18. søndag i treenighetstiden

18. søndag i treenighetstiden: PrekentekstMark 1,40-45

Bokmål

40 En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: «Om du vil, kan du gjøre meg ren.»41 Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!»42 Med det samme var spedalskheten borte, og mannen ble ren.43 Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort.44 «Se til at du ikke sier et ord om dette til noen», sa han. «Men gå og vis deg for presten og bær fram de offer for renselsen din som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
   45 Men mannen gikk av sted og ga seg til å fortelle om det som hadde hendt, og gjøre nyheten kjent vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på øde steder. Men folk kom til ham fra alle kanter.

Nynorsk

40 Ein mann som var spedalsk, kom til han, fall på kne og bad: «Dersom du vil, kan du gjera meg rein.»41 Jesus fekk inderleg medkjensle med han, rette ut handa og rørte ved han. «Eg vil», sa han. «Bli rein!»42 Med det same var sjukdomen borte, og mannen vart rein.43 Jesus tala strengt til han og sende han straks bort.44 «Sjå til at du ikkje seier eit ord til nokon om dette», sa han. «Men gå og vis deg for presten og ber fram dei offer for reinsinga di som Moses har gjeve påbod om. Det skal vera eit vitnemål for dei.»
   45 Men mannen gjekk av stad og gav seg til å fortelja om det som hadde hendt; han gjorde det kjent vidt og breitt. Difor kunne ikkje Jesus visa seg i nokon by lenger. Han heldt seg utanfor byane, på aude stader. Men folk kom til han frå alle kantar.

Nordsamisk

40 Jesusa lusa bođii spihtálaš olmmái gii čippostii su ovdii, ánui sus veahki ja celkkii: “Jos don dáhtut, de don veaját buhtistit mu.”41 Jesus árkkášii su njuorrasit. Son geigii gieđa, guoskkahii su ja celkkii sutnje: “Mun dáhtun. Šatta buhtisin!”42 Dallánaga spihtáldávda vulggii olbmás, ja son šattai buhtisin.43 Jesus vuolggahii su eret ja gilddii su garrasit:44 “Ale muital dán geasage. Mana čájehit iežat báhppii ja atte buhtástuvvamis oaffara maid Moses lea mearridan, duođaštussan sidjiide.”45 Muhto go olmmái lei vuolgán, de son riemai muitalit buohkaide dan mii lei dáhpáhuvvan, nu ahte Jesus ii sáhttán šat mannat albmosit guđege gávpogii. Son orui gávpogiid olggobealde ávdin báikkiin, ja juohke guovllus olbmot bohte su lusa.

1. lesetekstSal 38,10-16

Bokmål

10 Herre, du kjenner min lengsel,
          mitt sukk er ikke skjult for deg.
          
   11 Hjertet hamrer, kraften svikter,
          selv lyset i øynene har forlatt meg.
          
   12 Venner og de som står meg nær,
          holder seg borte fra min plage,
          mine nærmeste holder seg på avstand.
          
   13 De som står meg etter livet,
          setter snarer for meg.
          De som vil meg vondt, snakker om å skade meg,
          de grunner dagen lang på svik.
          
   14 Men jeg er lik en døv, jeg hører ikke,
          jeg er lik en stum som ikke åpner munnen.
          
   15 Jeg er lik en mann som ikke hører
          og ikke har svar i sin munn.
          
   16 Men det er deg, Herre, jeg venter på.
          Du vil svare meg, Herre, min Gud.
          
   

Nynorsk

10 Herre, du kjenner min lengsel,
          mitt sukk er ikkje løynt for deg.
          
   11 Hjartet hamrar, krafta sviktar,
          sjølv lyset i auga har forlate meg.
          
   12 Vener og dei som står meg nær,
          held seg borte frå mi plage,
          mine næraste held seg langt unna.
          
   13 Dei som står meg etter livet,
          set snarer for meg.
          Dei som vil meg vondt, talar om å skada meg,
          dei grundar dagen lang på svik.
          
   14 Men eg er lik ein døv, eg høyrer ikkje,
          eg er lik ein mållaus som ikkje opnar munnen.
          
   15 Eg er lik ein mann som ikkje høyrer
          og ikkje har svar i sin munn.
          
   16 Men det er deg, Herre, eg ventar på.
          Du vil svara meg, Herre, min Gud.
          
   

Nordsamisk

10 Hearrá, don dovddat
          buot mu áibbašeami,
          don gulat mu šuohkkima.
          
   11 Mu váibmu julká,
          mu vuoibmi lea nohkan,
          velá mu čalmmiid čuovganai
          lea jávkan.
          
   12 Mu ustibat ja fuolkkit
          garvet mu mu givssi dihte,
          mu lagaš olbmot čužžot gáidagasas.
          
   13 Dat geat bivdet mu heakka,
          bidjet gielaid mu ovdii,
          dat geat dáhttot munnje bahá,
          vigget heavahit mu.
          Sii hutket gávvilis juonaid
          geažos beaivvi.
          
