Jesus, Rosa Parks og Martin Luther King

11. søndag i treenighetstiden: PrekentekstMark 2,23-28

Bokmål

23 En gang Jesus gikk langsmed kornåkrene på sabbaten, begynte disiplene å plukke aks der de gikk.24 Da sa fariseerne til ham: «Se der! Hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?»25 Han svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde den gang han var i nød og både han og mennene hans sultet?26 Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å spise. Han ga også til dem som var med ham.»27 Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten.28 Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.»

Nynorsk

23 Ein gong Jesus gjekk langsmed kornåkrane på sabbaten, tok læresveinane hans til å riva av aks medan dei gjekk.24 Då sa farisearane til han: «Sjå, kvifor gjer dei slikt som ingen har lov til på sabbaten?»25 Han svara: «Har de aldri lese kva David gjorde då han var i naud og både han og mennene hans svalt?26 Han gjekk inn i Guds hus den tid Abjatar var øvsteprest, og åt skodebrøda, dei som berre prestane har lov til å eta. Han gav òg til dei som var med han.»27 Og Jesus sa til dei: «Sabbaten vart til for mennesket og ikkje mennesket for sabbaten.28 Difor er Menneskesonen herre over sabbaten òg.»

Nordsamisk

23 Muhtun sábbáha Jesus lei vázzimin gordnebealdduid čađa, ja vaccedettiin máhttájeaddjit čoaggigohte gordneoivviid.24 Farisealaččat dadje sutnje: «Geahča! Manne sii dahket dan mii ii leat lobálaš sábbáhin?»25 Son vástidii: «Ehpet go dii leat goassege lohkan maid Dávvet dagai go lei heađis ja nealgumin, son ja su olbmát?26 Son manai Ipmila vissui, go Abjatar lei bajimušbáhppan, ja borai oaffarláibbiid maid ii oktage eará go báhpat oaččo borrat, ja son attii maiddái sidjiide geat ledje suinna.»27 Ja Jesus lasihii: «Sábbát šattai olbmo dihtii, ii ge olmmoš sábbáha dihtii.28 Danne lea Olbmobárdni sábbáha hearrá ge.»
   

1. lesetekst2 Mos 20,1-17

2. lesetekstGal 5,1-6

Bokmål

1 Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen.2 Hør hva jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, vil ikke Kristus være til minste hjelp for dere.3 Jeg erklærer igjen: Hver den som lar seg omskjære, er forpliktet til å holde hele loven.4 Dere som vil bli rettferdige ved loven, er skilt fra Kristus; dere er falt ut av nåden.5 Men vi venter i Ånden, ved tro, på den rettferdigheten som er vårt håp.6 For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet.

Nynorsk

1 Til fridom har Kristus frigjort oss. Stå difor støtt og lat ikkje nokon tvinga dykk inn att under slaveåket.2 Høyr kva eg, Paulus, seier dykk: Lèt de dykk omskjera, vil ikkje Kristus vera til noka hjelp for dykk.3 På nytt slår eg fast at kvar den som lèt seg omskjera, er skuldig til å halda heile lova.4 De som vil bli rettferdige ved lova, er skilde frå Kristus; de er falne ut av nåden.5 Men vi ventar i Anden, ved tru, på den rettferda som er vår von.6 For i Kristus Jesus gjeld det verken å vera omskoren eller å vera uomskoren; her gjeld berre tru, verksam i kjærleik.

Nordsamisk

1 Dán friddjavuođa várás Kristus lea dahkan min friddjan. Bissot dan dihtii nanusin, allet ge divtte ovttage bágget din fas šlávvageassá vuollái.2 Mun, Bávlos, cealkkán didjiide: Jos dii diktibehtet iežadet birračuhppojuvvot, de Kristus ii leat didjiide álggage ávkin.3 Mun deattuhan vel juohkehažžii guhte diktá iežas birračuhppojuvvot, ahte son lea geatnegas doallat olles lága.4 Dii geat ohcabehtet vanhurskkisvuođa lágas, lehpet earuhuvvon Kristusis; dii lehpet jorralan eret árpmus.5 Muhto mii oskut ja vuordit Vuoiŋŋas ahte oččošeimmet vanhurskkisvuođa mii lea min doaivu.6 Jos mii leat Kristus Jesusis, de ii leat deaŧalaš leat go birračuhppojuvvon vai eat, muhto deaŧalaš lea osku mii almmustuvvá ráhkisvuođas.
   

Han viste til skriften, han viste til seg selv, han sa det skal være til beste for menneskene.

1.desember 1955 nektet afroamerikanske Rosa Parks å gi setet sitt på buss nr. 2857 i Montgomery, Alabama til en hvit mann. Den hvite mannen hevdet han hadde rett på det «svarte setet» siden den hvite delen var full. Parks var lei av bli behandlet som en annenrangs borger. Da sjåføren ba alle de sorte forlate den rekken Parks satt på, adlød alle unntatt henne. Parks ble arrestert for ikke å etterkomme bussjåførens seteanvisninger.

Det utløste en boikottaksjon der bl.a. Dr Martin Luther King ble arrestert. King kommenterte arrestasjonen ved å si: Jeg var stolt av forbrytelsen. Forbrytelsen var å være del av mitt folk i en ikkevoldelig protest mot urett.

Det er lenge siden dette skjedde. Mye har endret seg i verden. Men eksemplet og forbildet trenger vi, for urett skjer fortsatt, både nær oss og langt fra oss. Ikke alle lover fremmer rettferdighet, ikke alt vi pleier å gjøre fremmer det gode liv.

Da disiplene til Jesus plukket kornaks for å stoppe sulten på sabbaten reagerte fariseerne. Ikke fordi de ikke ville disiplene vel. De hadde gode hensikter. Et velordnet samfunn er en god ting. Det er nødvendig. Men Jesus korrigerte dem. Ikke en orden som går ut over menneskene. Han viste til skriften, han viste til seg selv, han sa det skal være til beste for menneskene.   

Bildet av Jesus og disiplene i kornåkeren glir over i bildet av Rosa Parks og Martin Luther King. Og når vi ser oss om i samfunnet i dag, hvilke andre bilder glir det over i?

Del