Ad fontes

19. søndag i treenighetstiden: PrekentekstJoh 7,14-17

Bokmål

14 Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise.15 Jødene undret seg og sa: «Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?»16 Jesus svarte: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg.17 Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv.

Nynorsk

14 Då det leid midt ut i høgtida, gjekk Jesus opp på tempelplassen og tok til å undervisa.15 Jødane undra seg og sa: «Korleis kan han ha slik kunnskap, han som ikkje har fått noka opplæring?»16 Jesus svara: «Mi lære er ikkje mi; ho er frå han som sende meg.17 Den som vil gjera hans vilje, han skal få kjenna om læra er frå Gud, eller om eg talar ut frå meg sjølv.

Nordsamisk

14 Lei juo guovdelaš basiid go Jesus manai bajás tempelšilljui ja oahpahišgođii.15 Juvddálaččat ovddošedje ja dadje. «Gos son lea ožžon oahpas, go ii leat oahpahuvvon?»16 Jesus vástidii sidjiide: «Mu oahppu ii leat mu, muhto su guhte vuolggahii mu.17 Dat guhte dáhttu dahkat su dáhtu, oažžu dovdat lea go oahppu Ipmilis vai mus alddán.

1. lesetekst5 Mos 30,11-15

Bokmål

11 Disse budene som jeg gir deg i dag, er verken ufattelige eller langt borte.12 De er ikke i himmelen, så du må si: «Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente dem ned, så vi kan få høre dem og leve etter dem?»13 De er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: «Hvem vil dra over havet for oss og hente dem, så vi kan høre dem og leve etter dem?»14 Nei, ordet er deg helt nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.15 Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde.

Nynorsk

11 Desse boda som eg gjev deg i dag, er verken uforståelege eller langt borte.12 Dei er ikkje i himmelen, så du må seia: «Kven vil fara opp til himmelen for oss og henta dei ned, så vi kan få høyra dei og leva etter dei?»13 Dei er heller ikkje på andre sida av havet, så du må seia: «Kven vil fara over havet for oss og henta dei, så vi kan høyra dei og leva etter dei?»14 Nei, ordet er deg heilt nær, i munnen din og i hjartet ditt, så du kan leva etter det.15 Sjå, i dag har eg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det vonde.

Nordsamisk

11 Dát láhka maid mun dál attán didjiide, ii leat didjiide beare váttis iige olatmeahttun.12 Dat ii leat almmis, nu ahte dii fertešeiddet dadjat: Gii manná albmái viežžat dan ja almmuha dan midjiide, vai mii beassat doallat dan?13 Iige dat leat meara duohken, nu ahte dii fertešeiddet dadjat: Gii viežžá dan meara duohken ja almmuha dan midjiide, vai mii beassat doallat dan?14 Ii nu, muhto dat lea din lahka, din njálmmis ja din váimmus, nu ahte dii sáhttibehtet doallat dan.15 Mun lean odne bidjan din válljet eallima dahje jápmima, buori dahje bahá.

2. lesetekstRom 2,13-16

Bokmål

13 For det er ikke de som hører lovens ord, som blir rettferdige for Gud. Nei, de som gjør det loven sier, de skal kjennes rettferdige.14 For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven.15 De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem.16 Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium.

Nynorsk

13 For det er ikkje dei som høyrer lova, som er rettferdige for Gud. Nei, dei som gjer det lova seier, dei skal han rekna som rettferdige.14 For når heidningane, som ikkje har lova, av naturen gjer det lova krev, då er dei seg sjølve ei lov, endå dei ikkje har lova.15 Dei viser med dette at det lova krev, står skrive i hjarta deira. Samvitet deira vitnar òg om det, når tankane deira anten skuldar dei eller forsvarar dei.16 Dette skal bli klårt den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det løynde i menneska, etter det evangeliet eg har forkynt.

Nordsamisk

13 Dasgo Ipmil ii ane vanhurskkisin sin guđet dušše gullet lága, muhto atná baicca vanhurskkisin sin guđet dahket lága mielde.14 Go báhkinat geain ii leat láhka, luonddusteaset dahket lága mielde, de sii leat iešalcceseaset láhka, vaikko sis ii leat láhka.15 Dákko bokte sii čájehit ahte lága gáibádus lea čállojuvvon sin váimmuide. Maiddái sin oamedovdu duođašta dán, go sin jurdagat jogo váidalit dahje bealuštit sin.16 Dát šaddá čielggasin dan beaivvi go Ipmil dubme olbmuid čihkkojuvvon suollemasvuođaid, dan evangeliuma mielde man mun lean ožžon Jesus Kristusis.
   

Hvem har du studert under? Hvor henter du din autoritet ifra?

Jeg blir noen ganger spurt om hvor jeg har studert og hvem som var lærerne mine eller hvilke professorer jeg er skolert under. Noen tenker at det er viktig for hva slags teologi jeg har eller hvilken tradisjon jeg står i.

Sånn var det på Jesu tid også, folk ville vite hva slags autoritet lærerne hadde eller hvor kunnskapen de fikk presentert kom fra.  De ulike skriftlærde hadde gått i ulike skoler, vært disipler under en av rabbinerne i tempelet og de hadde knyttet seg til en eller annen teologisk tradisjon.

Men sånn var det ikke med Jesus. Han sto ikke under noen rabbiner og var ikke skriftlærd i tradisjonell forstand. Likevel underviste han – med både autoritet og kunnskap.

«Min lære er ikke min» sa han, «men kommer fra ham som har sendt meg». Ingen filter, ingen ekstra ledd, ingen rom for feilkilder eller mistolkninger. Ad fontes, til kildene.

Del