19. søndag i treenighetstiden

19. søndag i treenighetstiden: PrekentekstLuk 9,57-62

Bokmål

57 Mens de gikk der på veien, var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg hvor du enn går.»58 Jesus svarte: «Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på.»
   59 Han sa til en annen: «Følg meg!» Men mannen svarte: «Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far.»60 Da sa Jesus til ham: «La de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.»
   61 Det var også en annen som sa: «Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få si farvel til dem der hjemme.»62 Men Jesus svarte: «Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»

Nynorsk

57 Medan dei gjekk etter vegen, var det ein som sa til han: «Eg vil følgja deg kvar du så går.»58 Jesus svara: «Revane har hi, og fuglane under himmelen har reir, men Menneskesonen har ikkje noko han kan kvila hovudet sitt på.»
   59 Til ein annan sa han: «Følg meg!» Men mannen svara: «Herre, lat meg først få gå heim og gravleggja far min.»60 Då sa Jesus til han: «Lat dei døde gravleggja sine døde, men gå du av stad og forkynn Guds rike.»
   61 Det var ein annan òg som sa: «Eg vil følgja deg, Herre, men lat meg først få seia farvel til dei der heime.»62 Men Jesus svara: «Ingen som har lagt handa på plogen og så ser seg tilbake, er skikka for Guds rike.»

Nordsamisk

57 Go sii ledje vádjoleamen, de muhtun olmmái dajai Jesusii: “Mun čuovun du gosa ihkinassii don manažat.”58 Jesus celkkii sutnje: “Riebaniin leat biejut ja almmi lottiin beasit, muhto Olbmobártnis ii leat man vuostá doarjalit oaivvi.”
   59 Muhtun earrásii Jesus celkkii: “Čuovo mu!” Olmmái vástidii: “Hearrá, divtte mu vuos hávdádit iežan áhči.”60 Muhto Jesus celkkii sutnje: “Divtte jábmiid hávdádit jábmiideaset, muhto vuolgge don ieš sárdnidit Ipmila riikka.”
   61 Muhtun eará dajai: “Hearrá, mun áiggun čuovvut du, muhto divtte mu vuos váldit earrodearvvuođaid iežan olbmuin.”62 Sutnje Jesus vástidii: “Dat gii dohppe plogii ja geahččá maŋás, ii leat dohkálaš Ipmila riikii.”

1. lesetekst1 Sam 3,1-11

Bokmål

1 Gutten Samuel gjorde nå tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få.2 Så var det en gang Eli lå og sov på den faste plassen sin. Øynene hans var så svake at han ikke kunne se.3 Guds lampe var ennå ikke sluknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds paktkiste sto.4 Da ropte Herren på Samuel. Han svarte: «Her er jeg»,5 og løp inn til Eli og sa: «Her er jeg; du ropte på meg.» Men Eli sa: «Nei, jeg ropte ikke på deg. Gå og legg deg igjen!» Så gikk han og la seg.6 Da ropte Herren en gang til: «Samuel!» Og Samuel sto opp og gikk inn til Eli. «Her er jeg», sa han; «du ropte på meg.» Men Eli svarte: «Nei, jeg ropte ikke, min sønn. Gå tilbake og legg deg!»7 Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.8 Så ropte Herren en tredje gang på Samuel. Han sto opp og gikk inn til Eli. «Her er jeg», sa han; «du ropte på meg.» Da forsto Eli at det var Herren som ropte på gutten,9 og han sa til Samuel: «Gå og legg deg! Og roper han på deg igjen, skal du svare: Tal, Herre, din tjener hører!» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin.
   10 Da kom Herren, stilte seg foran ham og ropte som før: «Samuel, Samuel!» Og Samuel svarte: «Tal, din tjener hører!»11 Herren sa til Samuel: «Nå vil jeg gjøre noe i Israel som får det til å ringe for ørene på hver den som hører om det.

Nynorsk

1 Guten Samuel gjorde no teneste for Herren under tilsyn av Eli. I dei dagane kom det sjeldan ord frå Herren, og av syn var det få.2 Så var det ein gong Eli låg og sov på den faste plassen sin. Auga hans var så svake at han ikkje kunne sjå.3 Guds lampe hadde endå ikkje slokna, og Samuel låg i Herrens tempel, der Guds paktkiste stod.4 Då ropa Herren på Samuel. Han svara: «Her er eg»,5 og sprang inn til Eli og sa: «Her er eg; du ropa på meg.» Men Eli sa: «Eg ropa ikkje. Gå og legg deg att!» Så gjekk han og la seg.6 Då ropa Herren ein gong til: «Samuel!» Og Samuel stod opp og gjekk inn til Eli. «Her er eg», sa han; «du ropa på meg.» Men Eli svara: «Nei, eg ropa ikkje, son min. Gå og legg deg!»7 Samuel kjende enno ikkje Herren, for Herrens ord var ikkje openberra for han.8 Så ropa Herren ein tredje gong på Samuel. Han stod opp og gjekk inn til Eli. «Her er eg», sa han; «du ropa på meg.» Då skjøna Eli at det var Herren som ropa på guten,9 og han sa til Samuel: «Gå og legg deg! Og ropar han på deg att, skal du svara: Tal, Herre, tenaren din høyrer!» Så gjekk Samuel og la seg på plassen sin.
   10 Då kom Herren, stilte seg framfor han og ropa som før: «Samuel, Samuel!» Og Samuel svara: «Tal, tenaren din høyrer!»11 Herren sa til Samuel: «No vil eg gjera noko i Israel som får det til å ringja for øyra på alle som høyrer om det.

Nordsamisk

1 Nuorra Samuel bálvalii Hearrá Eli luhtte. Dan áigge Hearrá sártnui olbmuide hárve, ja oainnáhusat ledje uhccán.2 De oktii Eli lei veallámin sajistis. Son lei nu čalmmehuvvan ahte illá šat oinnii.3 Ipmila lámpá ii lean velá čáskaduvvon, ja Samuel lei veallámin Hearrá tempelis, gos Ipmila árka lei.4 Dalle Hearrá čuorvvui Samuela. Samuel vástidii: “Dás mun lean,”5 viegai Eli lusa ja dajai: “Dás mun lean; almma don rávket mu?” Muhto Eli vástidii: “In mun rávkan du. Mana fas veallánit.” De Samuel máhcai sadjásis.6 Hearrá čuorvvui ođđasis: “Samuel!” Samuel čuožžilii, manai Eli lusa ja dajai: “Dás mun lean; almma don rávket mu?” Muhto Eli vástidii: “Bártnážan, in mun rávkan du. Mana fas veallánit!”7 Samuel ii velá dovdan Hearrá, iige Hearrá lean velá sárdnon sutnje.8 De Hearrá čuorvvui Samuela goalmmát geardde. Samuel čuožžilii, manai Eli lusa ja dajai: “Dás mun lean; almma don rávket mu?” Dalle Eli ipmirdii ahte Hearrá lei čurvon bártnáža,9 ja son dajai Samuelii: “Mana fas veallánit. Jos muhtun vel čuorvu du, de vástit ná: Sártno, Hearrá, du bálvaleaddji gullá.” De Samuel manai fas veallánit sadjásis.
   10 Dalle Hearrá bođii, orustii su ovdii ja čuorvvui dego ovddit háviidge: “Samuel, Samuel!” Dalle Samuel vástidii: “Sártno, du bálvaleaddji gullá.”11 Hearrá celkkii Samuelii: “Mun dagan Israelis dakkár dagu ahte juohkehaččas gii dan gullá, goappašagat bealjit čudjet.

2. lesetekst1 Kor 9,19-23

Bokmål

19 Enda jeg er fri og ikke underlagt noen, har jeg gjort meg til tjener for alle, så jeg kan vinne så mange som mulig.20 For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven.21 For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov.22 For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen.23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.
   

Nynorsk

19 Endå eg er fri og ikkje slave for nokon, har eg gjort meg til slave for alle for å vinna så mange som råd.20 For jødane har eg vorte som ein jøde, så eg kan vinna jødar. For dei som er under lova, har eg vorte lik ein som er under lova, så eg kan vinna dei, endå eg sjølv ikkje er under lova.21 For dei som er utan lov, har eg vorte som ein som er utan lov, så eg kan vinna dei, endå eg ikkje er utan lov for Gud, men bunden av Kristi lov.22 For dei veike har eg vorte veik, så eg kan vinna dei veike. For alle har eg vorte alt, så eg i alle fall kan frelsa nokre.23 Men alt gjer eg for evangeliet skuld, så eg sjølv kan få del i det.
   

Nordsamisk

19 Vaikko mun lean friddja inge leat geange vuollásaš, de mun lean riepman buohkaid šlávvan, vai vuoittán Kristusii nu eatnagiid go vejolaš.20 Juvddálaččaide mun lean leamaš dego juvddálaš, vai vuoittán juvddálaččaid; daidda geat ellet lága vuložin, mun lean leamaš dego lága vuloš, vai vuoittán sin, vaikko in leatge lága vuloš.21 Daidda geat ellet almma lága haga, mun lean leamaš dego ealášin almma lága haga, vai vuoittán sin, vaikko in leatge almma Ipmila lága haga – mushan lea Kristusa láhka.22 Rašis olbmuide mun lean leamaš rašši, vai vuoittán rašis olbmuid. Buohkaide lean leamaš buot, vai beasttán juobe muhtumiidge.23 Buot dán mun dagan evangeliuma dihte, vai iešge lean das oasálaš.
   

Ut på tur

Mange viktige samtaler finner sted når vi går på tur med hverandre. Jeg har aldri fysisk gått tur med Jesus, til det ble jeg født på feil sted og til feil tid. Likevel tar jeg sjansen på å si at jeg har vandret med Jesus. Jeg har også vært heldig å få møte mange mennesker som har hatt Jesus som reisefølge siden lenge før jeg ble født. Noen av dem jeg nå tenker på har avsluttet vandringen. De har vært ærlige og realistiske mennesker som ikke beskriver et enkelt liv, men som likevel bevarte troen og takknemligheten. Jeg tror på deres vitnesbyrd.

Svært mye av Jesu forkynnelse og helbredende virksomhet skjedde mens han var på tur. Og hele tiden hadde han mennesker rundt seg som ville gå sammen med ham. Men de ble ikke lovet en enkel reise. Ingen av de tre vi møter i denne søndagens fortelling ble møtt med velkomstjubel og heiarop av Mesteren. De hadde blikket mot det som hadde vært og ville gå baklengs inn i fremtiden. Unnskyldningene var svært gode. Men selv de beste unnskyldninger og de edleste hensikter kan stå i veien når det avgjørende tidsskille er kommet. Noen ganger må alt annet legges til side. Det finnes øyeblikk vi må velge mellom det viktige og det viktigste.

Jeg vil gjerne gå forlengs med Jesus på tur gjennom livet. Men både evnen og viljen kan innimellom svikte. Da er det trøst i at hans vilje og evne ikke svikter.

Del