Julaften

Julaften: PrekentekstLuk 2,1-20

Bokmål

1 Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.2 Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.3 Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
4 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,5 for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.9 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel.10 Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket:11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

14 «Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!»
15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.»16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet.18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.19 Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.20 Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Nynorsk

1 I dei dagane lét keisar Augustus lysa ut at det skulle takast manntal over heile verda.2 Dette var første gongen dei tok manntal, og det hende medan Kvirinius var landshovding i Syria.3 Då fór alle heim, kvar til sin by, og skulle skriva seg i manntalet.
4 Også Josef drog då frå byen Nasaret i Galilea og opp til Judea, til Davidsbyen, som heiter Betlehem, for han høyrde til Davids hus og ætt5 og skulle skriva seg der saman med Maria, som var lova bort til han. Ho venta då barn.6 Og medan dei var der, kom tida då ho skulle føda,7 og ho fekk son sin, den førstefødde. Ho sveipte han og la han i ei krubbe, for det var ikkje husrom for dei.
8 Det var nokre gjetarar der i området som var ute på marka og heldt vakt over flokken sin om natta.9 Med eitt stod ein Herrens engel framfor dei, og Herrens herlegdom lyste kringom dei. Då vart dei gripne av stor redsle.10 Men engelen sa til dei: «Ver ikkje redde! Sjå, eg kjem til dykk med bod om ei stor glede, ei glede for heile folket:11 I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by. Han er Messias, Herren.12 Og det skal de ha til teikn: De skal finna eit barn som er sveipt og ligg i ei krubbe.»13 Brått var det ein stor himmelhær saman med engelen; dei lova Gud og song:

14 «Ære vere Gud i det høgste,
og fred på jorda
blant menneske Gud har glede i!»
15 Då englane hadde fare attende til himmelen, sa gjetarane til kvarandre: «Lat oss gå inn til Betlehem og sjå dette som har hendt, det som Herren har kunngjort for oss.»16 Så skunda dei seg dit og fann Maria og Josef og det vesle barnet som låg i krubba.17 Då dei fekk sjå det, fortalde dei alt som hadde vorte sagt dei om dette barnet.18 Alle som høyrde på, undra seg over det gjetarane fortalde.19 Men Maria gøymde alt dette i hjartet sitt og grunda på det.20 Og gjetarane vende attende. Dei lova og prisa Gud for alt dei hadde høyrt og sett; alt var slik som det var sagt dei.

Nordsamisk

1 Daid beivviid keaisár Augustus attii gohččuma ahte oppa máilbmi galggai čálihuvvot olmmošlohkui.2 Dat lei vuosttaš čáliheapmi ja dáhpáhuvai dalle go Kvirinius lei Syria eatnanhearrán.3 Buohkat vulge čálihit iežaset olmmošlohkui, iešguhtege gávpogasas.
4 Josef maid vulggii Galileas, Nasareta gávpogis, ja manai čálihit iežas olmmošlohkui Judeai, Davida gávpogii Betlehemii, danne go son lei Davida viesu ja soga olmmoš.5 Son vulggii dohko oktan Mariain gii lei lohpiduvvon sutnje áhkkán ja lei máná vuostá.6 Go soai leigga doppe, de dievai Maria riegádahttináigi,7 ja son riegádahtii bártnis, vuosttašriegádeaddji. Son giesai máná ja bijai su krubbái, dasgo sudnuide ii lean sadji guosseviesus.
8 Dan guovllus ledje oapmegeahččit guođoheamen ealuset ihkku.9 Fáhkkestaga sin ovddas čuoččui Hearrá eŋgel, ja Hearrá hearvásvuohta báittii sin birra, ja sii suorganedje sakka.10 Muhto eŋgel celkkii sidjiide: “Allet bala! Mun buvttán didjiide stuorra illusága, ilu oppa álbmogii.11 Didjiide lea odne riegádan Beasti Davida gávpogis. Son lea Kristus, Hearrá.12 Dát lea didjiide mearkan: Dii gávdnabehtet máná gissojuvvon ja veallámin kruppás.”13 Ja dallánaga eŋgela luhtte lei almmálaš veaga eatnatvuohta mii máinnui Ipmila:

14 “Gudni lehkos Ipmilii allagasas
ja ráfi eatnama alde
olbmuide geaid Ipmil ráhkista.”
15 Go eŋgelat ledje mannan sin luhtte albmái, de oapmegeahččit dadje guhtet guoibmáseaset: “Vulgot Betlehemii geahččat dan mii lea dáhpáhuvvan ja maid Hearrá midjiide almmuhii.”16 Sii vulge hoahpus ja gávdne Maria ja Josefa ja mánáža mii veallái kruppás.17 Go sii oidne máná, de sii muitaledje buot mii lei celkojuvvon sidjiide máná birra.18 Buohkat geat dan gulle, ovddošedje dan maid oapmegeahččit muitaledje.19 Muhto Maria vurkii váibmosis buot mii lei dáhpáhuvvan, ja guorahalai dan.20 Oapmegeahččit máhcce ruoktot ja máidno ja rámidedje Ipmila buot das maid ledje gullan ja oaidnán. Visot lei nugo sidjiide lei celkojuvvon.

1. lesetekst

Bokmål

1 Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i fremtiden skal han la dem komme til ære: veien til havet, landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea.

