Mosaikk av døperen Johannes og Jesus  fra Medjugorje, Bosnia and Herzegovina

«Deus semper major» – Gud er alltid større!

2. søndag i treenighetstiden: PrekentekstGal 3,23-29

Bokmål

23 Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24 Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. 25 Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 26 For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. 28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. 29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.

Nynorsk

23 Før trua kom, vart vi haldne i varetekt under lova; vi var innestengde heilt til den trua som skulle koma, vart openberra. 24 Slik var lova vaktaren vår til Kristus kom, for at vi skulle seiast rettferdige ved tru. 25 Men no når trua er komen, er vi ikkje lenger under vaktaren. 26 De er alle Guds born ved trua, i Kristus Jesus. 27 For alle de som er døypte til Kristus, har kledd dykk i Kristus. 28 Her er ikkje jøde eller grekar, her er ikkje slave eller fri, her er ikkje mann og kvinne. De er alle éin i Kristus Jesus. 29 Og høyrer de Kristus til, då er de Abrahams ætt og arvingar etter lovnaden.

1. lesetekstSal 67,2-6

Bokmål

2 Gud være oss nådig og velsigne oss,
          Gud la sitt ansikt lyse for oss!
          
   3 Da skal din vei bli kjent på jorden,
          din frelse blant alle folkeslag.
          
   4 Folkene skal prise deg, Gud,
          alle folk skal prise deg!
          
   5 La folkeslag glede seg og juble,
          for du dømmer folkene med rettferd
          og leder folkeslagene på jorden.
          
   6 Folkene skal prise deg, Gud,
          alle folk skal prise deg!
          
   

Nynorsk

2 Gud vere oss nådig og velsigne oss,
          Gud la sitt andlet lysa for oss!
          
   3 Då skal din veg bli kjend på jorda,
          di frelse mellom alle folkeslag.
          
   4 Folka skal prisa deg, Gud,
          alle folk skal prisa deg!
          
   5 Lat folkeslag gleda seg og jubla,
          for du dømmer folka med rettferd
          og leier folkeslaga på jorda.
          
   6 Folka skal prisa deg, Gud,
          alle folk skal prisa deg!
          
   

Nordsamisk

2 Ipmil, leage midjiide árbmugas
          ja buressivdnit min.
          Divtte iežat muođuid čuovgat
          midjiide. Sela
          
   3 Dalle du geaidnu šaddá dovddusin
          eatnama alde,
          ja buot álbmogat gullet
          ahte don beasttát.
          
   4 Álbmogat rámidit du, Ipmil,
          buot álbmogat rámidit du.
          
   5 Álbmogat illudit ja ávvudit,
          go don dubmet daid
          vuoigatlaččat,
          don láidet olbmuid čearddaid
          eatnama alde. Sela
          
   6 Álbmogat rámidit du, Ipmil,
          buot álbmogat rámidit du.
          
   

2. lesetekstJoh 3,26-30

Bokmål

26 De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.» 27 Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. 28 Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. 29 Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. 30 Han skal vokse, jeg skal avta.

Nynorsk

26 Dei gjekk til Johannes og sa til han: «Rabbi, den mannen som var saman med deg på andre sida av Jordan, han som du vitna om, no døyper han, og alle går til han.» 27 Johannes svara: «Eit menneske kan ikkje få noko utan at det blir gjeve han frå himmelen. 28 De er sjølve mine vitne på at eg sa: Eg er ikkje Messias, men eg er send føre han. 29 Den som har brura, er brudgom. Men venen hans, som står og høyrer på, han gleder seg stort når han høyrer røysta til brudgomen. Slik glede har eg no fått, og det i fullt mål. 30 Han skal veksa, eg skal minka.

Når skal jeg lære at den minste er den største?

«Alle går til ham», til Jesus, sa de som fulgte Døperen Johannes. Se for deg at de sukket oppgitt og følte seg forbigått av snekkersønnen. Kanskje ville de at døperen skulle sloss om posisjonen som den fremste, men han svarte: «Han skal vokse, jeg skal avta».

Hvilken fantastisk setning! I kontrast til alle tiders autoritære ledelsesidealer og egoistiske prosjekt, velger døperen Johannes å tre i bakgrunnen. Nettopp derfor er han så sentral i kristendommen: han gikk i forveien og vitnet om det som skulle komme. For han visste at han hadde del i noe større enn seg selv.

Det er et trekk ved mange av oss, at vi søker å nå lengst mulig. Det kan handle om karriere, økonomi eller status. I møte med denne prestasjonskulturen har vi et evig forbilde i Døperen Johannes, og vi har et nådens budskap i ordene fra kirkefedrene: «Deus semper major», sa de – Gud er alltid større! Større enn de svarene vi kan gi, større enn alle våre forsøk på suksess. Nåden blir da at det største vi kan oppnå, ikke er å prestere – men å hvile i tillit til den Gud som bærer oss gjennom livet. Hvile i den tillit som skaper verden!

Altfor ofte tar jeg meg selv i å jage mot toppene. Når skal jeg lære at den minste er den største, at gudsriket er for barna – at nåden er at Gud handler for oss!

Del