Søndagstanker

 

Prekentekst 23.04.17
2. søndag i påsketiden

1 Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til: 2 Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der. 3 Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting.
    4 Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5 «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6 «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7 Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8 De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen.
    9 Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10 «Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11 Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12 Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13 Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken.
    14 Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.

10 Dere er mine vitner,
          sier Herren,
          og min tjener som jeg har utvalgt,
          for at dere skal kjenne meg og tro på meg
          og forstå at jeg er Han.
          Før meg er ingen gud blitt formet,
          og etter meg skal ingen komme.
          
    11 Jeg, jeg er Herren,
          det finnes ingen annen frelser enn jeg.
          
    12 Det er jeg som har fortalt
          og frelst og gjort det kjent,
          det finnes ingen fremmed blant dere.
          Dere er mine vitner, sier Herren.
          Jeg er Gud,
          
    13 helt fra dag ble til,
          jeg er Han.
          Ingen river ut av min hånd;
          det jeg gjør, kan ingen gjøre ugjort.
          
   

12 Men når det blir forkynt at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde? 13 For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp. 14 Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. 15 Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp. 16 For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. 17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. 18 Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. 19 Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
    20 Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. 21 Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.

1 Sidan openberra Jesus seg endå ein gong for læresveinane; det var ved Tiberiassjøen, og det gjekk slik til: 2 Simon Peter, Tomas, som vart kalla Tvillingen, Natanael frå Kana i Galilea, Sebedeus-sønene og to andre av læresveinane hans var saman der. 3 Simon Peter seier til dei andre: «Eg vil ut og fiska.» «Vi blir med deg, vi òg», sa dei. Så gjekk dei av stad og steig i båten, men den natta fekk dei ikkje noko.
    4 Då det tok til å lysna av dag, stod Jesus på stranda, men læresveinane visste ikkje at det var han. 5 Jesus sa til dei: «Har de ikkje noko å eta, borna mine?» «Nei», svara dei. 6 «Kast garnet på høgre sida av båten, så skal de få», sa han. Dei kasta garnet, og då greidde dei ikkje å dra det opp, så mykje fisk hadde dei fått. 7 Den læresveinen som Jesus hadde kjær, sa til Peter: «Det er Herren.» Då Simon Peter høyrde at det var Herren, batt han kappa om seg – den hadde han teke av – og hoppa i sjøen. 8 Dei andre læresveinane kom med båten og drog garnet med fisken etter seg. Dei var ikkje langt frå land, berre omkring to hundre alner.
    9 Då dei kom i land, fekk dei sjå eit bål der, og det låg fisk og brød på glørne. 10 «Kom hit med noko av den fisken de fekk», sa Jesus til dei. 11 Simon Peter gjekk då ut i båten og drog garnet på land. Det var fullt av store fiskar, eitt hundre og femtitre i alt. Men endå det var så mange, rivna ikkje garnet. 12 Jesus sa til dei: «Kom og få mat!» Ingen av læresveinane våga å spørja han: «Kven er du?» Dei visste at det var Herren. 13 Då gjekk Jesus fram, tok brødet og gav dei, og det same gjorde han med fisken.
    14 Dette var tredje gongen Jesus openberra seg for læresveinane etter at han hadde stått opp frå dei døde.

10 De er mine vitne, seier Herren,
          og min tenar, som eg har valt ut,
          for at de skal kjenna meg og tru på meg
          og skjøna at eg er Han.
          Før meg har ingen gud vorte forma,
          og etter meg skal ingen koma.
          
    11 Eg, eg er Herren,
          det finst ingen annan frelsar enn eg.
          
    12 Det er eg som har fortalt
          og frelst og gjort det kjent,
          det finst ingen framand hos dykk.
          De er mine vitne, seier Herren.
          Eg er Gud,
          
    13 heilt frå dag vart til,
          eg er Han.
          Ingen kan riva ut av mi hand;
          det eg gjer, kan ingen gjera ugjort.
          
