3. søndag i adventstiden

3. søndag i adventstiden: PrekentekstJoh 5,31-36

Bokmål

31 Dersom jeg vitner om meg selv, er mitt vitneutsagn ikke gyldig.32 Men det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at hans vitneutsagn om meg er sant.33 Dere sendte bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten.34 Men jeg er ikke avhengig av at noe menneske vitner om meg. Dette sier jeg for at dere skal bli frelst.35 Johannes var en brennende og skinnende lampe, og for en tid ville dere glede dere i lyset fra ham.
   36 Men jeg har et sterkere vitneutsagn enn det Johannes ga: de gjerningene Far har gitt meg å fullføre. Og det er disse gjerningene jeg gjør, som vitner om at Far har sendt meg.

Nynorsk

31 Dersom eg vitnar om meg sjølv, er vitneutsegna mi ikkje gyldig.32 Men det er ein annan som vitnar om meg, og eg veit at den vitneutsegna han gjev meg, er sann.33 De sende bod til Johannes, og han har vitna for sanninga.34 Eg treng ikkje vitneutsegner frå menneske, men eg seier dette så de skal bli frelste.35 Johannes var ei lampe som brann og lyste, og ei lita stund ville de gleda dykk i lyset hans.
   36 Men eg har ei vitneutsegn som er sterkare enn den Johannes gav: dei gjerningane Far har gjeve meg å fullføra. Og det er desse gjerningane eg gjer, som vitnar om at Far har sendt meg.

Nordsamisk

31 Jos mun iežan birra duođaštan, de mu duođaštus ii leat duohta.32 Muhto lea muhtun eará gii duođašta mu birra, ja mun dieđán ahte su duođaštus mu birra lea duohta.33 Dii bijaidet sáni Johanassii, ja son duođaštii duohtavuođa.34 In mun dárbbaš makkárge duođaštusa olbmuin, muhto cealkkán dán vai dii bestojuvvošeiddet.35 Johanas lei buolli ja báiti čuovggas, muhto dušše oanehis áiggi dii hálideiddet illudit su čuovgasis.36 Muhto mus lea stuorit duođaštus go dat man Johanas attii. Dasgo dat dagut maid Áhčči lea addán munnje ollašuhttit, ja maid mun dagan, dat duođaštit ahte Áhčči lea vuolggahan mu.

1. lesetekstMal 4,4-6

Bokmål

4 Husk loven jeg ga Moses, min tjener,
          på Horeb for hele Israel,
          med forskrifter og bud.
          
   5 Se, jeg sender profeten Elia til dere
          før Herrens dag kommer, den store og skremmende.
          
   6 Han skal vende fedrenes hjerter til barna
          og barnas hjerter til fedrene,
          så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.

Nynorsk

4 Kom i hug lova eg gav Moses, tenaren min,
          på Horeb for heile Israel,
          med forskrifter og bod.
          
   5 Sjå, eg sender profeten Elia til dykk
          før Herrens dag kjem, den store og skremmande.
          
   6 Han skal venda fedrehjarta til borna
          og barnehjarta til fedrane,
          så eg ikkje skal koma og slå landet med bann.

Nordsamisk

4 Muitet bálvaleaddján Mosesa lága maid mun adden sutnje Horebis oppa Israela várás, gohččumiid ja báhkkomiid.5 Gullet! Ovdal go boahtá Hearrá beaivi, stuoris ja hirbmatlaš, mun vuolggahan didjiide profehta Elia.6 Son jorgala áhčiid váimmu mánáid beallái ja mánáid váimmu áhčiid beallái. Dalle mun in vihat eatnama duššadeapmái, go boađán.

2. lesetekst2 Pet 1,19-21

Bokmål

19 Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter.20 Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd.21 For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud.

Nynorsk

19 Difor står profetordet så mykje fastare for oss. Og dette ordet gjer de vel i å halda fast på. Det er ei lampe som skin på ein mørk stad til dagen gryr og morgonstjerna stig opp i hjarta dykkar.20 Men framfor alt skal de vita at ingen kan tyda eit profetord i Skrifta på eiga hand.21 For aldri vart noko profetord bore fram ved menneskevilje, men drivne av Den heilage ande tala menneske ord frå Gud.

Nordsamisk

19 Dan dihtii mii sáhttit vel nannoseabbot luohttit dan profehtasátnái, ja dii dahkabehtet bures go váldibehtet dan vuhtii. Dasgo dat lea dego lámpá mii čuovgá sevdnjes báikkis, dassážii go beaivi čuvggoda ja guovssonásti badjána din váimmuide.20 Muhto jurddašehket ovddimustá dan ahte ii oktage iešalddes máhte čilget profehtalaš einnostusaid mat čužžot čállagis.21 Dasgo ii goassege leat oktage profehtalaš sátni buktojuvvon danne go olmmoš ieš dáhtui dan, muhto Bassi Vuoigŋa lea jođihan olbmuid sárdnut sániid mat bohte Ipmilis.
   

Når sola snur i neste uke, kan vi kanskje tillate sinnelaget vårt å gjøre det samme.

I vinduer over det ganske land henger nå ledestjerner som bringer lys og forventning inn i dunkle dager og svarte netter. Det er mørketid. I neste uke, på 21. desember, kommer den korteste og mørkeste dagen av dem alle, vintersolverv. Med den dagens lavpunkt snur sola, og vi går mot lysere tider.

I kjølvannet av disse mørkeste dagene rundt vintersolhverv, flytter også lyset seg fra vinduenes forgjengelige ledestjerner til krybba og han som skinner i mørket.

Han skal vokse, jeg skal avta sa Johannes om seg selv og Jesus. Og Jesus sa at Johannes for ei tid hadde vært en brennende og skinnende lampe. Nå etterfølges Johannes av Guds sønn selv, som har et sterkere vitneutsagn og som skal vitne med alle sine gjerninger. Og i Johannesevangeliet er det ingen gjerning som er større enn den som er forankra i kjærlighet.

Lyset endrer seg i naturen. Og kanskje er tida inne for at vi, i den grad vi makter, samtidig også kan snu litt i sinn og hjerte?

Jula er ei tid med mye utenforskap, både økonomisk, sosialt og familiært. Mye står i skarp kontrast til de kommersielle og klisjefylte glansbildefremstillingene. Det kan også være tida for tapte drømmer og såre lengsler, fyll i familien, kjipe krangler eller den første jula i en ny livssituasjon. Noe ligger utenfor det den enkelte av oss kan gjøre noe med.
Og noe ligger innafor.

Når sola snur i neste uke, kan vi kanskje tillate sinnelaget vårt å gjøre det samme. Kanskje er det noe mørkt og fastlåst i oss selv, en fortelling, en relasjon; noe vi har evne til å gjøre noe med. Slik at når høytiden ringes inn om knappe to uker, og helligdagsfreden skal senke seg, så får det skje i kjølvannet av lys og kjærlighet som har snudd på ekte, og ikke bare i skjæret av en falmet julestjerne.

Del