Kjærlighetserklæring

4. søndag i fastetiden: PrekentekstJoh 3,11-16

Bokmål

11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn.12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, *som er i himmelen•.14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp,15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Nynorsk

11 Sanneleg, sanneleg, eg seier deg: Vi talar om det vi veit og vitnar om det vi har sett, men de tek ikkje imot vitneutsegna vår.12 Dersom de ikkje trur når eg talar til dykk om dei jordiske ting, korleis kan de då tru når eg talar til dykk om dei himmelske?13 Ingen har stige opp til himmelen utan han som steig ned frå himmelen: Menneskesonen, *som er i himmelen•.14 Og slik Moses lyfte opp ormen i øydemarka, slik må Menneskesonen lyftast opp,15 så kvar den som trur på han, skal ha evig liv.16 For så elska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, så kvar den som trur på han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv.

Nordsamisk

11 Duođaid, duođaid, mun cealkkán dutnje: Mii sárdnidit dan maid diehtit, ja duođaštit dan maid leat oaidnán, muhto dii ehpet vuostáiváldde min duođaštusa.12 Jos dii ehpet oskko go mun sárdnidan didjiide eatnanlaš áššiid, mo de sáhttibehtet oskut go mun sárdnidan almmálaš áššiid?13 Ii oktage leat mannan bajás albmái, earet go son gii njiejai almmis; dat lea Olbmobárdni guhte lea almmis.14 Ja nugo Movsses loktii gearbmaša sáttomeahcis, nu Olbmobárdni ge bajiduvvo,15 vai juohkehaš guhte osku sutnje, oažžu agálaš eallima.16 Dasgo nu lea Ipmil ráhkistan máilmmi ahte son attii áidnoriegádan Bártnis, amas oktage guhte osku sutnje mannat gáđohussii, muhto vai son oažžu agálaš eallima.

1. lesetekst4 Mos 21,4-9

2. lesetekst2 Kor 5,18-21

Bokmål

18 Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste.19 For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.20 Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.

Nynorsk

18 Men alt dette er av Gud, han som ved Kristus forsona oss med seg og gav oss forsoningstenesta.19 Det var Gud som i Kristus forsona verda med seg, så han ikkje tilreknar dei misgjerningane deira, og han tiltrudde oss ordet om forsoninga.20 Så er vi no sendebod for Kristus, og det er Gud sjølv som formanar gjennom oss: Vi bed på Kristi vegner, lat dykk forsona med Gud!21 Han som ikkje visste av synd, har han gjort til synd for oss, så vi skal bli rettferdige for Gud i han.

Nordsamisk

18 Muhto buot dát boahtá Ipmilis guhte soabahii min iežainis Kristusis ja oskkildii midjiide soabahusa bálvalusa.19 Kristusis Ipmil soabahii máilmmi iežainis, ii ge son logahallan sidjiide sin rihkkumiid; midjiide son oskkildii sága dan soabahusa birra.20 Mii leat dalle Kristusa áirasat, nu ahte lea dego Ipmil ieš rávvešii din min bokte. Mii átnut Kristusa beales: Soabadehket Ipmiliin!21 Ipmil lea min dihtii dahkan suddun su guhte ii dovdan suttu, vai mii su siste oččošeimmet Ipmila vanhurskkisvuođa.
   

Å gi sin sønn, det er litt av en kjærlighetserklæring. En fantastisk kjærlighetserklæring til den ellers så utskjelte verden.

Det er mye man kan si med ord. Blant annet om kjærlighet. Selv har jeg forsøkt å skrive kjærlighetsbrev. Innholdet husker jeg ikke. Sikkert fordi det ikke var så minneverdig. Og utfallet ble heller ikke så bra. Kanskje hadde det gått bedre om jeg hadde uttrykt meg på en annen måte?

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Å gi sin sønn, det er litt av en kjærlighetserklæring. En fantastisk kjærlighetserklæring til den ellers så utskjelte verden. Den verden som fremdeles er Guds elskede verden.

Apostlene fikk det oppdraget: Å vitne om det de hadde sett og opplevd. Å løfte frem det som var kjærlighet i mer enn ord. Og tenk for en velsignelse å slippe å finne de rette formuleringene, men i stede å beskrive og gjenfortelle det de hørt og så.

Og hva annet kan vi gjøre, enn å fortsette med å løfte opp denne kjærlighetserklæringen? Gitt til oss og hele verden. Vi er utfordret og kallet til å forkynne Guds kjærlighet, slik den kom til oss i Jesus Kristus. Slik den fremdeles kommer til oss i Den hellige ånd.

Del