2 Det folket som vandrer i mørket,
ser et stort lys.
Over dem som bor i dødsskyggens land,
stråler lyset fram.

6 For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet
Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste.

7 Så skal herreveldet være stort
og freden uten ende
over Davids trone og hans kongerike.
Han skal gjøre det fast og holde det oppe
ved rett og rettferdighet
fra nå og for alltid.
Herren over hærskarene skal gjøre dette
i sin brennende iver.

Nynorsk

1 Sanneleg, det skal ikkje vera mørker for henne som er i trengsle. Før i tida førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i framtida skal han la dei koma til ære: vegen til havet, landet bortanfor Jordan, Galilea, der folkeslag bur.

2 Det folket som går i mørkret,
ser eit stort lys.
Over dei som bur i dødsskuggens land,
strålar lyset fram.

6 For eit barn er oss fødd,
ein son er oss gjeven.
Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått namnet
Underfull rådgjevar, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste.

7 Så skal herreveldet vera stort
og freden utan ende
over Davids trone og hans kongerike.
Han skal gjera det fast og halda det oppe
med rett og rettferd
frå no og for all tid.
Herren over hærskarane skal gjera dette
i sin brennande iver.

Nordsamisk

1 Muhto seavdnjatvuohta gáidá doppe gos dál lea áŧestus.
Ovdalaš áiggiid Hearrá válddii gudni Sebulona eatnamis ja Naftali eatnamis. Muhto oktii son máhcaha gudnái Meara geainnu, Jordana don beale eatnama ja vierrásiid Galilea.


2 Álbmot mii vádjola seavdnjadasas,
oaidná stuorra čuovgasa.
Daidda geat ásset jápminsuoivana eatnamis,
suonjarda čuovga.

6 Dasgo mánná lea riegádan midjiide,
bárdni lea addojuvvon midjiide.
Váldi lea biddjojuvvon su olggiid ala,
ja su namma lea
Ovddolaš Ráđđeaddi, Veagalaš Ipmil,
Agálaš Áhčči, Ráfioaivámuš.

7 Váldi šaddá stuorisin
ja ráfi loahppameahttumin
Davida truvnnus ja su riikkas.
Dat nannejuvvo ja bisuhuvvo
rivttiin ja vanhurskkisvuođain
dál ja agálaččat.
Hearrá, Almmiveagaid Ipmil,
dahká dán áŋgirvuođastis.

2. lesetekst

Bokmål

1 Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord.2 Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss.3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus.4 Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen.

Nynorsk

1 Det som var frå opphavet, det vi har høyrt, det vi har sett med våre eigne auge, det vi såg og det hendene våre rørte ved, sjølve livsens ord, det forkynner vi.2 Og livet vart openberra, vi har sett det og vitnar om det og forkynner for dykk det evige livet. Det var hos Far og vart openberra for oss.3 Det vi har sett og høyrt, forkynner vi òg for dykk, så de skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Son, Jesus Kristus.4 Og dette skriv vi så gleda vår skal vera fullkomen.

Nordsamisk

1 Dat mii lea leamaš álggu rájes, maid mii leat gullan, maid mii leat oaidnán iežamet čalmmiiguin, maid mii leat geahčadan ja maid min gieđat leat guoskkahan, dat lea min sáhka: eallima sátni.2 Eallin almmustuvai, ja dan mii leat oaidnán ja dan mii duođaštit. Mii sárdnidit didjiide agálaš eallima, mii lei Áhči luhtte ja almmustuvai midjiide.3 Mii sárdnidit didjiide dan maid mii leat oaidnán ja gullan, vai maiddái dis livččii searvevuohta minguin, mii lea searvevuohta Áhčiin ja su Bártniin Jesus Kristusiin.4 Dán mii čállit, vai min illu šaddá ollisin.

Julaften, fullsatt kirke, en stemning, en blanding av jord og himmel, kropper og lys, mørke og håp. Det er så vakkert, så vakkert.
«Og livet var menneskenes lys.» Hvorfor er det alltid lettere å skildre mørket enn å beskrive det gode, det vi kaller lys. Fordi verden er mørk? Mørke kan prege verdenssituasjonen, relasjoner og dagligliv. Julaften forkynner et lys som mørket ennå ikke har overvunnet.
«Så lev da som lysets barn!», leser vi i 1.Peters brev. Oftest vet ikke lysets barn at det er det de gjør. På bussen kommer vi tett på. En gutt tidlig i tenårene spiller på nettbrettet mens han prater med mor si. Han sier: «Du vett jo at gavene ikkje betyr så møje, bare at me e snille med kverandre!» Ei ung voksen dame snakker i mobilen og ber om råd for det har floka seg til mellom venninnene. Hvem får komme i nyttårsselskapet og hvem blir holdt utenfor? Det var ikke meningen å lytte, men jeg hører at hun velger å være med den som ikke er invitert. Glorien er nesten synlig.
Lete etter spor av lys
spor av Gud
i alt som lever
lete etter spor av kjærtegn
mot min nestes hjerte
jeg er selv
et spor
på jorden               (August Bolstad «Spor»)
Ordet ble menneske, ble kjøtt og kropp. Å feire jul er å ta vare på det menneskelige. Da hører historien om gjeterne i Betlehem med. «Og Herrens herlighet lyste om dem.» Det ser vi spor av ennå, på julaften, og det er så vakkert, så vakkert.
Del