Du er ønsket og elsket

10. søndag i treenighetstiden: PrekentekstLuk 5,27-32

Bokmål

27 Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!»28 Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham.29 Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords.30 Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?»31 Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
   

Nynorsk

27 Sidan gjekk Jesus ut. Då fekk han sjå ein tollar som heitte Levi. Han sat på tollbua. Jesus sa til han: «Følg meg!»28 Då stod han opp, gjekk frå alt og følgde Jesus.29 Levi heldt eit stort gjestebod for han heime hos seg. Og ein heil flokk tollarar og andre var til bords saman med dei.30 Farisearane og dei skriftlærde blant dei murra og sa til læresveinane: «Kvifor et og drikk de saman med tollarar og syndarar?»31 Men Jesus svara: «Det er ikkje dei friske som treng lege, men dei som har det vondt.32 Eg er ikkje komen for å kalla rettferdige, men syndarar til omvending.»
   

Nordsamisk

27 Dasto Jesus manai olggos ja oinnii muhtun Levi-nammasaš tuollára čohkkámin tuolloviesus. Jesus celkkii sutnje: «Čuovo mu!»28 Ja Levi guđii visot, čuožžilii ja čuovui su.
   29 Levi ráhkadii sutnje guossemállásiid iežas viesus, ja ollu tuollárat ja earát ledje čohkkámin singuin beavddis.30 Farisealaččat ja erenoamážit sin čálaoahppavaččat nimmoredje ja dadje máhttájeddjiide: «Manne dii boradehpet ja juhkabehtet tuolláriiguin ja suttolaččaiguin?»31 Muhto Jesus vástidii sidjiide: «Eai dearvvaš olbmot dárbbaš dálkkasteaddji, muhto buohccit.32 Mun in leat boahtán rávkat jorgalussii vanhurskásiid, muhto suttolaččaid.»
   

1. lesetekstSal 32,1-11

Bokmål

1 Av David. En læresalme.
        
          Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt
          og sine synder skjult!
          
   2 Salig er det mennesket
          som Herren ikke tilregner skyld,
          som er uten svik i sin ånd.
          
   3 Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort
          mens jeg stønnet hele dagen.
          
   4 For dag og natt
          lå din hånd tungt på meg.
          Min livssaft svant
          som i sommerens hete.
          
   5 Da bekjente jeg min synd for deg
          og skjulte ikke min skyld.
          Jeg sa: «Jeg vil bekjenne
          mine lovbrudd for Herren.»
          Og du tok bort min syndeskyld.
          
   6 Derfor skal alle trofaste
          be til deg i tider med trengsel.
          Om det kommer en veldig vannflom,
          til dem skal den ikke nå.
          
   7 Du er mitt skjulested,
          du verner meg mot nød,
          med frelsesjubel omgir du meg.
          
   8 Jeg vil gjøre deg vis og lære deg
          den veien du skal gå,
          jeg vil la mitt øye hvile på deg
          og gi deg råd.
          
   9 Vær ikke som hest og muldyr, uten forstand!
          Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med,
          ellers kommer de ikke til deg.
          
   10 Den urettferdige har mange plager,
          men den som setter sin lit til Herren,
          omgir han med godhet.
          
   11 Dere rettferdige, gled dere og juble i Herren!
          Bryt ut i fryderop, alle oppriktige av hjertet!

Nynorsk

1 Av David. Ein læresalme.
        
          Sæl er den som får sine brot tilgjevne
          og sine synder tildekte!
          
   2 Sælt er det mennesket
          som Herren ikkje tilreknar skuld,
          som i si ånd er utan svik.
          
   3 Så lenge eg tagde, tærtest beina i kroppen bort
          medan eg stønna heile dagen.
          
   4 For dag og natt
          låg di hand tungt på meg.
          Mi livssaft svann
          som i heten om sommaren.
          
   5 Då sanna eg mi synd for deg,
          og mi skuld dekte eg ikkje over.
          Eg sa: «Eg vil sanna
          mine brot for Herren.»
          Og du tok bort mi syndeskuld.
          
   6 Difor skal alle trugne
          be til deg i tider med trengsle.
          Om det kjem ein veldig flaum,
          skal vatnet ikkje nå dei.
          
