Søndagstanker

 

Prekentekst 12.02.17
Såmannssøndag

4 Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse:
    5 «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. 6 Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. 7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. 8 Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»
    9 Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. 10 Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal
           se, men ikke se,
           og høre, men ikke forstå.
11 Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. 12 De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. 13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. 14 Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. 15 Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.

8 For mine tanker er ikke deres tanker,
          og deres veier er ikke mine veier,
          sier Herren.
          
    9 Som himmelen er høyt over jorden,
          slik er mine veier høyt over deres veier
          og mine tanker høyt over deres tanker.
          
    10 For lik regn og snø
          som faller fra himmelen
          og ikke vender tilbake dit
          før de har vannet jorden,
          gjort den fruktbar og fått den til å spire,
          gitt såkorn til den som skal så,
          og brød til den som skal spise,
          
    11 slik er mitt ord
          som går ut av min munn:
          Det vender ikke tomt tilbake til meg,
          men gjør det jeg vil
          og fullfører det jeg sender det til.
          
    12 For med glede skal dere dra ut,
          i fred skal dere føres fram.
          Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere,
          alle trær på marken klapper i hendene.
          
    13 I stedet for tornekratt
          skal det vokse sypresser,
          i stedet for nesler
          skal det vokse myrt.
          Slik skal Herren få et navn,
          et evig tegn som aldri slettes ut.

12 For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer. 13 Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for.

4 Mykje folk strøymde no saman frå alle byane rundt omkring. Då ei stor folkemengd hadde samla seg om han, fortalde han dei ei likning:
    5 «Ein såmann gjekk ut for å så kornet sitt. Og då han sådde, fall noko attmed vegen. Det vart nedtrakka, og fuglane under himmelen kom og åt det opp. 6 Noko fall på steingrunn, og det visna med same det kom opp, fordi det ikkje fekk væte. 7 Noko fall mellom klunger, og klungeren voks opp saman med kornet og kvelte det. 8 Men noko fall i god jord, og det voks opp og gav grøde, heile hundre gonger det som vart sådd.» Då han hadde sagt dette, ropa han ut: «Den som har øyre å høyra med, høyr!»
    9 Sidan spurde læresveinane han kva denne likninga skulle tyda. 10 Han svara: «Dykk er det gjeve å kjenna løyndomane om Guds rike. Men dei andre får det i likningar, for at dei skal
           sjå, men ikkje sjå,
           og høyra, men ikkje skjøna.
11 Likninga tyder: Såkornet er Guds ord. 12 Dei attmed vegen er dei som høyrer ordet; men så kjem djevelen og tek det bort frå hjartet deira, så dei ikkje skal tru og bli frelste. 13 Dei på steingrunn er dei som tek imot ordet med glede når dei høyrer det. Men dei har ikkje rot; dei trur ei tid, og når dei blir sette på prøve, fell dei frå. 14 Det som fall mellom klunger, er dei som vel høyrer ordet, men som på vegen gjennom livet blir kvelte av sorger og rikdom og nytingar så dei ikkje ber fullmogen grøde. 15 Men det i den gode jorda, det er dei som høyrer ordet og tek vare på det i eit fint og godt hjarte, held ut og ber grøde.

8 For mine tankar er ikkje dykkar tankar,
          og dykkar vegar er ikkje mine vegar,
          seier Herren.
          
    9 Som himmelen er høgt over jorda,
          slik er mine vegar høgt over dykkar vegar
          og mine tankar høgt over dykkar tankar.
          
    10 For lik regn og snø
          som fell frå himmelen
          og ikkje vender attende dit
          før dei har vatna jorda,
          gjort henne fruktsam og fått henne til å spira,
          gjeve såkorn til den som skal så,
          og brød til den som skal eta,
          
    11 slik er mitt ord
          som går ut or min munn:
          Det vender ikkje tomt attende til meg,
          men gjer det eg vil
          og fullfører det eg sender det til.
          
    12 For med glede skal de dra ut,
          i fred skal de førast fram.
          Fjell og haugar bryt ut i jubel framfor dykk,
          alle tre på marka klappar i hendene.
          
    13 I staden for klunger
          skal det veksa sypressar,
          i staden for nesler
          skal det veksa myrt.
          Slik skal Herren få eit namn,
          eit evig teikn som aldri skal slettast ut.

12 For Guds ord er levande og verksamt. Det er skarpare enn noko tvieggja sverd og trengjer igjennom til det kløyver sjel og ånd, merg og bein, og dømmer dei tankar og planar som bur i hjartet. 13 Ingen skapning er løynd for han. Alt ligg ope og nake for auga på han som vi skal gjera rekneskap for.

