Den hellige ånd,  dåpsfreske fra Sagene kirke

Beveget

Pinsedag: PrekentekstJoh 14,15-21

Bokmål

15 Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud.16 Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid:17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.18 Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere.19 Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve.20 Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.
   21 Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»
   

Nynorsk

15 Elskar de meg, så held de boda mine.16 Då vil eg be Far min, og han skal gje dykk ein annan talsmann, og han skal vera hos dykk alltid:17 Sanningsanden, som verda ikkje kan ta imot. For verda ser han ikkje og kjenner han ikkje. Men de kjenner han, for han bur hos dykk og skal vera i dykk.18 Eg vil ikkje la dykk vera att som foreldrelause born. Eg kjem til dykk.19 Om ei lita stund ser ikkje verda meg lenger. Men de ser meg, for eg lever, og de skal leva.20 Den dagen skal de skjøna at eg er i Far min, og at de er i meg og eg i dykk.
   21 Den som har boda mine, og som held dei, den er det som elskar meg. Og den som elskar meg, skal Far min elska. Ja, den som elskar meg, skal eg òg elska og openberra meg for.»
   

Nordsamisk

15 Jos dii ráhkistehpet mu, de doallabehtet mu báhkkomiid.16 Ja mun jearan Áhčis, ja son addá didjiide eará bealušteaddji gii bissu din luhtte agálaččat.17 Dat lea duohtavuođa Vuoigŋa. Máilbmi ii sáhte vuostáiváldit su, dasgo máilbmi ii oainne su ii ge dovdda su. Muhto dii dovdabehtet su; son bissu din luhtte ja orru din siste.18 In mun guođe din oarbbisin; mun boađán din lusa.19 Velá oanehis bottoš, de máilbmi ii šat oainne mu. Muhto dii oaidnibehtet mu, dasgo mun ealán, ja dii ge oažžubehtet eallit.20 Dan beaivvi dii áddebehtet ahte mun lean Áhččán siste, ja ahte dii lehpet mu siste ja mun din siste.
   21 Dat guhte lea vuostáiváldán mu báhkkomiid ja jeagada daid, ráhkista mu. Ja dat gii ráhkista mu, su ráhkista Áhččán ge. Mun ge ráhkistan su ja almmustahtán iežan sutnje.»

1. lesetekst1 Mos 1,1-5

2. lesetekstApg 2,1-11

Bokmål

1 Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted.2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt.3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.
   5 I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen.6 En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt.7 Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler?8 Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål?9 Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia,10 Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma,11 jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!»

Nynorsk

1 Då pinsedagen kom, var alle samla på éin stad.2 Brått lét det frå himmelen som når ein sterk vind blæs, og lyden fylte heile huset dei sat i.3 Tunger, liksom av eld, synte seg for dei, skilde seg og sette seg på kvar og ein av dei.4 Då vart dei alle fylte av Den heilage ande og tok til å tala på andre språk etter som Anden gav dei å forkynna.
   5 I Jerusalem budde det fromme jødar frå alle folkeslag under himmelen.6 Då dei høyrde denne lyden, samla det seg ei stor folkemengd, og det vart stor forvirring, for kvar og ein høyrde at det vart tala på hans eige morsmål.7 Reint frå seg av undring spurde dei: «Men er dei ikkje galilearar, alle desse som talar?8 Korleis går det så til at vi alle høyrer dei tala på vårt eige morsmål?9 Vi er partarar og medarar og elamittar, folk som bur i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia,10 Frygia og Pamfylia, i Egypt og i områda ved Kyréne i Libya, vi er innflyttarar frå Roma,11 jødar og proselyttar, kretarar og arabarar – og vi høyrer dei tala om Guds storverk på våre eigne tungemål!»

Nordsamisk

1 Go hellodatbeaivi bođii, de sii ledje buohkat čoahkis.2 Fáhkkestaga gullui almmis šuvva dego garra riđđu, ja dat devddii oppa viesu gos sii ledje čohkkámin.3 Sii oidne njuokčamiid dego dollanjivžžanasaid mat juohkásedje ja luoitádedje juohkehačča ala.4 De buohkat devdojuvvojedje Bassi Vuoiŋŋain, ja sii sárdnugohte eará gielaid dađe mielde go Vuoigŋa attii sidjiide sárdnut.
   5 Jerusalemis ásse dál ipmilbalolaš juvddálaččat geat ledje boahtán dohko buot álbmogiin almmi vuolde.6 Go dát jietna gullui, de olmmošjoavku čoahkkanii ja moivašuvai; dasgo juohkehaš gulai sárdnojuvvomin iežas gillii.7 Sii ovddošedje ja jerre: «Eai bat duot leat buohkat galilealaččat, geat leat sárdnumin?8 Mo de sáhttit mii gullat juohkehaš iežamet eatnigiela?9 Mii leat partalaččat ja medialaččat ja elamlaččat, olbmot Mesopotamias, Judeas ja Kappadokias, Pontosis ja Asia eanangottis,10 Frygias ja Pamfylias, Egyptas ja Libya guovlluin Kyrene lahka,11 mii leat fárren deike Romas, sihke juvddálaččat ja sii geat leat jorgalan juvddálaš oskui, mii leat kretalaččat ja arabialaččat – ja mii gullat sin sárdnumin Ipmila stuora daguid birra min iežamet gillii.»

Når ble du sist beveget? Det er sannsynligvis ikke så lenge siden, enten det var tårer du ble beveget til eller du bokstavelig talt ble beveget til å bevege deg. Gjøre noe nødvendig, svare på et behov, lindre en nød, gå en ekstra mil.

Jesus satte mennesker i bevegelse, han startet verdens største folkebevegelse, den kristne kirke på jorda. Og bevegelsen tar ikke slutt. I dag er det Den hellig ånd som fortsetter å sette oss i bevegelse 

Ånden beveger mennesker. Slik mennesker i evangeliefortellingene skiftet livsretning i møte med Jesus, virker han på samme måte i dag, ved Den hellige ånd. Og frukten, hva er den? Forsoning og fred, glede og håp, midt i hverdagens jevnhet og svingninger. Små, men avgjørende fotavtrykk av Den Hellige Ånd.

Ånden beveger kirken. Det er ikke de statiske oversiktene over troens utbredelse som beviser Åndens nærvær i kirken. Det er de trofaste og stadige spor av Guds kjærlighet, spor som finner stadig nye veier. Nye fotavtrykk av Den Hellige Ånd, blant alle land og folkeslag.

Ånden beveger verden. Den hellige ånd har alltid kjærlighet og forsoning som frukt, derfor vil dens virkninger også bli synlige overalt. Gud har ikke forlatt denne verden. Mennesker møter hverandre på nye måter. Noen gir fra seg privilegier, andre får sine udiskutable og dypt savnede rettigheter. Gigantiske fotavtrykk av Den hellige ånd, båret fram av bønn til Gud fra millioner av mennesker.

Når ble du sist beveget? Det kan ha vært Den hellige ånd som rørte ved deg og satte deg i bevegelse.

Del