Salige er…

Allehelgensdag: PrekentekstMatt 5,1-12

1. lesetekstJes 49,8-10

2. lesetekstÅp 7,9-17

Jesus snur stadig opp ned på vanlig menneskelig målestokk.

Jeg har alltid strevd med å finne min plass i de såkalte «saligprisningene». Jeg identifiserer meg ikke med de som er «fattige i ånden», jeg er ikke spesielt ydmyk, kanskje litt mer barmhjertig enn andre – men i hvert fall ikke ren av hjertet. Og jeg blir definitivt ikke utsatt for forfølgelse på grunn av mitt livssyn. Derfor har jeg lurt på om jeg kan være blant dem som Jesus priser salige. Det gjelder kanskje bare noen andre?

Hva betyr det forresten å være «salig»? Ifølge ei ordbok betyr det å være lykkelig eller velsignet. Men det handler ikke først og fremst om hvordan vi har det her på jorda med oss selv. Det handler om hvem som kommer inn i Guds Rike, og hvilke egenskaper som kvalifiserer til det.

Det slår meg hvordan Jesus stadig snur opp ned på vanlig menneskelig målestokk. Det er ikke de vellykkede, de rike eller de suksessrike som kommer til himmelen. Det er de som mangler mye, og som er avhengige av Gud. Og her finner jeg noen egenskaper som jeg kan identifisere meg med.

Salige er de som sørger. Det gjør jeg til stadighet – sørger og savner. Allehelgensdag er en av disse årlige merkedagene til å ta fram sorgen og savnet. Minnes det som var, uten å skygge for gleden over livet. Og hente fram håpet om å møtes igjen.

Salig er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten. Jeg blir ofte opprørt over all uretten i verden. Og jeg blir rørt og fylt av håp hver gang jeg hører Bjørn Eidsvåg synge «En dag skal rettferdigheten seire!» Den som kjemper for rettferdighet, er på vinnerlaget. Det gir håp.

Saligheten ligger kanskje i dette håpet? Da har jeg funnet min plass!

Del