordsamisk

9 Čuorvvo ilus,
          nieida Sion,
          ávvut sakka, nieida Jerusalem!
          Geahča, du gonagas boahtá.
          Son lea vanhurskkis
          ja buktá bestojumi,
          son lea vuollegaš, son riide áseniin,
          nuorra ásenoriin.
          
   10 Son duššada
          soahtevovnnaid Efraimis
          ja heasttaid Jerusalemis,
          son doadjá soahtedávggiid.
          Son gulaha álbmogiidda ráfi,
          su váldi ollá mearas merrii,
          Eufrata rájes
          gitta máilmmi ravddaid rádjái.
          
   

2. lesetekstFil 2,5-11

Bokmål

5 La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!
          
   6 Han var i Guds skikkelse
          og så det ikke som et rov
            å være Gud lik,
          
   7 men ga avkall på sitt eget,
          tok på seg tjenerskikkelse
            og ble mennesker lik.
        
          Da han sto fram som menneske,
          
   8 fornedret han seg selv
            og ble lydig til døden, ja, døden på korset.
          
   9 Derfor har også Gud
          opphøyd ham til det høyeste
            og gitt ham navnet over alle navn.
          
   10 I Jesu navn skal derfor
          hvert kne bøye seg,
            i himmelen, på jorden og under jorden,
          
   11 og hver tunge skal bekjenne
          at Jesus Kristus er Herre,
            til Gud Faders ære!
        

Nynorsk

5 Lat det same sinnelaget vera i dykk som òg var i Kristus Jesus!
          
   6 Han var i Guds skapnad
          og såg det ikkje som eit rov
            å vera Gud lik,
          
   7 men gav avkall på sitt eige,
          tok ein tenars skapnad
            og vart menneske lik.
        
          Då han stod fram som menneske,
          
   8 fornedra han seg sjølv
            og vart lydig til døden, ja, døden på krossen.
          
   9 Difor har òg Gud
          opphøgd han til det høgste
            og gjeve han namnet over alle namn.
          
   10 I Jesu namn skal difor
          kvart kne bøya seg,
            i himmelen, på jorda og under jorda,
          
   11 og kvar tunge vedkjenna
          at Jesus Kristus er Herre,
            til Gud Faders ære!
        

Nordsamisk

5 Čájehehket seammá miellalági go Kristus Jesusis lei!
   6 Son lei Ipmila hápmásaš,
        muhto ii atnán sálašin
        leat Ipmila láhkásaš.
   7 Son luobai buot das mii sus lei,
        válddii šláva hámi
        ja šattai olbmuid láhkásažžan.
        Son elii nugo olmmoš olbmuid gaskkas;
   8 son vuolidii iežas
        ja lei gulolaš jápmima rádjái,
        velá ruossa jápmima rádjái.
   9 Dan dihtii lea Ipmil bajidan su allagii
        ja addán sutnje nama buot namaid badjel,
   10 vai juohke čibbi sodjalahttošii Jesusa nammii,
        almmis, eatnama alde ja eatnama vuolde,
   11 ja juohke njuovčča dovddastivččii ahte
        Jesus Kristus lea Hearrá, Ipmil Áhččái gudnin!
   

En velduftende salve som vi alle kan kjenne lukten av

Det var litt av en fest i Betania hjemme hos Marta, Maria og Lasarus denne lørdagen. Lasarus var slett ikke død. Jesus hadde med sorgens kraft ropt Lasarus ut av graven. Denne kvelden var Jesus tilbake i Betania på veien til påskehøytiden i Jerusalem. Marta organiserte feiringen som et livets festmåltid.

Midt i feiringen begynner Maria å smøre Jesu føtter med den kostbare salven familien hadde spart til de døde og som var ment for Lasarus. Etterpå tørket Maria salven vekk fra Jesu føtter med håret sitt. Da steg lukten av dødens salve fra Jesu kropp slik at alle i rommet fikk kjenne hvor godt den luktet.

Fra Betania gikk Jesus sammen med vennene til Jerusalem. Dagene i Jerusalem begynner med at folket heier Jesus frem med kamprop og den nasjonale frigjøringsbevegelsens symbol – palmeblader. De håpet at Jesus ville frigjøre hele folket fra okkupasjonens dødsgrep.

Betania-hendelsene forteller at palmesøndagen ikke innleder en nasjonal frigjøringskrig, men alle menneskers frigjøring fra dødens jerngrep. Når Jesus sier at de fattige alltid er hos oss, er det et løfte om at Jesus etter sin død vil gjeste oss i vår sårbarhet og fattigdom, og i den sultne, tørste, fengslede, fremmede og syke.

Nærest er Jesus når vi minnes ham og lar ham dele sin kropp med oss i livets festmåltidet med brød og vin som feires for alle slags folk over hele verden.

Da kan vi smake duften av Marias kostbare salve fra Jesu kropp, 2000 år senere. Da kan også vi vifte med frihets palmeblader. God palmesøndag!

Del