Tåreperlene

Julaften: PrekentekstMatt 1,18-25

Bokmål

18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd.19 Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet.20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd.21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
          
   23  Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
           og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.
   24 Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone25 og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

Nynorsk

18 Då Jesus Kristus vart fødd, gjekk det såleis til: Mor hans, Maria, var lova bort til Josef. Men før dei kom saman, viste det seg at ho var med barn ved Den heilage ande.19 Josef, mannen hennar, var ein rettvis mann og ville ikkje føra skam over henne; han sette seg føre å skilja seg frå henne i det stille.20 Då han hadde tenkt ut dette, synte ein engel frå Herren seg for han i ein draum og sa: «Josef, Davids son! Ver ikkje redd å ta Maria heim til deg som kona di. For barnet som er avla i henne, er av Den heilage ande.21 Ho skal føda ein son, og du skal gje han namnet Jesus, for han skal frelsa folket sitt frå syndene deira.»22 Alt dette hende så det skulle oppfyllast, det Herren har tala gjennom profeten:
          
   23  Sjå, møya skal bli med barn og føda ein son,
           og dei skal gje han namnet Immanuel
– det tyder: Gud med oss.
   24 Då Josef vakna frå søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde bode han og tok Maria heim til seg som kona si25 og levde ikkje saman med henne før ho hadde fødd son sin. Og han gav han namnet Jesus.

Nordsamisk

18 Jesus Kristusa riegádeapmi dáhpáhuvai ná: Su eadni Márjá lei lohpádallan Jovssehiin; muhto ovdal go soai leigga ealligoahtán ovttas, de šattai albmosii ahte Márjá lei máná vuostái Bassi Vuoiŋŋa bokte.19 Jovsset, su irgi, gii lei rehálaš olmmái ii ge hálidan heahppašuhttit su, áiggui earránit sus suoli.20 Go Jovsset dal lei jurddašeamen dán, de Hearrá e?gel almmustuvai sutnje niegus ja celkkii: «Jovsset, Dávveda Bárdni! Ale bala váldimis Márjjá ruktosat áhkkán. Dasgo mánná mii lea su siste, lea sahkanan Bassi Vuoi??a bokte.21 Son riegádahttá bártni, ja don galggat gohčodit su Jesusin, dasgo son beastá álbmogis sin suttuin.»22 Buot dát dáhpáhuvai vai ollašuvašii dat maid Hearrá lei cealkán profehta bokte:
   23 Geahča, nieida šaddá máná vuostái ja riegádahttá bártni,
        ja son gohčoduvvo Immanuelin
        – dat mearkkaša: Ipmil lea minguin.
   24 Go Jovsset morihii nahkáriinnis, de son dagai nugo Hearrá eŋgel lei gohččon, ja válddii Márjjá lusas áhkkán.25 Muhto ii son eallán suinna ovttas ovdal go Márjá lei riegádahttán bártnis; ja Jovsset gohčodii bártni Jesusin.
   

1. lesetekstMi 5,1-4a

Bokmål

1 Du, Betlehem, Efrata,
          minst blant slektene i Juda!
          Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme.
          Hans opphav er fra gammel tid,
          fra eldgamle dager.
          
   2 Derfor skal han overgi dem,
          helt til tiden er kommet da hun som skal føde, har født.
          Da skal resten av hans brødre
          komme tilbake til Israels barn.
          
   3 Han skal stå og gjete i Herrens kraft,
          i Herren sin Guds høye navn.
          Og de skal bo trygt,
          for nå rekker hans makt til jordens ender.
          
   4 Og han skal være fred.
        
          Når assyrerne kommer inn i landet vårt
          og tråkker inn i borgene våre,
          da reiser vi imot dem
          sju hyrder, ja, åtte fyrster.
          
   

Nynorsk

1 Du, Betlehem, Efrata,
          minst mellom slektene i Juda!
          Frå deg lèt eg ein herskar over Israel koma.
          Hans opphav er frå gammal tid,
          frå eldgamle dagar.
          
   2 Difor skal han overgje dei,
          heilt til tida er komen då ho som skal føda, har fødd.
          Då skal resten av brørne hans
          koma tilbake til Israels born.
          
   3 Han skal stå og gjeta i Herrens kraft,
          i Herren sin Guds høge namn.
          Og dei skal bu trygt,
          for no rekk hans makt til endane av jorda.
          
