11. søndag i treenighetstiden

11. søndag i treenighetstiden: PrekentekstJoh 8,31-36

Bokmål

31 Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?»34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden.35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid.36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
   

Nynorsk

31 Så sa Jesus til dei jødane som var komne til tru på han: «Blir de verande i mitt ord, er de verkeleg mine læresveinar.32 Då skal de få kjenna sanninga, og sanninga skal gjera dykk frie.»33 «Vi er Abrahams ætt», la dei imot, «og har aldri vore slavar for nokon. Korleis kan du då seia at vi skal bli frie?»34 Jesus svara: «Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Kvar den som gjer synd, er slave under synda.35 Ein slave blir ikkje verande i huset i all framtid, men ein son blir verande der for alltid.36 Får Sonen gjort dykk frie, blir de verkeleg frie.
   

Nordsamisk

31 Daidda juvddálaččaide geat dál osko sutnje, Jesus celkkii: “Jos dii bissubehtet mu sánis, de dii lehpet duođaid mu máhttájeaddjit.32 Dalle dii dovddiidehpet duohtavuođa, ja duohtavuohta dahká din friddjan.”33 Sii dadje sutnje: “Mii leat Abrahama nálli eatge leat goassege leamaš geange šlávat. Mo don dalle sáhtát dadjat ahte mii šaddat friddjan?”34 Jesus vástidii: “Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Juohkehaš gii dahká suttu, lea suttu šlávva.35 Šlávva ii biso viesus agálaččat, muhto bárdni bissu agálaččat.36 Jos Bárdni dahká din friddjan, de dii lehpet duođaid friddja.

1. lesetekstRom 8,1-4.14-18

Bokmål

1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov.3 Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss.4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil.

14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn.15 Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!»16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn.17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham.18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.

Nynorsk

1 Så finst det no inga fordømming for dei som er i Kristus Jesus.2 For Andens lov, som gjev liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri frå lova til synda og døden.3 Det som var umogleg for lova, sidan ho stod maktlaus fordi vi er av kjøt og blod, det gjorde Gud. Han sende sin eigen Son som syndoffer, i same slag kjøt og blod som syndige menneske har, og heldt dom over synda i oss.4 Slik skulle det som lova krev, bli oppfylt i oss som ikkje lever slik kjøtet vil, men slik Anden vil.

14 Alle som blir drivne av Guds Ande, er Guds born.15 For de fekk ikkje den ånda som slavane har, så de på nytt skulle leva i frykt. Nei, de fekk Anden som gjev rett til å vera Guds born, den som gjer at vi ropar: «Abba, Far!»16 Anden sjølv vitnar med vår ånd at vi er Guds born.17 Men er vi born, då er vi òg arvingar. Vi er Guds arvingar og Kristi medarvingar, så sant vi lid med han, så vi òg skal eiga herlegdomen saman med han.18 Eg meiner at det vi må lida i den tida som no er, ikkje er nokon ting mot den herlegdomen som ein gong skal openberrast og bli vår.

Nordsamisk

1 De ii leat šat mihkkege dubmehusaid sidjiide geat leat Kristus Jesusis.2 Vuoiŋŋa láhka mii addá eallima Kristus Jesusis, lea čoavdán du suttu ja jápmima lágas.3 Ipmil dagai dan mii lei veadjemeahttun láhkii, danne go dat lei fámuheapme oačči geažil. Son vuolggahii Bártnis suttolaš olbmo hámis soabahit suttuid ja dubmii suttu mii lea oaččis,4 vai lága gáibádus ollašuvvá min siste geat eat eale oačči mielde, muhto Vuoiŋŋa mielde.

14 Buohkat geaid Ipmila Vuoigŋa láide, leat Ipmila mánát.15 Dii ehpet leat ožžon šlávvavuođa vuoiŋŋa nu ahte šattašeiddet fas eallit balus, muhto dii lehpet ožžon Vuoiŋŋa guhte addá midjiide máná vuoigatvuođa, nu ahte mii sáhttit čuorvut: “Abba! Áhčči!”16 Vuoigŋa ieš duođašta min vuoiŋŋain ahte mii leat Ipmila mánát.17 Muhto jos mii leat mánát, de mii leat maiddái árbbolaččat, Ipmila árbbolaččat ja Kristusa mielárbbolaččat. Jos mii gillát oktan Kristusiin, de mii maiddái oktan suinna leat oasálaččat hearvásvuhtii.18 Mun oaivvildan ahte dálá áiggi gillámušat eai leat mahkkege dan hearvásvuođa ektui mii oktii almmustuvvá ja šaddá min.

2. lesetekst1 Mos 21,9-13

Bokmål

9 Men Sara så at den sønnen som Hagar fra Egypt hadde født til Abraham, lekte og lo.10 Da sa hun til Abraham: «Driv bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med Isak, sønnen min.»11 Abraham tok dette svært tungt, for det gjaldt sønnen hans.12 Men Gud sa til Abraham: «Ikke ta det så tungt, dette som hendte med gutten og tjenestekvinnen din. Du skal høre på alt det Sara sier til deg. For gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din.13 Men slavekvinnens sønn vil jeg også gjøre til et folkeslag, for han er ditt barn.»
   

Nynorsk

9 Men Sara såg at sonen som Hagar frå Egypt hadde fødd til Abraham, leika og lo.10 Då sa ho til Abraham: «Driv bort denne slavekvinna og son hennar! For son til denne slavekvinna skal ikkje arva saman med Isak, son min.»11 Abraham tok dette svært tungt, for det gjaldt son hans.12 Men Gud sa til Abraham: «Ikkje ta det så tungt, dette med guten og tenestekvinna. Du skal høyra på alt det Sara seier til deg. For gjennom Isak skal du få ei ætt som skal kallast di.13 Men sonen til slavekvinna vil eg òg gjera til eit folkeslag, for han er ditt barn.»
   

Nordsamisk

9 Sara fuobmái ahte bárdni gean egyptalaš Hagar lei riegádahttán Abrahamii, stoagai Isakiin.10 De son dajai Abrahamii: “Áje eret dan šlávvanissona ja su bártni. Dasgo šlávvanissona bárdni ii oaččo árbet ovttas mu bártniin Isakiin.”11 Dát sánit bávččagahtte Abrahama hui sakka Ismaela dihte.12 Muhto Ipmil celkkii Abrahamii: “Ale moraš bártnáža ja šlávvanissona dihte, muhto gula juohke dáfus Sara, dasgo dušše Isaka nálli gohčoduvvo du mánnán.13 Muhto maiddái šlávvanissona bártni mun dagan álbmogin, danne go sonnai lea du mánná.”
   

Sannheten gjør fri!

Jesus sier til de som hører på at de skal bli i hans ord. Det kan være vanskelig å forstå, syns jeg. Hvordan kan man bli i noens ord? Hvis du leser i begynnelsen av Johannesevangeliet står det om at Ordet var i begynnelsen, og at Ordet, det er Jesus. Blir det da lettere å forstå hvordan man kan bli i Ordet? Jeg tror det handler om å tro på Jesus, og følge han og ha han som forbilde i livet.

I teksten står det at man gjennom å bli i Jesu ord skal kjenne sannheten, og at sannheten skal gjøre dem fri. Et annet sted i Johannesevangeliet sier Jesus: Jeg er veien, sannheten og livet. Da syns jeg det gir enda mer mening. Jesus er Ordet og Jesus er sannheten. Jesus er veien til frelse, og veien til Gud. Vi kan bli kjent med Jesu ord gjennom å lese i bibelen, gjennom å be, og fortelle Jesus hvordan ståa er i livet. For som det står skrevet i ukens tekst: Det er gjennom sannheten, som er Jesus, at vi kan bli virkelig fri. Fri fra synden, alt det dumme vi gjør, fri fra grepet fra den dårlige samvittigheten, fri fra andres forventninger, fordi vi er gode nok i den vi er i troen på Jesus. 

Det er også gjennom å fortelle andre folk sannheten om våre liv at vi kan bli fri fra det grepet vanskelige fortellinger har rundt livet vårt. Å fortelle sannheten letter på hjertet. Det finnes folk som bryr seg og tåler også din fortelling, og vil bære den sammen med deg.

Del