Ære være Josef!

4. søndag i adventstiden: PrekentekstMatt 1,18-25

Bokmål

18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd.19 Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet.20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd.21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
          
   23  Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
           og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.
   24 Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone25 og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

Nynorsk

18 Då Jesus Kristus vart fødd, gjekk det såleis til: Mor hans, Maria, var lova bort til Josef. Men før dei kom saman, viste det seg at ho var med barn ved Den heilage ande.19 Josef, mannen hennar, var ein rettvis mann og ville ikkje føra skam over henne; han sette seg føre å skilja seg frå henne i det stille.20 Då han hadde tenkt ut dette, synte ein engel frå Herren seg for han i ein draum og sa: «Josef, Davids son! Ver ikkje redd å ta Maria heim til deg som kona di. For barnet som er avla i henne, er av Den heilage ande.21 Ho skal føda ein son, og du skal gje han namnet Jesus, for han skal frelsa folket sitt frå syndene deira.»22 Alt dette hende så det skulle oppfyllast, det Herren har tala gjennom profeten:
          
   23  Sjå, møya skal bli med barn og føda ein son,
           og dei skal gje han namnet Immanuel
– det tyder: Gud med oss.
   24 Då Josef vakna frå søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde bode han og tok Maria heim til seg som kona si25 og levde ikkje saman med henne før ho hadde fødd son sin. Og han gav han namnet Jesus.

Nordsamisk

18 Jesus Kristusa riegádeapmi dáhpáhuvai ná: Su eadni Márjá lei lohpádallan Jovssehiin; muhto ovdal go soai leigga ealligoahtán ovttas, de šattai albmosii ahte Márjá lei máná vuostái Bassi Vuoiŋŋa bokte.19 Jovsset, su irgi, gii lei rehálaš olmmái ii ge hálidan heahppašuhttit su, áiggui earránit sus suoli.20 Go Jovsset dal lei jurddašeamen dán, de Hearrá e?gel almmustuvai sutnje niegus ja celkkii: «Jovsset, Dávveda Bárdni! Ale bala váldimis Márjjá ruktosat áhkkán. Dasgo mánná mii lea su siste, lea sahkanan Bassi Vuoi??a bokte.21 Son riegádahttá bártni, ja don galggat gohčodit su Jesusin, dasgo son beastá álbmogis sin suttuin.»22 Buot dát dáhpáhuvai vai ollašuvašii dat maid Hearrá lei cealkán profehta bokte:
   23 Geahča, nieida šaddá máná vuostái ja riegádahttá bártni,
        ja son gohčoduvvo Immanuelin
        – dat mearkkaša: Ipmil lea minguin.
   24 Go Jovsset morihii nahkáriinnis, de son dagai nugo Hearrá eŋgel lei gohččon, ja válddii Márjjá lusas áhkkán.25 Muhto ii son eallán suinna ovttas ovdal go Márjá lei riegádahttán bártnis; ja Jovsset gohčodii bártni Jesusin.
   

1. lesetekstSef 3,14-17

Bokmål

14 Bryt ut i jubel, datter Sion!
          Rop av fryd, Israel!
          Gled deg, datter Jerusalem,
          juble av hele ditt hjerte!
          
   15 Herren har fridd deg fra dommen,
          drevet dine fiender bort.
           Herren, Israels konge, er hos deg,
          du skal ikke lenger frykte noe ondt.
          
   16 Den dagen skal det sies til Jerusalem:
          Sion, vær ikke redd!
          La ikke hendene synke!
          
   17 Herren din Gud er hos deg,
          en helt som frelser.
          Han fryder og gleder seg over deg
          og viser deg på ny sin kjærlighet.
          Han jubler over deg med fryd
          
   

Nynorsk

14 Bryt ut i jubel, dotter Sion!
          Rop av fryd, Israel!
          Gled deg, dotter Jerusalem,
          jubla av heile ditt hjarte!
          
   15 Herren har fria deg frå dommen,
          drive fiendane dine bort.
           Herren, Israels konge, er hos deg,
          du skal ikkje lenger vera redd noko vondt.
          