   4 Og han skal vera fred.
        
          Når assyrarane kjem inn i landet vårt
          og trakkar inn i borgene våre,
          då reiser vi imot dei
          sju hyrdingar, ja, åtte fyrstar.
          
   

Nordsamisk

1 Don Betlehem, don Efrata,
          don leat uhcimus Juda sogain!
          Muhto dus mun divttán boahtit
          Israelii ráđđejeaddji.
          Su álgu lea dološ áiggiin,
          agálašvuođa beivviin.
          
   2 Hearrá guođđá Israela dušše
          dassážii go riegádahtti
          lea riegádahttán.
          De israellaččaid lusa máhccet
          sin vieljat geat leat báhcán.
          
   3 Son čuožžila
          ja geahččá ealus Hearrá fámuin.
          Hearrá, su Ipmil,
          addá sutnje válddi ja gudni.
          Sii besset ássat oadjebassan,
          danin go su váldi ollá
          gitta eatnama ravddaid rádjái.
          
   4 Son buktá ráfi.
          Go assyrialaččat bohtet
          min eatnamii
          ja bahkkejit min ladniide,
          de mii bidjat sin vuostá
          čieža báimmana,
          gávcci oaivámučča.
          
   

2. lesetekst1 Joh 1,1-4

Bokmål

1 Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord.2 Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss.3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus.4 Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen.

Nynorsk

1 Det som var frå opphavet, det vi har høyrt, det vi har sett med våre eigne auge, det vi såg og det hendene våre rørte ved, sjølve livsens ord, det forkynner vi.2 Og livet vart openberra, vi har sett det og vitnar om det og forkynner for dykk det evige livet. Det var hos Far og vart openberra for oss.3 Det vi har sett og høyrt, forkynner vi òg for dykk, så de skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Son, Jesus Kristus.4 Og dette skriv vi så gleda vår skal vera fullkomen.

Nordsamisk

1 Mii duođaštit dan mii lea leamaš álggu rájes, dan man mii leat gullan, dan man mii leat oaidnán čalmmiideametguin, dan man mii leat geahčadan ja man min gieđat leat guoskkahan: eallima sáni.2 Ja eallin almmustuvai; mii leat oaidnán dan ja duođaštit dan ja sárdnidit didjiide agálaš eallima, mii lei Áhči luhtte ja almmustuvai midjiide.3 Mii sárdnidit didjiide maiddái dan man mii leat oaidnán ja gullan, vai dis ge livččii searvevuohta minguin, geain maiddái lea searvevuohta Áhčiin ja su Bártniin Jesus Kristusiin.4 Ja mii čállit dán vai min illu livččii ollis.
   

Menneskelivet rommer store kontraster. Glede og sorg, lykke og smerte, håp og fortvilelse, fødsel og død.

Ifølge en nydelig legende var den gamle Efraim en av gjeterne på Betlehemsmarkene. Etter å ha hørt engelens budskap om det nyfødte barnet skyndte han seg mot Betlehem, men han nådde bare til byporten. Der sank han om og kom seg ikke videre. Men Gud hentet Efraims to klare, frosne tårer til sin himmel, og tårene ble til to perler. Så ble han kalt inn til Gud og fikk lov å se i tåreperlene. Gjennom dem så han mor og barn i stallen i Betlehem. Gud sa til ham: «Du ser det, fordi du har sett det gjennom tårer. Tårer speiler himmel og jord, og ingen ser så klart som den som ser gjennom tårer.»

Man kan blendes av tårer og ikke se noe, men man kan også oppleve å få et klarsyn som sjelden ellers gjennom tårer. Tårer kan vise seg å bli en gave.

Menneskelivet rommer store kontraster. Glede og sorg, lykke og smerte, håp og fortvilelse, fødsel og død. Dette er våre følgesvenner gjennom livet. I juleevangeliet møter vi dem alle, og i denne verdenslitteraturens største fortelling er det rom også for ditt og mitt liv.

Mange har opplevd at det er nettopp i de tyngste stundene, og når tårene presser seg på, at Gud er oss nærmest. Alt blir ikke nødvendigvis så mye lettere i livet for den som tror, men hun vet hvor hun kan gå med det hun bærer på.

Jesu fødsel tente et lys i verdens mørke. Et lys som mørkets makter ikke kan overvinne. Et lys som stråler like inn i de mørkeste avkroker.

Del