   

12 Men når det blir forkynt at Kristus har stått opp frå dei døde, korleis kan då somme av dykk seia at det ikkje finst noka oppstode frå dei døde? 13 For er det inga oppstode frå dei døde, så har heller ikkje Kristus stått opp. 14 Men har ikkje Kristus stått opp, er bodskapen vår tom, og tom er òg trua dykkar. 15 Då står vi som falske vitne om Gud. For då har vi vitna imot Gud når vi seier at han har reist Kristus opp, noko han ikkje har gjort dersom døde ikkje står opp. 16 For står ikkje døde opp, så har heller ikkje Kristus stått opp. 17 Men har ikkje Kristus stått opp, då er trua dykkar meiningslaus, og de er enno i syndene dykkar. 18 Då er òg dei fortapte som har sovna inn i Kristus. 19 Har vi berre for dette livet sett vårt håp til Kristus, då er vi ynkelegare enn alle menneske.
    20 Men no er Kristus oppstaden frå dei døde. Han er førstegrøda av dei som har sovna inn. 21 Fordi døden er komen ved eit menneske, så er òg oppstoda av dei døde komen ved eit menneske.

1 Dás maŋŋil Jesus almmustahtii iežas fas máhttájeddjiidasas Tiberiasjávregáttis. Dat geavai ná: 2 Simmon Biehtár, Duomás, gii gohčoduvvui Jumežin, Natanael gii lei Kanas Galileas eret, Sebedeusa bártniguovttos ja guovttis vel su máhttájeddjiin ledje doppe čoahkis. 3 Simmon Biehtár dajai earáide: «Mun vuolggán guliid bivdit.» Sii dadje: «Mii maid vuolgit mielde.» Sii vulge ja manne fatnasii, muhto dan ija eai goddán maidege.
    4 Go šattai iđit, de Jesus čuoččui jávregáttis, muhto máhttájeaddjit eai diehtán ahte Jesus dat lei. 5 Jesus jearai sis: «Mánážiiddán, leat go dis guolit?» Sii vástidedje: «Eai leat.» 6 Jesus celkkii sidjiide: «Suhppejehket fierpmi fatnasa olgešbealde, de fidnebehtet guoli.» Sii suhppejedje fierpmi, ja dál sii eai veadján dan oppa geassit ge, nu ollu ledje fidnen guliid. 7 De dat máhttájeaddji gean Jesus ráhkistii, dajai Biehtárii: «Dat lea Hearrá.» Go Simmon Biehtár gulai ahte Hearrá dat lei, de son čanai biktasis iežas birra, dan man son lei nuollan eret, ja njuikii jávrái. 8 Eará máhttájeaddjit čuvvo fatnasiin ja gesse guollefierpmi maŋisteaset. Eai sii lean guhkkin gáttis, dušše sullii guokte čuođi állana.
    9 Go sii ledje boahtán gáddái, de oidne ahte hilladolas ledje bassojuvvomin guolit ja láibbit. 10 Jesus celkkii sidjiide: «Buktet deike veahá dain guliin maid gottiidet.» 11 Simmon Biehtár manai fatnasii ja gesii fierpmi gáddái. Dat lei dievva stuora guliin, čuođivihttalogigolbma oktiibuot. Muhto vaikko ledje ge nu ollu, de fierbmi ii gaikánan. 12 Jesus celkkii sidjiide: «Bohtet boradit.» Ii oktage máhttájeddjiin arvan jearrat sus: «Gii don leat?» dasgo sii dihte ahte dat lei Hearrá. 13 Jesus loaiddastii, válddii láibbi ja attii sidjiide, ja guoli maiddái.
    14 Dát lei goalmmát geardi go Jesus almmustahtii iežas máhttájeddjiidasas maŋŋil go lei bajásčuoččáldahttojuvvon jábmiid luhtte.
   

10 Muhto dii lehpet mu duođašteaddjit,
          cealká Hearrá,
          mu bálvaleaddji,
          gean mun lean válljen,
          vai dii oččošeiddet áddejumi
          ja oskkošeiddet munnje
          ja ipmirdivččiidet ahte mun lean Ipmil.
          Mu ovdal ii leat leamaš oktage ipmil,
          iige mu maŋis boađe oktage.
          