   14 Mun lean dego bealjeheapme,
          in gula maidege, nugo gielaheapme,
          in rabas njálmmi.
          
   15 Mun lean dego olmmoš
          gii ii gula,
          nugo dakkár gii ii máhte vástidit.
          
   16 Hearrá, du veahki mun vuorddán.
          Hearrá, mu Ipmil,
          don vástidat munnje.
          
   

2. lesetekst1 Joh 4,11-16

Bokmål

11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.12 Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.
   13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd.14 Og vi har sett og vi vitner om at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser.15 Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud.16 Og vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.
   

Nynorsk

11 Mine kjære, har Gud elska oss så, då skyldar òg vi å elska kvarandre.12 Ingen har nokon gong sett Gud, men dersom vi elskar kvarandre, blir Gud verande i oss, og hans kjærleik har vorte fullenda i oss.
   13 At vi blir i han og han i oss, det veit vi fordi han har gjeve oss av sin Ande.14 Og vi har sett og vi vitnar at Faderen har sendt Sonen til frelsar for verda.15 Om nokon vedkjenner at Jesus er Guds Son, blir Gud verande i han og han i Gud.16 Vi har lært å kjenna den kjærleiken Gud har til oss, og vi har trudd på den. Gud er kjærleik, og den som blir verande i kjærleiken, blir verande i Gud og Gud i han.
   

Nordsamisk

11 Ráhkkásiiddán, go Ipmil lea ráhkistan min nu, de maiddái mii leat geatnegasat ráhkistit guhtet guimmiideamet.12 Ii oktage leat goassege oaidnán Ipmila. Muhto jos mii ráhkistit guhtet guimmiideamet, de Ipmil bissu min siste, ja su ráhkisvuohta šaddá ollisin min siste.13 Son lea addán midjiide Vuoiŋŋas, ja dan dihte mii diehtit ahte mii bissut su siste ja son min siste.14 Mii leat oaidnán ahte Áhčči lea vuolggahan Bártnis máilmmi beastin, ja dan mii duođaštit.15 Jos soamis dovddasta ahte Jesus lea Ipmila Bárdni, de Ipmil bissu su siste ja son Ipmila siste.16 Mii leat oahppan dovdat dan ráhkisvuođa maid Ipmil atná midjiide, ja oskut dasa.
        Ipmil lea ráhkisvuohta. Dat gii bissu ráhkisvuođas, bissu Ipmila siste ja Ipmil su siste.

Om å holde på en hemmelighet

«Ikke si det til noen!» er ofte de mest effektive ordene for å få noe kjent. Mennesker har alltid hatt behov for å fortelle, dele og uttrykke seg. Særlig hvis det dreier seg om gode nyheter for ens egen del eller pikante og skandalepregede rykter om andre. Hvis en begynner setningen med «Har du hørt at…» blir det ofte stille rundt bordet.

Så hva er poenget med å holde på en hemmelighet, når den er så stor, så uventet, så fantastisk? Den spedalske som Markus forteller om hadde blitt ren, det var ikke lett for han å holde det for seg selv.

To menn fra hver sin verden. En er oppreist, den andre knekt på midten. De føler, gjør og sier fire ting hver: Den spedalske kommer, ber om hjelp, faller på kne og uttrykker sin nød. Jesus føler med han, strekker ut hånden, berører han og sier helbredelsesordene. Et møte som forandrer livet. Fra uren til ren kunne bety fra død til liv. Med knærne mot jorden kjente han kjærligheten fra den utstrakte hånden. Den ene kroppen hadde kraft til å gi den andre nytt liv. Ord, armer og bein er i bevegelse. «Jeg vil! Bli levende igjen.»

I Markus-evangeliet blir ofte disiplene, andre folk eller demoner pålagt å ikke fortelle hvem Jesus virkelig er. Vi vet ikke helt bakgrunnen til denne litterære strategien, men det er tydelig at Messias-hemmeligheten skal avsløres litt for litt. Her i kap 1 er det første gang noen blir bedt om å ikke si noe. Men som så ofte: Ordet blir kjent og Jesus må søke tilflukt. Folket finner han, likevel. Han som kunne gjøre mennesker fri fra det som plaget dem fikk ikke være i fred. Ordet om han spredte seg. Hemmeligheten ble avslørt til slutt: Han gir mennesker livet tilbake. Han strekker ut en hånd og rører ved dem som ligger nede. Ikke si det til noen?!

Del