   7 Du skjermar meg,
          du vernar meg mot naud,
          med frelsejubel omgjev du meg.
          
   8 Eg vil gjera deg vis og læra deg
          den vegen du skal gå,
          eg vil la mitt auge kvila på deg
          og gje deg råd.
          
   9 Ver ikkje lik hest og muldyr, utan vit!
          Deira prydnad er taum og beksel til å tvinga dei med,
          elles kjem dei ikkje til deg.
          
   10 Den urettferdige har mange plager,
          men den som set si lit til Herren,
          kransar han med miskunn.
          
   11 Gled dykk i Herren og jubla, de rettferdige!
          Bryt ut i fagnadrop, alle de ærlege av hjartet!

Nordsamisk

1 Dávveda sálbma, oahpposálbma.
        
          Ávdugas dat gean rihkkumat
          leat ándagassii addojuvvon,
          gean suttut leat čihkkojuvvon.
          
   2 Ávdugas dat olmmoš
          geasa Hearrá ii logahala suttu,
          gean vuoiŋŋas ii leat
          behtolašvuohta.
          
   3 Nu guhká go orron jávohaga,
          de mu dávttit sotne,
          mun luibmen geažos beaivvi.
          
   4 Dasgo du giehta dettii mu
          lossadit ijatbeaivái.
          Mu eallinvuoibmi jávkkai dego
          lávttadas geassebáhkkan. Sela
          
   5 Mun dovddastin suddon dutnje,
          inge čiegadan rihkkumiiddán.
          Mun dadjen: «Mun dovddastan
          suttuidan Hearrái.»
          De don váldet eret
          mu suttuvealggi. Sela
          
   6 Danne rohkadalloset
          buot ipmilbalolaččat du
          áŧestusa áiggi.
          Vaikko stuorra čáhcedulvvit
          badjánivčče,
          de eai olat sin.
          
   7 Don leat mu suodji,
          don várjalat mu áŧestusas,
          don birastahtát mu
          bestojumi ávuin. Sela
          
   8 Mun oahpahan du
          ja čájehan dutnje
          dan geainnu
          man galggat vádjolit,
          mun bagadan du čalmmiinan.
          
   9 Ale leage jierpmehis heastta
          ja muvlla láhkásaš,
          daid ferte dápmat suittehiiguin
          ja njálbmeruvddiiguin,
          muđuid dat eai boađe du lusa.
          
   10 Ipmilmeahttumis leat
          ollu váivvit,
          muhto dan guhte dorvvasta
          Hearrái,
          son birastahttá árbmugasvuođain.
          
   11 Illudehket Hearrás!
          Ávvudehket, dii vanhurskásat!
          Čurvot ávuin, buohkat geain lea
          vuoigatlaš váibmu.

2. lesetekst1 Pet 3,8-13

Bokmål

8 Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet.9 Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse.
          
   10  Den som vil elske livet
           og se gode dager,
           må holde tungen borte fra det som er ondt,
           og leppene borte fra svikefull tale.
          
   11  Han må vende seg bort fra det onde
           og gjøre det gode,
           søke fred og jage etter den.
          
   12  For Herrens øyne følger de rettferdige,
           og hans øre lytter til deres bønn.
           Men Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde.
13 Hvem kan gjøre dere noe ondt hvis dere brenner for det gode?

Nynorsk

8 Og til slutt eit ord til dykk alle: Ver samstemde, vis medkjensle og syskenkjærleik, ver miskunnsame og audmjuke.9 Løn ikkje vondt med vondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for de er kalla til å arva velsigning.
          
   10  Den som vil elska livet
           og sjå gode dagar,
           må halda tunga frå det som er vondt,
           og leppene borte frå svikefull tale.
          
   11  Han må venda seg bort frå det vonde
           og gjera det gode,
           søkja fred og jaga etter fred.
          
   12  For Herrens auge følgjer dei rettferdige,
           og hans øyre høyrer deira bøn.
           Men Herrens andlet er vendt mot dei som gjer det vonde.
13 Og kven kan gjera dykk vondt når de brenn for det gode?