    11 Mun, mun lean Hearrá,
          earret mu ii leat oktage beasti.
          
    12 Mun lean gulahan,
          beastán ja almmuhan,
          iige oktage amas ipmil
          din gaskkas.
          Dii lehpet mu duođašteaddjit,
          cealká Hearrá.
          Mun lean Ipmil,
          
    13 ja maiddái boahtteáiggis
          mun lean seammá.
          Ii oktage sáhte gaikkihit maidege
          mu gieđas,
          dan maid mun dagan
          ii oktage sáhte dahkat duššin.
          
   

12 Muhto jos dál sárdniduvvo ahte Kristus lea bajásčuožžilan jábmiid luhtte, mo dalle sáhttet muhtumat dis cealkit ahte ii leat mihkkege bajásčuožžilemiid jábmiid luhtte? 13 Jos ii leat bajásčuožžileapmi jábmiid luhtte, de ii leat Kristus ge bajásčuožžilan. 14 Muhto jos Kristus ii leat bajásčuožžilan, de min sárdni lea duššás, ja maiddái din osku lea duššás. 15 Dalle lea čielggas ahte mii leat duođaštan vearrut Ipmila birra go mii leat duođaštan Ipmila birra ahte son lea bajásčuoččáldahttán Kristusa, maid son nappo ii leat dahkan, jos juo jábmit eai bajásčuožžil. 16 Dasgo jos jábmit eai bajásčuožžil, de ii Kristus ge leat bajásčuožžilan. 17 Muhto jos Kristus ii leat bajásčuožžilan, dalle din osku lea dušši, ja dii lehpet ain suttuineattet. 18 Dalle leat láhppon sii ge geat Kristusii oskkodettiin leat oađđán jápmimii. 19 Jos mii leat bidjan doivomet Kristusii dušše dán eallimis, de mii leat buot vártnuhepmosat olbmuid gaskkas.
    20 Muhto dál lea Kristus bajásčuožžilan jábmiid luhtte, vuosttaš šaddun sin gaskkas geat leat oađđán jápmimii. 21 Danne go jápmin bođii olbmos, lea maiddái jábmiid bajásčuožžileapmi boahtán olbmos.

Større enn ord

Johannesevangeliet forteller om fire hendelser der Jesus viser seg etter sin oppstandelse fra de døde, alle mystiske. Jeg tror evangelistenes famlende beskrivelser av Jesus etter oppstandelsen, må ha sammenheng med at de skulle beskrive var ubeskrivelig. Vi har ikke ord som rommer hvordan det er når vi får besøk fra en annen livstilstand. Men det var det som skjedde.

Professor Svein-Aage Christophersen setter Jesu oppstandelse i et tydeligere lys ved å sammenlikne den med en annen oppstandelse, nemlig Lasarus. I Johannesevangeliet kapittel 11 vekker nemlig Jesus opp igjen Lasarus fra de døde. Men vi feirer jo ikke Lasarus sin oppstandelse. Hvorfor er det slik? Fordi vi mennesker lever med vissheten om at vi skal dø. Og da Lasarus ble vekket opp, ble han vekket opp til dette livet. Til et liv der han fortsatt hadde døden foran seg. En dag ville han dø igjen. Men når Jesus står opp påskemorgen, er han forbi døden. Han har døden bak seg. Når Jesus viser seg for disiplene, besøker han dem altså fra ”den andre siden”. Vi blir som foster i mors mage, mens han taler til oss fra verden utenfor mors kropp. Ettersom vi ikke har sett livet fra det perspektivet mangler vi ord for å beskrive det som møter oss godt. Sånn må det ha vært for dem som skulle fortelle om møtene med den oppstandne Jesus.

I tida fram til Kristi Himmelfart møter vi fortellinger om erfaringer der ordene våre kommer til kort. Kanskje er det fint. For mangelen på passende ord er som oftest tegn på at det vi står overfor er stort, grensesprengende og mystisk. Slik den kristne tro dypest sett er.

Skrevet av

Jens Bjelland Grønvold

Sjømannsprest/kapellan i London  

17.04.17
2 kommentarer
  • Anne-Marit Myhre Alltid godt å lese!
    23.04.2017 12:50:31
  • Dithen Takk for fine søndagstanker! Så godt skrevet :)
    22.04.2017 12:45:55

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget