Det skulle bare mangle…

Vingårdssøndag/14. søndag i treenighetstiden: PrekentekstLuk 17,7-10

Bokmål

7 Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: ‘Kom nå og sett deg til bords?’8 Nei, han vil si: ‘Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.’9 Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt?10 På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: ‘Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.’»

Nynorsk

7 Om ein av dykk har ein tenar som er ute og pløyer eller gjeter, seier han då til tenaren når han kjem heim frå marka: ‘Kom no og set deg til bords?’8 Nei, han vil seia: ‘Lag til kveldsmat, bind opp kjortelen og stå til teneste for meg medan eg et og drikk. Sidan kan du sjølv få deg mat.’9 Takkar han tenaren for at han gjorde det han var pålagd?10 På same måten er det med dykk: Når de har gjort alt de var pålagde, skal de seia: ‘Vi er unyttige tenarar og har berre gjort det vi var skuldige å gjera.’»

Nordsamisk

7 Jos muhtumis lea bálvaleaddji boltumin eatnama dahje guođoheamen sávzzaid, dadjá go son dalle bálvaleaddjái go dat boahtá giettis: Boađe dál čohkkedit beavdái?8 Ii, son baicca dadjá: Ráhkat munnje mállásiid, čavge boahkána ja bálval mu dan botta go mun boran ja jugan. Maŋŋil beasat ieš gis boradit ja jugadit.9 Giitá go son bálvaleaddji go dat dagai dan maid lei gohčohallan? Ii!10 Seammá láhkái dii ge: Go dii lehpet dahkan visot maid lehpet gohčohallan, de celket: Mii leat ávkkehis bálvaleaddjit ja leat dušše dahkan dan maid mii leimmet geatnegasat dahkat.»
   

1. lesetekst5 Mos 8,7.11-18

Bokmål

7 For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og vann fra dypet som strømmer fram i dal og på fjell,

11 Vokt deg så du ikke glemmer Herren din Gud og forsømmer å holde budene, lovene og forskriftene hans som jeg pålegger deg i dag.12 Når du spiser og blir mett, når du bygger fine hus og bosetter deg i dem,13 når ditt storfe og småfe øker i tall, når du får mengder av gull og sølv og hele din eiendom vokser,14 vokt deg da så du ikke blir hovmodig og glemmer Herren din Gud, han som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.15 Han ledet deg gjennom den store, uhyggelige ørkenen med giftslanger og skorpioner, et tørstende land uten vann. Han lot vannet strømme for deg fra harde fjellet.16 Han lot deg spise manna i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde kjent til. Alt dette gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt.
   17 Du kan si i ditt hjerte: «Det er min egen kraft og min sterke hånd som har skaffet meg denne rikdommen.»18 Men husk Herren din Gud, for det er han som gir deg kraft til å vinne rikdom. Slik vil han stå ved pakten som han inngikk med dine fedre, slik han gjør også i dag.

Nynorsk

7 For Herren din Gud fører deg inn i eit godt land, eit land med rennande bekker, med kjelder og vassårer som spring fram i dalane og på fjellet,

11 Ta deg i vare så du ikkje gløymer Herren din Gud og lèt vera å halda boda, lovene og forskriftene hans som eg i dag byd deg å halda.12 Når du et og blir mett, når du byggjer deg fine hus og får bu i dei,13 når storfeet og småfeet ditt aukar, når du får mengder av gull og sølv og eigedomane dine veks,14 ta deg då i vare så du ikkje blir hovmodig og gløymer Herren din Gud som førte deg ut frå Egypt, ut frå slavehuset.15 Han førte deg gjennom den store, uhyggjelege ørkenen med giftslangar og skorpionar, eit uttørka land utan vatn. Han lét vatnet strøyma for deg frå harde fjellet,16 han lét deg eta manna i ørkenen, ein mat som fedrane dine aldri hadde høyrt om. Alt dette gjorde han fordi han ville audmjuka deg og prøva deg og så gjera vel mot deg til slutt.
   17 Du kan seia i hjartet ditt: «Det er mi eiga kraft og mi sterke hand som har skaffa meg denne rikdomen.»18 Men hugs Herren din Gud, for det er han som gjev deg kraft til å vinna rikdom. Slik vil han stå ved den pakta som han gjorde med fedrane dine, slik han òg gjer det i dag.

Nordsamisk

7 Hearrá, din Ipmil, doalvu din dan buori eatnamii gos leat jogažat ja ádjagat ja gos čiekŋalasa čázit golggiidit legiin ja váriin,

11 Váruhehket vajáldahttimis Hearrá, Ipmileattet. Dollet su báhkkomiid, njuolggadusaid ja lágaid maid mun odne attán didjiide.12 Go dii borrabehtet gallás ja huksebehtet čáppa viesuid ja ássabehtet dain,13 go din gusat ja sávzzat eatnánit, go didjiide čoggo silba ja golli ja buot din opmodat lassána,14 de váruhehket čeavlumis ja vajáldahttimis Hearrá, Ipmileattet, gii buvttii din Egyptas, šlávvaviesus.15 Son oahpistii din čađa stuorra ja hirpmus meahci gos ledje dievva mirkogearbmašat ja skorpionat, čađa čázehis goikeeatnama. Son divttii čázi golggiidit garra bávttis,16 ja meahcis son attii didjiide manna borrat, biepmu maid din áhčit eai dovdan, danne go son dáhtui bagadit ja geahččalit din ja maŋimustá atnit didjiide buorrevuođa.17 Allet gátte ahte dii lehpet iežadet fámuin ja iežadet gievrras gieđain háhkan alcceseattet dan riggodaga.18 Muitet ahte Hearrá, din Ipmil, addá didjiide fámu háhkat riggodaga, danin go dán beaivvige son bisuha lihtu maid dagai din áhčiiguin ja maid nannii váliin.
   

2. lesetekst1 Kor 3,4-11

Bokmål

4 Når én sier: «Jeg holder meg til Paulus» og en annen: «Jeg til Apollos», er dere ikke da som alle andre mennesker?
   5 Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til.6 Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.7 Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst.8 Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid.9 For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning.
   10 I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger.11 Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.

Nynorsk

4 Når ein seier: «Eg held meg til Paulus» og ein annan: «Eg til Apollos», er de ikkje då som alle andre menneske?
   5 Kva er vel Apollos? Og kva er Paulus? Tenarar som hjelpte dykk til tru! Begge gjorde vi det Herren hadde sett oss til:6 Eg planta, Apollos vatna, men Gud gav vekst.7 Så er dei ikkje noko, korkje den som plantar eller den som vatnar. Berre Gud er noko, han som gjev vekst.8 Den som plantar og den som vatnar, er eitt, men dei skal få løn, kvar etter sitt eige arbeid.9 For vi er Guds medarbeidarar; de er Guds åkerland, Guds bygning.
   10 Etter den nåde Gud har gjeve meg, har eg lagt grunnvoll som ein klok byggmeister, og andre byggjer oppå. Men kvar einskild må vera nøye med korleis han byggjer.11 For ingen kan leggja ein annan grunnvoll enn den som alt er lagd, Jesus Kristus.

Nordsamisk

4 Go nubbi dadjá: «Mun čuovun Bávlosa» ja nubbi: «Mun čuovun Apollosa», ehpet go dalle leat nugo buot eará olbmot?
   5 Mii lea dasto Apollos, ja mii lea Bávlos? Soai leaba dušše bálvaleaddjit geat veahkeheigga din oskut, goappašagat dan doaimmas man Hearrá attii sutnje.6 Mun gilven, Apollos láktadii; muhto Ipmil šaddadii.7 Dan dihtii gilvi ii leat mihkkege ii ge láktadeaddji ge, muhto dušše Ipmil gii šaddada.8 Gilvi ja láktadeaddji bargaba ovttas, muhto soai oažžuba bálkká goabbáge barggustis.9 Dasgo mii leat Ipmila bargoguoimmit, ja dii lehpet Ipmila bealdu, Ipmila viessu.
   10 Ipmila árpmu mielde lean mun, čeahpes huksejeaddji, bidjan vuođu, ja muhtun eará hukse dan vuođu ala. Muhto juohkehaš gehččos mo son hukse.11 Ii oktage sáhte bidjat eará vuođu go dan mii lea biddjojuvvon, ja dat lea Jesus Kristus.

Mange mennesker pendler mellom arbeid og fritid. Livet leves med hverdag og helligdag, alvor og fest. Det skjer fordi det skulle bare mangle!

Ved spesielle anledninger kommer fellesskapet og omsorgen for hverandre til anvendelse. Den siste tiden har både den frivillige brannvern-innsatsen og terror-markeringen etter 22.juli 2011 vært preget av mange hjelpere og støttespillere. Og vi er vant med å hjelpe hverandre «i gode og vonde dager». Ja, det skulle jo bare mangle.

Jesus forteller om tro og tjeneste. Han lærer oss å velge: «what would Jesus do?», og venter på et svar. Gud er ikke opptatt av «større tro», men tar oss inn i sin nåde.  Til tross for vår selvsikkerhet viser Jesus oss Guds trofasthet. Det er Herren vi hører til og får forpliktelser og velsignelser fra. Det er troen på Guds kjærlighet som gir motet og håpet som skal tjene Gud og mennesker.

Å være Guds barn og medarbeider er ikke å være klokere eller bedre, sier Jesus. Det betyr å la Gud forandre våre liv slik at vi som «tjenere» kan forstå Jesus. Vi er tjenere som må sette arbeidet foran fritiden, særlig «det lille ekstra». Etterpå skal tjeneren få egen fritid preget av Guds kraft og glede. Fortsatt trenger vi å se at «vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre» (Luk.17,7-10), men samtidig er vi elsket av Gud på flerfoldige vis.

Ja, Guds kjærlighet er raus, så han gir oss «kost og losji».  Det skulle bare mangle!

Del