4 Ollu olbmot vulge biras gávpogiin, ja go sii čoagganedje su lusa, de son muitalii veardádusa: 5 «Gilvi vulggii gilvit gortniidis. Ja gilvvedettiin gahčče muhtun čalmmit geaidnogurrii; dat dulbmojuvvojedje, ja almmi lottit borre daid. 6 Muhtun čalmmit gahčče geađgás eatnamii, ja dat goldne seammás go ihte, dasgo daidda ii lean doarvái lávttas. 7 Muhtun čalmmit gahčče bastilislánjáid gaskii, ja bastilislánját šadde daiguin seahkalagaid ja hávkadedje daid. 8 Muhto muhtun čalmmit gahčče šattolaš eatnamii, ja dat šadde ja šaddadedje šattuid, gitta čuođigeardásaččat.» Go son lei cealkán dán, de čurvii: «Geas ležžet bealjit, son gullos!»
    9 Máhttájeaddjit jearahedje sus maid dát veardádus mearkkašii. 10 Son vástidii: Didjiide lea addojuvvon dovdat Ipmila riikka čiegusvuođaid. Muhto earát leat ožžon daid veardádusaiguin, amaset sii oainnedettiineaset oaidnit ja guladettiineaset áddet. 11 Veardádus mearkkaša dán: Gilvagat leat Ipmila sátni. 12 Geaidnoguoras leat sii geat gullet, muhto de beargalat boahtá ja váldá sáni eret sin váimmus, amaset sii oskut ja bestojuvvot. 13 Geađgás eatnamis leat sii geat vuostáiváldet sáni iluin go gullet dan. Muhto sis ii leat ruohtas ja oskot dušše oanehis bottoža; go sii geahččaluvvojit, de jorralit. 14 Bastilislánjáid gaskkas leat sii geat gal gullet sáni, muhto vádjolettiin eallima váivviid, riggodagaid ja návddašemiid čađa, sii hávkaduvvojit, nu ahte eai šaddat láddan šattuid. 15 Muhto šattolaš eatnamis leat sii geat gullet sáni, vurkejit dan buhtes ja buori váibmui ja šaddadit šattuid gierdavašvuođa bokte.
   

ERR:Det gamle testamentet på nordsamisk fra 1885 er ikke tilgjengelig på internett. En ny oversettelse av Det gamle testamentet er under arbeid.

12 Ipmila sátni lea ealli ja fámolaš ja bastileabbo go guovtteávjjot miehkki. Dat čuohpasta nu čiekŋalii ahte ludde sielu ja vuoiŋŋa, lađđasiid ja ađđamiid ja dubme váimmu jurdagiid ja árvalusaid. 13 Ipmilis ii sáhte čiehkat ovttage sivdnádusa. Buot lea álás ja rabas su čalmmiid ovddas geasa mii fertet dahkat logu.
   

Hvilket jordsmonn er jeg?

Hvilket jordsmonn er jeg?

Jeg lander pladask i evangelieteksten, med alle tidligere tolkninger om hvordan det ikke når frem fordi jeg ikke hører, ikke har tid, ikke bryr meg, ikke er åpen og god nok, ikke lever rett nok, ikke er der jeg skulle ha vært når jeg burde ha vært der… Hvilket jordsmonn er jeg?

Etter hvert som jeg lever i vei så oppdager jeg jo det at jeg er verken eller, og at ingen er utlevert til å være det ene eller det andre. Ting endrer seg, jordsmonnet endrer seg, og erfaringene endrer oss mennesker.

Gud skaper i vår jord

Noen ganger, for noen, kan det kjennes som om livet leves langs veien, hvor en fort kan tråkkes ned og spises opp, helt ubeskytta. Andre ganger som såkorn på steingrunn, med en fullstendig dehydrert tro på både det ene og det andre. Eller så kan det føles som om livet leves i en evig kamp med tornebusker, full av kvelende bekymringer, mas og slit, følelsen av å bli kvalt av både bekymringer og andres forventninger. Også går det jo an å merke at noen ganger vokser ting fram, uten noe særlig motstand, en ser fruktene og kan høste, uten at en føler at innsatsen helt sto i forhold.

Jeg har ikke noe særlig greie på hagestell, jeg ringer alltid onkel på noen og nitti, som har reddet mang en busk for meg. Men jeg vet at det ikke er så verst jord, denne kompostjorda. Den jorda som omformes, som har levd litt, gjort andre ting, og som gir mye. Jeg syns det kan være en kontrast til kanskje ikke teksten, men tidligere tolkninger av den, at alt skal være rent og nytt og fint for at det skal fungere. At jorda er resirkulerbar gir jo mening i sammenhengen, og det gir mening i mitt liv. Akkurat da la jeg ikke så mye innsats i det, verken som såkvinne eller jordsmonn, men der bar det frukt. Jordsmonnet mitt forandres, som mine evner til å så, eller omstendigheter av vind og vær og tid skifter.

Mens livet leves, og foredles og erfaringer preger oss sår såfolket korn, igjen og igjen. Livene til de fleste av oss leves langs veier, på steingrunn, i tornekratt, men jordsmonnet for livene våre, med alle erfaringer og fortellinger, kan være god jord med gode vekstvilkår for Guds ord, for Skaperens ord, for det skapende ord. For alle ord som bekrefter oss og for alle ordene som berører, beveger, gir og utfordrer oss.

Såmannssøndag står i livets tegn, i menneskeverdets tegn, i forståelsen og bekreftelsen av det som er meningsfylt, fordi vi er en del av noe evig, vi lever sammenfiltret i noe som er evig og stadig i skapelse.

Skrevet av

Ingunn Dalan Vik

Sykehusprest  

06.02.17
2 kommentarer
  • Terje Ness Takk for gode tanker. Konstruktive tanker! Jeg liker din metafor med komposten!
    09.02.2017 12:34:06
  • Takk for fine tanker om at jordsmonnet vårt stadig endres og at kompostjorda som er gjenbruk, er den beste. Guds ord vokser og dør hos oss. Vi er avhengige av hverandre, raushet og støtte. Er jeg med i dette drivhuset?
    07.02.2017 00:24:15

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget