4. søndag i treenighetstiden

4. søndag i treenighetstiden: PrekentekstMatt 9,35-38

Bokmål

35 
    Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage.36 Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter.37 Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få.38 Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Nynorsk

35 
    Jesus gjekk no omkring i alle byane og landsbyane. Han underviste i synagogane deira og forkynte evangeliet om riket og lækte all sjukdom og plage.36 Og då han såg alt folket, fekk han inderleg medkjensle med dei, for dei var forkomne og hjelpelause, som sauer utan gjetar.37 Då sa han til læresveinane: «Grøda er stor, men arbeidsfolka er få.38 Be då han som er herre over grøda, at han må senda ut arbeidsfolk til å hausta inn grøda si.»

Nordsamisk

35 Jesus vádjolii buot gávpogiin ja giliin. Son oahpahii synagogain, sárdnidii riikka evangeliuma ja buoridii buot olbmuid buozalvasaid ja skibaid.36 Go son oinnii olbmuid, de son árkkášii sin njuorrasit, dasgo olbmot ledje goarránan ja vártnuheamit dego sávzzat main ii leat geahčči.37 Dalle son celkkii máhttájeddjiidasas: “Ládju lea stuoris, muhto bargit uhccán.38 Rohkadallet dan dihte láju hearrá vuolggahit bargiid ládjosis.”

1. lesetekstSal 22,8-12

Bokmål

8 Alle som ser meg, håner meg,
          vrenger leppene og rister på hodet:
          
   9 «Han har overgitt seg til Herren,
          la ham fri ham ut og redde ham,
          siden han har glede i ham!»
          
   10 Du dro meg fram fra mors liv,
          du gjorde meg trygg ved hennes bryst.
          
   11 Fra jeg ble født, er jeg kastet på deg,
          fra mors liv er du min Gud.
          
   12 Vær ikke langt fra meg,
          for nøden er nær,
          og det er ingen som hjelper.
          
   

Nynorsk

8 Alle som ser meg, håner meg,
          vrengjer leppene og rister på hovudet:
          
   9 «Han har gjeve seg over til Herren,
          lat han fria han ut og berga han,
          han har då glede i han!»
          
   10 Du drog meg fram frå mors liv,
          du gjorde meg trygg ved hennar bryst.
          
   11 Frå eg vart fødd, er eg kasta på deg,
          frå mors liv er du min Gud.
          
   12 Ver ikkje langt borte frå meg,
          for trengsla er nær,
          og det finst ingen som hjelper.
          
   

Nordsamisk

8 Buohkat geat oidnet mu,
          bilkidit mu,
          sii njezzot, bárdet oaivvi ja dadjet:
          
   9 “Son lea dorvvastan Hearrái,
          gádjos dal Hearrá su.
          Bestos Hearrá su, go juo ráhkista su!”
          
   10 Donhan gesset mu eatni goaŧus,
          don diktet mu orrut oadjebassan
          eatni ratti vuostá.
          
   11 Riegádeami rájes mu eallin
          lea leamaš du gieđas,
          eatni goaŧu rájes don
          leat leamaš mu Ipmil.
          
   12 Ale leage guhkkin,
          dasgo áŧestus lea mu lahka,
          iige oktage veahket mu.
          
   

2. lesetekst1 Tess 2,5-13

Bokmål

5 Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne.6 Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre,7 selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn,8 slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere.9 For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.10 Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende.11 Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn:12 Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.
   13 Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.

Nynorsk

5 For vi kom ikkje med smigrande ord, som de veit, og heller ikkje med baktankar om eiga vinning. Gud er vårt vitne.6 Vi søkte ikkje ære hos menneske, verken hos dykk eller andre,7 endå vi som Kristi apostlar kunne ha vore myndige. I staden var vi som spedborn mellom dykk, som når ei amme steller med sine eigne born,8 slik hadde vi vorte inderleg glade i dykk og ville gjerne gje dykk ikkje berre Guds evangelium, men òg vårt eige liv. Så kjære var de for oss.9 For de hugsar, sysken, kva slit og strev vi hadde. Vi forkynte Guds evangelium for dykk, og samtidig arbeidde vi natt og dag så vi ikkje skulle vera ei bør for nokon av dykk.10 De kan vitna, og Gud like eins, at vi har ferdast mellom dykk truande på heilagt, ærleg og ulasteleg vis.11 De veit òg at vi var som ein far mot borna sine mot kvar og ein av dykk:12 Vi formana, oppmoda og bad dykk inderleg at de skulle ferdast slik det er verdig for Gud, han som kallar dykk til sitt rike og sin herlegdom.
   13 Difor takkar vi stadig Gud, for då de fekk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dykk, tok de imot det – ikkje som menneskeord, men som det Guds ord det i sanning er. Dette ordet verkar med kraft i dykk som trur.

Nordsamisk

5 Mii eat goassege sárdnon njálggistemiin, dan dii diehtibehtet; mii eat leat geahččalan ovddidit iežamet ovddu, das Ipmil lea min duođašteaddji.6 Mii eat leat bivdán gudni olbmuin, eat dis eatge earrásiin,7 vaikko Kristusa apostalin mii livččiimet sáhttán gáibidit adnojuvvot árvvus.
        Go mii leimmet din luhtte, de mii leimmet láđđásat dego njamaheaddji eadni mánáidasas.8 Mii ráhkisteimmet din nu njuorrasit ahte leimmet gergosat addit didjiide Ipmila evangeliumii lassin iežamet heakkanai; nu ráhkisin dii leiddet šaddan midjiide.9 Almma muitibehtet, vieljažiiddán, min barggu ja rahčamuša? Mii barggaimet ija beaivvi, amamet šaddat didjiide noađđin go sárdnideimmet didjiide Ipmila evangeliuma.10 Dii sáhttibehtet duođaštit, ja Ipmil ieš, man buhttásit, vuoigatlaččat ja láitemeahttumit mii meannudeimmet dinguin geat oskubehtet.11 ja ávžžuimet juohkehačča dis eallit eallima mii dohkke Ipmilii,12 danin go son rávká din riikasis ja hearvásvuohtasis.
   13 Dan dihte mii heaittekeahttá giitalit Ipmila das ahte go mii sárdnideimmet didjiide Ipmila sáni, de dii ehpet váldán dan vuostá olbmuid sátnin, muhto danin mii dat duođaid lea, Ipmila sátnin, mii maiddái duddjo din siste geat oskubehtet.

Hva vil det si å være en god gjeter?

I denne ukas evangelietekst får vi høre Jesus beskrive folkene han møtte som sauer uten gjeter. De trengte ledere, så Jesus ber dem be til Gud om å sende arbeidere ut, for det er mye som skal høstes. Det er klassisk Jesus å bruke metaforer fra det landbruket som folk flest levde i på hans tid; innhøsting og gjeting av sauer.

Denne gangen traff bildet av gjeteren meg litt ekstra, for på denne tida i fjor fikk jeg meg en ny gjeter inn i livet mitt. Jeg skulle gjerne sagt at det var Jesus, men jeg snakker egentlig om Reine, en hvit sveitsisk gjeterhund som har gått fra 300 gram til 33 kilo på det året vi har hatt henne. Og Reine har lært meg hva det vil si å være en gjeter. For er vi mer enn en som går på tur med henne, fyker hun fram og tilbake mellom oss, for å sjekke at alle er med. Og har vi barn med på turen er hun ekstra påpasselig.

Reine er ikke en gjeter som går først eller sist, hun gjør begge deler, om hverandre. Å være en god gjeter handler om å ikke miste blikket for noen, om å ha instinktet i orden, og se hvem som er spesielt sårbare i gruppa.

Denne uka tenker jeg at vi kalles til å være gjetere for våre flokker, for nye flokker og for enkeltmennesker som trenger det. Du som hører disse ordene, kalles av Gud til å ta vare på folk  og ha et blikk for de mest sårbare. Og kjenner du at du er sårbar selv, så skal du gjøre som Reine: Finne deg noen som gir deg masse kos.

Del