4. søndag i adventstiden

4. søndag i adventstiden: PrekentekstLuk 1,46-55

Bokmål

46 Da sa Maria:
          «Min sjel opphøyer Herren,
          
   47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
          
   48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
          Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
          
   49 for store ting har han gjort mot meg,
          han, den mektige; hellig er hans navn.
          
   50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn
          over dem som frykter ham.
          
   51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
          han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
          
   52 Han støtte herskere ned fra tronen
          og løftet opp de lave.
          
   53 Han mettet de sultne med gode gaver,
          men sendte de rike tomhendte fra seg.
          
   54 Han tok seg av Israel, sin tjener,
          og husket på sin miskunn
          
   55 slik han lovet våre fedre,
          Abraham og hans ætt, til evig tid.»
        

Nynorsk

46 Då sa Maria:
          «Mi sjel høglovar Herren,
          
   47 og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar.
          
   48 For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom.
          Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl,
          
   49 for store ting har han gjort mot meg,
          han, den mektige; heilagt er hans namn.
          
   50 Frå slekt til slekt varer hans miskunn
          over dei som ottast han.
          
   51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
          han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet.
          
   52 Han støytte stormenn ned frå trona
          og lyfte opp dei låge.
          
   53 Han metta dei svoltne med gode gåver,
          men sende dei rike tomhendte frå seg.
          
   54 Han tok seg av Israel, sin tenar,
          og kom i hug si miskunn
          
   55 slik han lova våre fedrar,
          Abraham og hans ætt, til evig tid.»
        

Nordsamisk

46 Dalle Maria celkkii:
          Mu siellu máidnu Hearrá,
          
   47 ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila,
          mu beasti, dihte.
          
   48 Dasgo son lea geahččan
          vuollegis bálvaleaddjásis.
          Dás maŋás buot buolvvat
          máidnot mu ávdugassan,
          
   49 dasgo Veagalaš
          lea dahkan munnje stuorra daguid,
          bassi lea su namma.
          
   50 Buolvvas bulvii
          su váibmoláđisvuohta bistá
          sidjiide geat ballet sus.
          
   51 Son dahká veagalaš daguid gieđainis,
          son biđge sin
          geain leat čeavlás jurdagat váimmus.
          
   52 Son norddasta ráđđejeddjiid sin truvnnuin
          ja alida vuollegaččaid.
          
   53 Son biebmá nealguid buriid attáldagaiguin,
          muhto riggáid son vuolggaha eret
          guoros gieđaid.
          
   54 Son veahkeha bálvaleaddjis Israela
          ja muitá iežas árpmu,
          
   55 nugo lohpidii min áhčiide,
          Abrahamii ja su sohkii, agálaš áigái.
   

1. lesetekstRut 4,13-17

Bokmål

13 Boas tok Rut hjem til seg, og hun ble hans kone. Da han kom sammen med henne, lot Herren henne bli med barn, og hun fødte en sønn.14 Da sa kvinnene til Noomi:
          «Velsignet er Herren
          som lot deg få en løsningsmann i dag!
          Hans navn skal bli stort i Israel.
          
   15 Han skal gi deg nytt livsmot
          og sørge for deg i din alderdom.
          For din svigerdatter, som er så glad i deg, har født ham.
          Hun er mer for deg enn sju sønner.»
16 Så tok Noomi gutten og la ham på fanget sitt, og hun ble hans fostermor.17 Nabokonene ga ham navn og sa: «Noomi har fått en sønn!» De kalte ham Obed. Han fikk sønnen Isai, som ble far til David.
   

Nynorsk

13 Boas tok Rut heim til seg, og ho vart kona hans. Då han kom saman med henne, lét Herren henne bli med barn, og ho fødde ein son.14 Då sa kvinnene til Noomi:
          «Velsigna er Herren
          som lét deg få ein løysingsmann i dag!
          Namnet hans skal bli stort i Israel.
          
   15 Han skal gje deg nytt livsmot
          og sørgja for deg i alderdomen din.
          For svigerdotter di, som held slik av deg, har fødd denne sonen.
          Ho er meir for deg enn sju søner.»
16 Så tok Noomi guten og la han på fanget sitt. Ho vart fostermor hans.17 Nabokonene gav han namn og sa: «Noomi har fått ein son!» Dei kalla han Obed. Han fekk sonen Isai, som vart far til David.
   

Nordsamisk

13 Boas válddii Ruta áhkkán ja veallái suinna. Hearrá divttii Ruta šaddat áhpeheapmin, ja son riegádahtii bártni.14 Nissonat celke Noomii: “Máidnojuvvon lehkos Hearrá guhte lea addán dutnje lonisteaddji. Son šaddá beakkálmassan Israelis.15 Son arvvosmahttá du ja atná dus fuola go šattat boarisin. Su lea riegádahttán du mannji gii ráhkista du ja lea dutnje buoret go čieža bártni.”16 Noomi válddii máná askásis, ja son dat divššui su.17 Ránnjánissonat adde mánnái nama ja dadje: “Noomi lea ožžon bártni!” Sii gohčodedje su Obedin, ja Obed lei Isaja áhčči, ja Isai Davida áhčči.
   

2. lesetekstRom 15,8-13

Bokmål

8 For det sier jeg dere: Kristus ble en tjener for de omskårne for å vise at Gud taler sant, og for å stadfeste løftene til fedrene,9 men også for at hedningfolkene skal ære Gud for hans barmhjertighet. Som det står skrevet:
           Derfor vil jeg prise deg blant folkene
           og lovsynge ditt navn.
10 Videre heter det:
           Gled dere, folkeslag, sammen med hans folk.
11 Og igjen:
           Lovsyng Herren, alle folk,
           pris ham, alle folkeslag.
12 Og Jesaja sier:
           Isais rotskudd skal komme,
           han som reiser seg for å herske over folkene,
           til ham skal folkeslagene sette sitt håp.
13 Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.

Nynorsk

8 For det seier eg dykk: Kristus vart ein tenar for dei omskorne for å visa at Gud talar sant, og for å stadfesta dei lovnader som fedrane fekk,9 men òg for at heidningfolka skal prisa Gud for hans miskunn, som det står skrive:
           Difor vil eg prisa deg mellom folka
           og lovsyngja ditt namn.
10 Og ein annan stad heiter det:
           Gled dykk, de folkeslag, saman med hans folk!
11 Og endå ein annan stad:
           Lovsyng Herren, alle folk,
           pris han, alle folkeslag!
12 Og Jesaja seier:
           Isais rotskot skal koma,
           han som reiser seg og rår over folka,
           til han skal folkeslaga setja si von.
13 Må Gud, som gjev von, fylla dykk med all glede og fred i trua, så de kan vera rike på von ved Den heilage andens kraft.

Nordsamisk

8 Mun oaivvildan dán: Kristus šattai birračuhppojuvvon olbmuid bálvaleaddjin. Son lea boahtán nannet lohpádusaid mat ledje addojuvvon áhčiide, ja čájehit ahte Ipmil doallá iežas sáni.9 Son lea boahtán maiddái dan várás ahte báhkinat besset máidnut Ipmila su váibmoláđisvuođa dihte, nugo lea čállojuvvon: Dan dihte mun rámidan du álbmogiid gaskkas ja máinnun du nama.10 Ja maiddái: Ávvudehket, báhkinat, oktan su álbmogiin.11 Ja velá: Máidnot Hearrá, buot báhkinat, rámidehket su, buot álbmogat.12 Ja Jesaja cealká: Isaja ruohttasis boahtá vesá gii čuožžila ráđđet buot báhkiniid; sutnje báhkinat bidjet doaivvu.
   13 Vare doaivvu Ipmil deavddášii iluin ja ráfiin din geat oskubehtet, ja attášii didjiide ain riggáset doaivvu Bassi Vuoiŋŋa fámus.

Sterke Maria!

Marias lovsang er så vakker og poetisk at vi lett kan miste noe avgjørende av syne. Det kan tilsløre at lovsangen kommer fra et av de sterkeste forbildene vi har i det bibelske materialet.  Ja visst var Maria lydig, og i lovsangen fokuserer hun ikke på egen person, men på Gud. Men kirkehistorien har altfor ofte koblet dette sammen med en underdanighet på grensen til passivitet. Det er en feilkobling, Maria er en kjempende kvinne! Sammen med Josef rømmer hun til Egypt for å unnslippe Kong Herodes som ville drepe Jesus, og hun starter samtalen med Jesus som fører til det første underet der Jesus gjør vann til vin.

Hvis vi tegner bildet av Maria endimensjonalt, som den selvoppofrende kvinnen, mister vi sprengkraften i Marias lovsang. Sunget av tenåringsjenta fra Nasaret som gikk svanger med Guds fremtid. Finnes det et større oppdrag å gi et menneske? I dag kan vi stoppe opp ved dette mysteriet, at Gud ble menneske, ble en av oss ved hjelp av en graviditet og en fødsel. Så jordisk, så vanlig, likevel så ekstraordinært og hellig. Det måtte ei tenåringsjente til for å bringe himmel på jord.

Del