   16 Den dagen skal dei seia til Jerusalem:
          Sion, ver ikkje redd!
          Lat ikkje hendene siga!
          
   17 Herren din Gud er hos deg,
          ein helt som frelser.
          Han gleder og frydar seg over deg,
          viser deg atter sin kjærleik.
          Han jublar over deg med fryd
          
   

Nordsamisk

14 Ávvut, nieida Sion,
          čuorvvo ilus, Israel!
          Illut ja ávvut oppa váimmus,
          nieida Jerusalem!
          
   15 Hearrá lea jávkadan du ráŋggáštusa
          ja heavahan du vašálaččaid.
          Hearrá, Israela gonagas,
          ássá du gaskkas,
          it don dárbbaš šat ballat
          mange bahás.
          
   16 Dan beaivvi
          celkojuvvo Jerusalemii:
          - Ale bala, Sion,
          ale divtte gieđaid njuorrat!
          
   17 Hearrá, du Ipmil,
          lea duinna,
          son lea veagalaš, son beastá.
          Don leat su illu,
          son čájeha fas
          iežas stuorra ráhkisvuođa.
          Dat geat moraštit
          guhkkin dan báikkis gos mu álbmot čoaggana,
          
   

2. lesetekst2 Kor 1,18-22

Bokmål

18 Så sant Gud er trofast: Det vi sier til dere, er ikke samtidig ja og nei.19 For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja.20 For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære.21 Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss.22 Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.
   

Nynorsk

18 Så sant som at Gud er trufast: Det vi seier til dykk, er ikkje samtidig ja og nei.19 For Guds Son, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dykk, eg og Silvanus og Timoteus, han var ikkje ja og nei; i han var det berre ja.20 For alle Guds lovnader har fått sitt ja i han. Difor seier vi òg ved han vårt amen, Gud til ære.21 Men den som grunnfester både oss og dykk i Kristus, og som har salva oss, det er Gud.22 Og han har sett sitt segl på oss og gjeve oss Anden til pant i hjarta våre.
   

Nordsamisk

18 Ipmil sáhttá duođaštit ahte mii eat mieđit ja biehttal oktanaga.19 Dasgo Ipmila Bárdni, Jesus Kristus, gean mii leat sárdnidan didjiide, mun, Silvanus ja Timoteus, son ii seaguhan mieđiheami ja biehttaleami, muhto sus lei álo mieđiheapmi.20 Dasgo buot Ipmila lohpádusat, man eatnagat dat ležžet, leat nannejuvvon su siste. Danne mii maiddái cealkit Ipmilii gudnin su bokte: Amen.21 Ipmil ieš čatná min ja din nannosit Kristusii ja vuoiddada min.22 Son lea maiddái merken min seaillainis ja addán midjiide Vuoiŋŋas dáhkádussan min váimmuide.
   

Det å elske og beskytte behøver ikke å handle om hverken blod eller biologi.

Vi vet ikke hvilke drømmer Josef hadde for fremtiden. Om han i yngre dager hadde drømt om å finne en kone, stifte familie og lære håndverket sitt videre, slik at slekt kunne følge slekters gang og sikre Josefs fremtid og ettermæle.

Vi vet bare noe om hvilke drømmer Josef fikk. I disse drømmene viste en Herrens engel seg stadig, og hver gang fikk det store konsekvenser for hvilke valg Josef gjorde. Han tok Maria hjem som sin kone. Han flyktet til Egypt for å beskytte barnet fra Herodes vrede. Og han gjorde vendereis da det var trygt å ta familien med tilbake.

Kanskje slutta Josef å drømme? For livet ble slik det ble. Han ble en jordisk far for Jesus. Det finnes mange måter å være familie på. Og det å elske og beskytte behøver ikke å handle om hverken blod eller biologi.

Josef var en rettskaffen mann. Han ville ikke bringe skam over Maria. Likevel endte han opp med å ta henne til kone og Jesus som sønn. Og som stefar eller bonuspappa bidro han til tryggere rammer enn hva en kunne forvente for en enslig mor og hennes sønn på den tida.

Sånn vokser mange barn og foreldre opp i dag også; med fortellinger om mer eller mindre vellykka bonusfamilier som finner form og fasong. Med erfaringer av å famle seg frem til hvordan være familier både til hverdags og høytider. Med drømmer som ikke ble noe av. Og med relasjoner og tilknytning som en ikke hadde drømt om.

Ære være Josef, han er fremdeles et forbilde!

Del