8. søndag i treenighetstiden

8. søndag i treenighetstiden: PrekentekstMark 12,28-34

Bokmål

28 En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?»29 Jesus svarte: «Det første budet er dette: ‘ Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én.30  Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.31 Det andre er dette: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.»32 Den skriftlærde sa til ham: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han.33  Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og å elske sin neste som seg selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer.»34 Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget å spørre ham mer.

Nynorsk

28 Ein av dei skriftlærde som hadde høyrt på dette ordskiftet, skjøna at Jesus hadde svara dei godt. No kom han bort til han og spurde: «Kva for eit bod er det første av alle?»29 Jesus svara: «Dette er det første bodet: ‘ Høyr, Israel! Herren vår Gud, Herren er éin.30  Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av alt ditt vit og av all di makt.31 Det andre er dette: ‘ Du skal elska nesten din som deg sjølv.’ Noko større bod enn desse finst ikkje.»32 Den skriftlærde sa til han: «Du svarar godt, meister! Det er sant som du seier: Herren er éin, og det finst ingen annan enn han.33  Å elska han av heile sitt hjarte og av alt sitt vit og av all si makt og å elska nesten sin som seg sjølv, det er meir verdt enn alle brennoffer og slaktoffer.»34 Då Jesus høyrde kor klokt han svara, sa han til den skriftlærde: «Du er ikkje langt borte frå Guds rike.» Og ingen våga å spørja han meir.

Nordsamisk

28 Muhtun čáloahppavaš lei guldalan sin ságastallama ja fuomášan man bures Jesus vástidii saddukealaččaide. Son bođii Jesusa lusa ja jearai: “Guhtemuš báhkkon lea buot deháleamos?”29 Jesus vástidii: “Deháleamos báhkkon lea dát: Gula, Israel! Hearrá, min Ipmil, Hearrá lea okta.30  Ráhkis Hearrá, Ipmilat, oppa váimmus, oppa sielus, oppa mielas ja oppa fámus.31 Nubbi lea dát: Ráhkis lagamuččat nugo iežat. Ii mihkkege báhkkomiid leat stuorit go dát guokte.”32 Čáloahppavaš dajai sutnje: “Oahpaheaddji, don leat vuoigadis. Don dadjet duođa go celket ahte Hearrá lea áidna Ipmil, earret su ii leat oktage.33 Ja go olmmoš ráhkista su oppa váimmus ja oppa jierpmis ja oppa fámus ja ráhkista lagamuččas nugo iežas, de dat lea eambbo go boaldinoaffarat ja buot eará oaffarat.”34 Go Jesus gulai ahte son vástidii jierpmálaččat, de son celkkii sutnje: “Don it leat guhkkin eret Ipmila riikkas.” Iige oktage duostan šat jearrat Jesusis maidege.

1. lesetekstJos 22,1-6

Bokmål

1 Da kalte Josva til seg rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme2 og sa til dem: «Dere har utført alt det som Moses, Herrens tjener, befalte dere, og dere har adlydt meg i alt jeg befalte dere.3 Dere har ikke sviktet brødrene deres gjennom denne lange tiden, men har til denne dag holdt dere til de budene som Herren deres Gud ga dere.4 Siden Herren deres Gud nå har gitt brødrene deres hvile, slik han lovet dem, kan dere også dra til hjemstedene deres og til landet som er deres eiendom, som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan.5 Men følg nøye og trofast budet og loven som Moses, Herrens tjener, befalte dere: at dere skal elske Herren deres Gud og alltid følge hans veier, så dere holder hans bud, holder fast ved ham og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel.»6 Så velsignet Josva dem og sendte dem av gårde, og de dro hjem til sine telt.
   

Nynorsk

1 Då kalla Josva til seg rubenittane, gadittane og halvparten av stammen til Manasse2 og sa til dei: «De har gjort alt det som Moses, Herrens tenar, baud dykk, og de har lydd meg i eitt og alt.3 Gjennom heile denne lange tida har de ikkje svikta brørne dykkar, men har til denne dag halde dykk til dei boda som Herren dykkar Gud gav dykk.4 No har Herren dykkar Gud late brørne dykkar få kvile, slik han lova dei. Dra difor heim til landet de eig, som Moses, Herrens tenar, gav dykk på den andre sida av Jordan.5 Men følg nøye og trufast bodet og lova som Moses, Herrens tenar, baud dykk: at de skal elska Herren dykkar Gud og alltid gå på hans vegar, så de held boda hans, held dykk til han og tener han av heile dykkar hjarte og heile dykkar sjel.»6 Så velsigna Josva dei og sende dei av garde, og dei drog heim til telta sine.
   

Nordsamisk

1 Josua rávkkai lusas Rubena ja Gada čearddaid ja Manasse čeardabeale2 ja dajai: “Dii lehpet dahkan buot maid Moses, Hearrá bálvaleaddji, gohčui din dahkat, ja dii lehpet jeagadan buot maid mun lean gohččon.3 Oppa dán guhkes áiggi, gitta otná beaivvi rádjái, dii ehpet leat hilgon vieljaideattet, muhto lehpet doallan Hearrá, din Ipmila, gohččumiid.4 Dál Hearrá, din Ipmil, lea addán din vieljaide mášu nugo son lohpidii, ja dál dii oažžubehtet máhccat ruovttuidasadet dan eatnamii maid Moses, Hearrá bálvaleaddji, attii didjiide opmodahkan Jordana nuorttabealde.5 Muhto dollet fal dárkilit daid báhkkomiid ja dan lága maid Moses, Hearrá bálvaleaddji, attii didjiide. Ráhkistehket Hearrá, din Ipmila, vádjolehket su geainnuid ja dollet su báhkkomiid, lehket sutnje oskkáldasat ja bálvalehket su oppa váimmus ja oppa sielus.”6 Josua buressivdnidii sin ja luittii sin mannat, ja sii vulge ruovttuidasaset.
   

2. lesetekstFil 1,9-11

Bokmål

9 Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft,10 slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag,11 fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud.

Nynorsk

9 Og dette bed eg om, at kjærleiken dykkar må bli rikare og rikare på dømmekraft og innsikt,10 så de kan skjøna og avgjera kva som er viktig, og stå reine og ulastelege på Kristi dag,11 fylte av rettferds frukt som veks fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud.

Nordsamisk

9 Ja mun rohkadalan ahte din ráhkisvuohta lassánivččii dieđu ja ipmárdusa dáfus,10 vai máhttibehtet guorahallat mii lea mávssolaš, ja vai lehpet buhttásat ja láitemeahttumat go vuordibehtet Kristusa beaivvi11 ja buvttadehpet Ipmila gudnin ja rámádussan valjis vanhurskkisvuođa šaddosiid maid duddjo Jesus Kristus.

Samtale til liv

Handler samtalen om å ha rett eller om å lære noe av den du samtaler med? Bibelfortellingen for denne søndagen kommer i en rekke av ordskifter mellom Jesus og religiøse ledere. I noen av dem står det direkte at lederne forsøker å fange Jesus i ord. De prøver ut problemstillinger som kan fange. Vi kjenner igjen ordskifter av den typen. Ikke for å lære. Ikke for å søke felles forståelse. Men for å sette fast eller vise at «det er jeg som har rett». Det er ikke samtaler som gir læring, bygger broer eller skaper felles forståelse

«Hvilket bud er det første av alle?», spør den religiøse lederen. Han spør ikke for å sette Jesus fast. Det handler om samtale, ikke om strid. Men det er et krevende spørsmål. For hva er det grunnleggende for jødedommens mer enn 600 bud og regler?  «Kan vi ta en prat om det?», ville vi kanskje sagt i dag.

Svaret Jesus gir går bakenfor budene vi kjenner. Jesus er radikal. Han går til roten. Svaret fra Jesus løfter frem en grunnleggende forutsetning – Gud er én. Det er slik Jesu morgenbønn begynner. Det er første bevisste tanke. Gud er den grunnleggende forutsetningen for at vi er. For det er i Gud vi lever og er til. Våre liv er i relasjon til Gud. Denne relasjonen blir båret av Guds vesen som er kjærlighet. Den kjærligheten får vi speile av i møte med Gud

Jesus blir spurt om det første budet, men han svarer med to. Det de to har felles er ordet kjærlighet. Å elske Gud. Å se og elske dem Gud har skapt. Kjærligheten er mer verd enn alt annet vi måtte finne på.

Samtalen ender i gjensidige bekreftelser. Både fra den religiøse lederen og fra Jesus. Slik ordene faller er dette en samtale til liv.

Del