Nordsamisk

8 Loahpas: Lehket buohkat ovttamielalaččat, juogadehket ilu ja morraša, ráhkistehket oskuguimmiideattet, lehket váibmoláđđásat ja vuollegaččat.9 Allet mávssat bahá baháin dahje bealkku bealkkuin, muhto baicca buressivdnádusain. Dasgo dii lehpet ieža rávkojuvvon árbet buressivdnádusa.
   10 Guhte dáhttu ráhkistit eallima
        ja oaidnit buriid beivviid,
        doalahehkos njuokčamis eret bahás
        ja baksamiiddis eret behtolaš ságain,
   11 jorgalehkos eret bahás
        ja dahkos buori,
        ohcos ráfi ja doarrádallos dan!
   12 Dasgo Hearrá čalmmit čuvvot vanhurskásiid,
        ja su bealjit gullet sin rohkosa.
        Muhto Hearrá jorgala muođuidis sin vuostái geat dahket
        bahá.
   13 Gii sáhttá vahágahttit din, jos dii áŋgiruššabehtet dan mii lea buorre?

Jesus ønsket oss ikke velkommen

Jeg har nettopp vært på konfirmantleir. For ungdommene er livet like nådeløst som det er som voksen. Innenfor og utenfor er rammer de forholder seg til. Den kule gjengen, de mest populære. Voksne holder også på slik. Mange har øyne for hvem det tar seg best ut å bli sett med, assosieres med. Også vår kristne tradisjon forteller oss om det å være innenfor og utenfor. Vi har laget begreper som «personlig kristen»«veldig kristen»«litt religiøs» og folk snakker fremdeles om «kirkefremmede» og om å «invitere folk til kirken». Ingenting av dette er vondt ment, men er likevel med på å underbygge en følelse av tilhørighet for noen og utenforskap for andre. Når presten ønsker velkommen til kirken og spesielt velkommen til dåpsfolket er det ikke noe galt ved det, men hver gang jeg er blitt ønsket spesielt velkommen så er ikke det når jeg er kommet hjem, det er når jeg er reist en lang vei på besøk til noen for eksempel.

Uten fordommer 

Noen ganger møter jeg mennesker som er befriende lite opptatt av alle mine ytre ting, som tittel og klær, men som rett og slett er opptatt av hvem jeg er, mine fortellinger, hva jeg bryr meg om. Hele evangeliet er fortellingen om å møte mennesker der de er. Motsatsen er de som definerer seg på innsiden. I fortellingen var forargelsen over en gjeng mennesker som fariseerne og de skriftlærde desidert ikke kjente, men som de likevel foraktet. Ikke ulikt den kule og populære gjengen på leir som himlet med øynene over de andre som skilte seg ut, som ikke levde opp til den fasaden de selv hele tiden pusset på

Jesus møter menneskene. 

Før i tiden var vel heller ikke status og rang noe en kunne jobbe seg til, den var medfødt. Jesus kunne kanskje ha valgt seg noen andre medvandrere for å øke populariteten, men da ville vi aldri fått evangeliet. Evangeliet er fortellingen om mennesker som blir møtt der de er, mennesker som av ulike grunner var satt utenfor, på grunn av kjønn og rase, på grunn av familiære forhold, eller hendelser og yrker som stigmatiserte dem. Og de blir ikke ønsket spesielt velkommen noe sted, de blir møtt der de er, de får invitere Jesus hjem til seg, de får oppleve at de hører til et sted uten at de er medlem av noen vel ansett gruppe. De får kjenne tilhørigheten uten at de må kjenne ydmykelsen av å måtte be om den.

Jesus sier at han er der for dem. 

De andre klarer seg helt utmerket. For meg er det et av de største under, en av de grunnene til at jeg våger å regne meg med i noen sammenhenger. Ofte er jeg nok blant dem som med den største selvfølgelighet regner meg selv innenfor og åpner døra for andre. Men kanskje like ofte kjenner jeg meg liten, sårbar og ikke sikker på om jeg er god nok for resten av forsamlingen. De som så ofte kjenner at de har rett trenger ikke noen omvendelse, eller de er ute av stand til å ta den imot. Evangeliet er til for de som lever med sin egen sårbarhet og synlige og usynlige sår. Jesus kom ikke for å ønske dem velkommen. Jesus kom for å være midt i blant oss, der vi er, bekrefte og elske hvert eneste lite sårbare menneske. Jesus kom til oss og er med oss.

Del