Sammen gir vi så det monner

8. søndag i treenighetstiden: PrekentekstMark 12,37b-44

Bokmål

37 David selv kaller ham herre, hvordan kan han da være Davids sønn?»Den store folkemengden lyttet gjerne til ham,38 og i sin undervisning sa han: «Pass dere for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper, motta ærbødige hilsener på torget,39 sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper.40 De eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere dom.»41 Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så på hvordan folk la penger i den. Mange rike ga mye.42 Men det kom også en fattig enke og la i to småmynter, verdt noen få øre.43 Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten.44 For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.»

Nynorsk

37 David sjølv kallar han herre, korleis kan han då vera Davids son?»Den store folkemengda høyrde gjerne på Jesus.38 Og medan han underviste, sa han: «Pass dykk for dei skriftlærde! Dei vil gjerne gå omkring i lange kapper, ta imot helsingar på torget,39 sitja fremst i synagogane og ha heidersplassane i gjestebod.40 Dei et enkjer ut av huset og held lange bøner for syns skuld. Dei skal få så mykje hardare dom.»41 Ein gong sette Jesus seg midt imot tempelkista og såg på korleis folk la pengar i henne. Og mange rike gav mykje.42 Så kom det ei fattig enkje og la i to småmyntar, nokre få øre.43 Då kalla han læresveinane til seg og sa: «Sanneleg, eg seier dykk: Denne fattige enkja har gjeve meir enn nokon av dei andre som la pengar i tempelkista.44 For dei gav alle av si overflod, men ho gav av sin fattigdom alt det ho eigde, alt det ho skulle leva av.»

Nordsamisk

37 Dávvet ieš nappo gohčoda Messiasa hearrán; mo son de sáhttá leat Dávveda bárdni?»
   Ollu olbmot guldaledje su mielasteaset,38 ja oahpahettiin sin son celkkii: «Váruhehket čálaoahppavaččain! Sii áinnas váccašit guhkes biktasiiguin ja hálidit ahte olbmot buorástahttet sin márkanšiljuin.39 Sii dáhttot čohkkát synagogaid buoremus sajiin ja boaššumusas go leat guossis.40 Sii háhpohallet leaskkaid dáluid ja lohket guhkes rohkosiid. Muhto sii ožžot dađe garraset duomu.»
   41 Jesus čohkánii aiddo tempelbumbbá buohta ja oinnii mo olbmot bidje ruđaid bumbái. Máŋga riggá adde ollu.42 De bođii geafes leaska ge gii bijai guokte šlántte, moatti evrre veara.43 Jesus gohčui máhttájeddjiidis lusas ja celkkii: «Duođaid, mun cealkkán didjiide: Dát geafes leaska lea addán eanet go buot earát geat bidje ruđaid tempelbumbái.44 Dasgo sii buohkat adde valljivuođasteaset, muhto son attii geafivuođastis buot dan mii sus lei, buot dan maid son dárbbašii eallin várás.»
   

1. lesetekst2 Mos 36,2-7

2. lesetekst2 Kor 8,9-15

Bokmål

9 Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom.10 Jeg sier min mening om dette, og det kan være nyttig for dere. Dere begynte så godt i fjor og viste i handling at dere virkelig ville dette.11 Nå gjelder det å fullføre. Som dere villig gikk i gang, må dere nå villig fullføre, alt etter evne.12 For når den gode viljen er til stede, skal den verdsettes etter det en har, ikke etter det en ikke har.13 Det er jo ikke meningen at andre skal få hjelp og dere ha det trangt, men det skal være likhet.14 Denne gangen har dere overflod og kan hjelpe dem som lider nød. En annen gang har de overflod og kan hjelpe dere når dere lider nød. Da blir det likhet,15 slik det står skrevet:
           Den som fikk mye,
           hadde ingen overflod,
           og den som fikk lite,
           led ingen mangel.

Nynorsk

9 De kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for dykkar skuld vart fattig då han var rik, så de ved hans fattigdom skulle bli rike.10 Eg seier mi meining om dette; det kan vera til nytte for dykk, de som i fjor ikkje berre gjekk inn i arbeidet, men òg la godviljen til.11 No gjeld det å fullføra verket. Liksom de var villige til å gå i gang, må de no vera villige til å fullføra, alt etter kor mykje de har.12 For når den gode viljen er til stades, skal han verdsetjast etter det ein har, og ikkje etter det ein ikkje har.13 For det er ikkje slik meint at andre skal få hjelp, og at de skal ha det trongt; det skal vera likt.14 Denne gongen er det de som har overflod og kan hjelpa dei som lid naud. Ein annan gong har dei overflod og kan hjelpa dykk når de lid naud. Så blir det likt,15 slik det står skrive:
           Den som fekk mykje,
           hadde ikkje meir enn han trong,
           og den som fekk lite,
           mangla ingen ting.

Nordsamisk

9 Dii han dovdabehtet Hearrámet Jesus Kristusa árpmu; son lei rikkis muhto din dihtii šattai váivvážin, vai dii rikkošeiddet su váivvášvuođa bokte.
   10 Mun cealkkán dál oaivilan mii sáhttá leat didjiide ávkin. Diibmá álggiidet bures dán barggu ja dis lei buorre dáhttu.11 Ollašuhttet dál dan barggu vai sáhtášeiddet ollašuhttit dan seammá buriin dáhtuin go álggaheiddet dan, ja addet váriideattet mielde.12 Jos mii addit buriin dáhtuin váriideamet mielde, de attáldaga árvu mihtiduvvo dan ektui mii mis lea, ii ge dan ektui mii mis ii leat.13 In mun oaivvil ahte go earáid dilli buorrána de din dilli hedjonivččii, muhto ahte livččii seammá buorre dilli.14 Dán vuoru dis lea valljivuohta ja sáhttibehtet veahkehit earáid vádjitvuođa. Nuppi vuoru sis lea valljivuohta ja sáhttet veahkehit din go dis lea vádjitvuohta. Nu šattašii buohkaide seammá dilli,15 nugo lea čállojuvvon:
        Sus gii čokkii ollu,
        ii lean liiggás,
        ii ge sus gii čokkii uhcán,
        váilon mihkkege.
   

Vår oppgave er å forvalte det vi har fått og gi videre.

Hver søndag i kirka tar vi opp kollekt i gudstjenesten. Mange steder jobbes det veldig seriøst i menighetsrådet med å godkjenne offersøknader og sette opp lister som fordeler mellom gode formål. Hver og en gir vi det vi kan, og til sammen gis det store summer fra norske kirker hver uke.

For meg er kirkekollekten blitt en veldig fin plattform for å gi. Det er så mange gode formål som ber om penger, så mange tiggere på gata, at jeg ofte blir sliten av å tenke på alle jeg burde gitt til. Derfor oppleves det som frigjørende å få komme til en kirke som sier: Her! Disse skal vi gi til i dag. Dette er vårt felles prosjekt.

Når kollekten er gitt, ber presten: Av ditt eget gir vi Deg tilbake. Det minner oss om at alt vi har, dypest sett er gitt oss. Selve livet er en gave vi ble gitt. Vår oppgave er å forvalte det vi har fått og gi videre. Tviholder vi for mye på det vi eier, eier tingene våre oss.

Denne søndagen minnes vi om at Gud har gitt oss alt, og kaller oss samtidig til å gi videre. Og når vi går sammen om å gi, kan vi få oppleve at det blir nok til å få arbeidet gjort, ja, mer enn nok.

Del