Hjertets høytid

Julaften: PrekentekstLuk 2,1-20

Bokmål

1 Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2 Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3 Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
4 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 5 for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. 6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. 9 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10 Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. 12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» 13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

14 «Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!»
15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» 16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19 Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. 20 Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Nynorsk

1 I dei dagane lét keisar Augustus lysa ut at det skulle takast manntal over heile verda. 2 Dette var første gongen dei tok manntal, og det hende medan Kvirinius var landshovding i Syria. 3 Då fór alle heim, kvar til sin by, og skulle skriva seg i manntalet.
4 Også Josef drog då frå byen Nasaret i Galilea og opp til Judea, til Davidsbyen, som heiter Betlehem, for han høyrde til Davids hus og ætt 5 og skulle skriva seg der saman med Maria, som var lova bort til han. Ho venta då barn. 6 Og medan dei var der, kom tida då ho skulle føda, 7 og ho fekk son sin, den førstefødde. Ho sveipte han og la han i ei krubbe, for det var ikkje husrom for dei.
8 Det var nokre gjetarar der i området som var ute på marka og heldt vakt over flokken sin om natta. 9 Med eitt stod ein Herrens engel framfor dei, og Herrens herlegdom lyste kringom dei. Då vart dei gripne av stor redsle. 10 Men engelen sa til dei: «Ver ikkje redde! Sjå, eg kjem til dykk med bod om ei stor glede, ei glede for heile folket: 11 I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by. Han er Messias, Herren. 12 Og det skal de ha til teikn: De skal finna eit barn som er sveipt og ligg i ei krubbe.» 13 Brått var det ein stor himmelhær saman med engelen; dei lova Gud og song:

14 «Ære vere Gud i det høgste,
og fred på jorda
blant menneske Gud har glede i!»
15 Då englane hadde fare attende til himmelen, sa gjetarane til kvarandre: «Lat oss gå inn til Betlehem og sjå dette som har hendt, det som Herren har kunngjort for oss.» 16 Så skunda dei seg dit og fann Maria og Josef og det vesle barnet som låg i krubba. 17 Då dei fekk sjå det, fortalde dei alt som hadde vorte sagt dei om dette barnet. 18 Alle som høyrde på, undra seg over det gjetarane fortalde. 19 Men Maria gøymde alt dette i hjartet sitt og grunda på det. 20 Og gjetarane vende attende. Dei lova og prisa Gud for alt dei hadde høyrt og sett; alt var slik som det var sagt dei.

1. lesetekstJes 9,1a.2.6-7

Bokmål

1 Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i fremtiden skal han la dem komme til ære: veien til havet, landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea.

2 Det folket som vandrer i mørket,
ser et stort lys.
Over dem som bor i dødsskyggens land,
stråler lyset fram.

6 For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet
Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste.

7 Så skal herreveldet være stort
og freden uten ende
over Davids trone og hans kongerike.
Han skal gjøre det fast og holde det oppe
ved rett og rettferdighet
fra nå og for alltid.
Herren over hærskarene skal gjøre dette
i sin brennende iver.

Nynorsk

1 Sanneleg, det skal ikkje vera mørker for henne som er i trengsle. Før i tida førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i framtida skal han la dei koma til ære: vegen til havet, landet bortanfor Jordan, Galilea, der folkeslag bur.

2 Det folket som går i mørkret,
ser eit stort lys.
Over dei som bur i dødsskuggens land,
strålar lyset fram.

6 For eit barn er oss fødd,
ein son er oss gjeven.
Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått namnet
Underfull rådgjevar, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste.

7 Så skal herreveldet vera stort
og freden utan ende
over Davids trone og hans kongerike.
Han skal gjera det fast og halda det oppe
med rett og rettferd
frå no og for all tid.
Herren over hærskarane skal gjera dette
i sin brennande iver.

2. lesetekst1 Joh 1,1-4

Bokmål

1 Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord. 2 Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss. 3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus. 4 Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen.

Nynorsk

1 Det som var frå opphavet, det vi har høyrt, det vi har sett med våre eigne auge, det vi såg og det hendene våre rørte ved, sjølve livsens ord, det forkynner vi.2 Og livet vart openberra, vi har sett det og vitnar om det og forkynner for dykk det evige livet. Det var hos Far og vart openberra for oss.3 Det vi har sett og høyrt, forkynner vi òg for dykk, så de skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Son, Jesus Kristus.4 Og dette skriv vi så gleda vår skal vera fullkomen.

Nordsamisk

1 Mii duođaštit dan mii lea leamaš álggu rájes, dan man mii leat gullan, dan man mii leat oaidnán čalmmiideametguin, dan man mii leat geahčadan ja man min gieđat leat guoskkahan: eallima sáni.2 Ja eallin almmustuvai; mii leat oaidnán dan ja duođaštit dan ja sárdnidit didjiide agálaš eallima, mii lei Áhči luhtte ja almmustuvai midjiide.3 Mii sárdnidit didjiide maiddái dan man mii leat oaidnán ja gullan, vai dis ge livččii searvevuohta minguin, geain maiddái lea searvevuohta Áhčiin ja su Bártniin Jesus Kristusiin.4 Ja mii čállit dán vai min illu livččii ollis.
   

Juleevangeliet rommer de samme motsetningene som mitt hjerte. Det er kulde og flukt. Men det er også englesang og løfter om fred. Det er jord og skitt, men det er også lys og undring.

Julaften - dagen som så mange barn teller ned til med frydefull forventning og som kommer litt overveldende raskt på mange voksne. Dagen som er så nær i menneskers minner, glede, lengsel, sorg og takknemlighet og som på godt og vondt berører hjerter. Det finnes mange ord og uttrykk i vårt språk som inkluderer hjertet: Hjerterom, hjertegod, steinhjerte, hjertesorg, hjertesmerte, knust hjerte, hjertevenn, hjerteskatt.............Så viktige er vårt hjertes erfaringer at de har preget seg inn i språket.  I julen pynter vi med hjerter. Røde hjerter og hjertekurver. Og mer enn noe annet blir hjertene berørt av den høytiden som forsterker de følelsene hjertet bærer på - enten følelsene er sorgfulle og tunge, eller gledesfylte og varme.

Mine egne juler har skiftet gjennom livet. Noen år var hjertet fylt av fortvilelse og smerte over alt livet inneholdt som jeg ønsket meg annerledes. Andre år har julen forsterket takknemligheten og kjærligheten som var der fra før. Alle år har julen skapt både vemodige tårer og takknemlig kjærlighet.

Juleevangeliet rommer de samme motsetningene som mitt hjerte. Det er kulde og flukt. Men det er også englesang og løfter om fred. Det er jord og skitt, men det er også lys og undring. Det er hat, men det er også kjærlighet. Det er stjernehimmel og en trang krybbe.

Vi vet ikke riktig hvordan den aller første julen forløp, hva som er historiske fakta. Men juleevangeliet rommer en dyp sannhet om Gud som finner veien til menneskers hjerter og som ønsker å møte oss der - hva enn hjertet er fylt av. Juleevangeliet forteller også om Maria, som tok inn hele julekveldens spenn og grunnet på det i sitt hjerte. Alt det som er for mye for oss å forstå, gleden som bobler, stjernehimmelen vi knapt kan fatte, smerten vi ikke kan bære, lengselen som fyller hjertet, har hun rom til. Slik hun svøpte sitt lille barn, svøpte hun julenattens under i sitt hjerte og bar det med seg.

Kjære Maria, sier mitt hjerte, lær meg å bære motsetningene i mitt liv. Kjære Jesus, du som fant veien til oss i så stor smerte og i så kummerlige kår, bær alt det vi ikke kan bære selv. Kjære Gud som er kjærlighet, hjelp oss å fornemme både julens smerte og julens glede som ditt nærvær i våre hjerter.

Del