Oppløftet!

Maria budskapsdag: PrekentekstLuk 1,46-55

Bokmål

46 Da sa Maria:
          «Min sjel opphøyer Herren,
          
   47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
          
   48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
          Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
          
   49 for store ting har han gjort mot meg,
          han, den mektige; hellig er hans navn.
          
   50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn
          over dem som frykter ham.
          
   51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
          han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
          
   52 Han støtte herskere ned fra tronen
          og løftet opp de lave.
          
   53 Han mettet de sultne med gode gaver,
          men sendte de rike tomhendte fra seg.
          
   54 Han tok seg av Israel, sin tjener,
          og husket på sin miskunn
          
   55 slik han lovet våre fedre,
          Abraham og hans ætt, til evig tid.»
        

Nynorsk

46 Då sa Maria:
          «Mi sjel høglovar Herren,
          
   47 og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar.
          
   48 For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom.
          Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl,
          
   49 for store ting har han gjort mot meg,
          han, den mektige; heilagt er hans namn.
          
   50 Frå slekt til slekt varer hans miskunn
          over dei som ottast han.
          
   51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
          han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet.
          
   52 Han støytte stormenn ned frå trona
          og lyfte opp dei låge.
          
   53 Han metta dei svoltne med gode gåver,
          men sende dei rike tomhendte frå seg.
          
   54 Han tok seg av Israel, sin tenar,
          og kom i hug si miskunn
          
   55 slik han lova våre fedrar,
          Abraham og hans ætt, til evig tid.»
        

Nordsamisk

46 Dalle Márjá celkkii:
        Mu siellu rámida Hearrá,
   47 ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihtii.
   48 Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis.
        Dás duohko buot sogat rámidit mu ávdugassan,
   49 dasgo buotveagalaš Ipmil
        dahká munnje stuora daguid, bassi lea su namma.
   50 Sogas sohkii son
        árkkálmastá sin geat ballet sus.
   51 Su gievrras gieđat dahket fámolaš daguid;
        son biđge sin geain leat čeavlás jurdagat sin váimmuin,
   52 ja nordada ráđđejeddjiid eret truvnnuin
        ja bajida smávváid.
   53 Son biebmá nealguid buriid attáldagaiguin,
        muhto riggáid son vuolggaha eret iežas luhtte guoros gieđaid.
   54 Son veahkeha bálvaleaddjis Israela ii ge vajáldahte árpmiheames su,
   55 nugo lohpidii min máddariidda,
        Abrahamii ja su sohkii, agálaš áigái.
   

1. lesetekstJer 33,14-17

2. lesetekstEf 1,3-6

Bokmål

3 Velsignet er Gud,
          vår Herre Jesu Kristi Far,
          han som i Kristus har velsignet oss
          med all Åndens velsignelse
          i himmelen.
          
   4 I Kristus utvalgte han oss
          før verdens grunnvoll ble lagt,
          til å stå for hans ansikt,
          hellige og uten feil.
          I kjærlighet
          
   5 og etter sin egen gode vilje
          avgjorde han på forhånd
          at vi skulle få rett til å være
          hans barn ved Jesus Kristus,
          
   6 til lov og pris for hans herlighet og nåde,
          som han overøste oss med
          i ham som han elsker så høyt.
          
   

Nynorsk

3 Velsigna er Gud,
          vår Herre Jesu Kristi Far,
          han som i Kristus velsigna oss
          med all Andens velsigning
          i himmelen.
          
   4 I Kristus valde han oss ut
          før verda vart grunnlagd,
          til å stå for hans andlet,
          heilage og utan feil.
          I kjærleik
          
   5 og etter sin eigen gode vilje
          avgjorde han på førehand
          at vi skulle få rett til å vera
          hans born ved Jesus Kristus,
          
   6 til lov og pris for hans herlegdom og nåde,
          som han så rikeleg gav oss
          i han som han elskar så høgt.
          
   

Nordsamisk

3 Rámiduvvon lehkos Ipmil ja Hearrámet Jesus Kristusa Áhčči,
        guhte Kristusis lea buressivdnidan min
        buot Vuoiŋŋa almmálaš buressivdnádusain.
   4 Son lea válljen min Kristusis juo ovdal go máilbmi vuođđuduvvui,
        vai mii livččiimet basit ja láitemeahttumat su ovddas.
   5 Ráhkisvuođastis son lea ovddalgihtii
        mearridan min oažžut
        máná vuoigatvuođa iežas luhtte Jesus Kristusa bokte.
        Dát lei su árpmolaš dáhtu ja buori miela mielde,
   6 vai su árpmu hearvásvuohta rámiduvvošii,
        dat man son attii midjiide ráhkis Bártnis bokte.
   

Jeg skulle ønske at jeg kunne la meg begeistre enda mer, hver gang rommet mellom himmel og jord åpner seg, og Gud tar bolig iblant oss, og mennesker blir løftet opp.

I møtet mellom himmel og jord, i dette store øyeblikk i Guds plan, vender Gud seg mot Maria. En helt vanlig, ung kvinne. Hun løftes opp, ikke som en OL-vinner for sine prestasjoner, men på grunn av hva Gud gjør gjennom henne.

Og i sin lovsang, og gjennom å være den som er løftet opp og ut av det ordinære, peker hun på akkurat det Jesu komme handler om: at de som (eller bør jeg skrive vi som) ikke når opp i seg selv, blir løftet opp av Gud. Maria priser Gud for nettopp det, at Han «løftet opp de lave» og «mettet de sultne med gode gaver».

Kirken forvalter, gjennom evangelium og i sakramenter, en skatt som løfter helt vanlige og ordinære mennesker opp. Jeg skulle ønske at jeg kunne la meg begeistre mer, slik som Maria, hver gang dette rommet mellom himmel og jord åpner seg, og Gud tar bolig iblant oss, og mennesker blir løftet opp. For det skjer: når dåpsvannet renner gjennom tynt babyhår, når oblatet legges i en furet hånd, når te-lyset tennes og konfirmantens navn nevnes, når sjelesorgssamtalen åpner opp for det vonde og skrittene videre.

Når himmelen åpner seg, vender Maria seg mot himmelen i lovsang og jubel. Og det har hun (og vi) god grunn til. Ha en oppløftende Maria budskapsdag!

Del