Søndagstanker

 

Prekentekst 05.02.17
5. søndag i åpenbaringstiden

1 Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme. 2 Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem, 3 kom de til ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham. 4 Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på. 5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.»
    6 Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: 7 «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?» 8 Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? 9 Hva er lettest å si til den lamme: ‘Syndene dine er tilgitt’ eller: ‘Stå opp, ta båren din og gå’? 10 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme – 11 «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 12 Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.»

1 Etter at dette hadde hendt, kom Herrens ord til Abram i et syn: «Vær ikke redd, Abram! Jeg er ditt skjold. Lønnen din skal bli stor!» 2 Men Abram svarte: «Herre, min Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort, og Elieser fra Damaskus er arving til mitt hus.» 3 Og Abram sa: «Du har ikke gitt meg etterkommere. Se, en av husfolkene mine skal arve meg.» 4 Da kom Herrens ord til ham: «Han skal ikke arve deg, men en av ditt eget kjøtt og blod skal arve deg.» 5 Så førte han Abram ut og sa til ham: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem!» Og han sa: «Så tallrik skal ætten din bli.» 6 Abram trodde Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
   

1 Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2 Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 4 Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5 Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. 6 Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger:
          
    7  Salige er de
           som har fått sine lovbrudd tilgitt
           og sine synder skjult.
          
    8  Salig er det mennesket
           som Herren ikke tilregner synd.

1 Nokre dagar seinare kom Jesus til Kapernaum att, og det vart kjent at han var heime. 2 Det samla seg så mange at dei ikkje fekk rom, ikkje framfor døra eingong. Og han forkynte Ordet for dei. 3 Då kom dei til han med ein som var lam. Det var fire mann som bar han. 4 Men sidan dei ikkje kunne koma fram til han for alt folket, braut dei opp taket over den staden der Jesus var, laga ei opning og firte ned båra som den lamme låg på. 5 Då Jesus såg trua deira, sa han til den lamme: «Son, syndene dine er tilgjevne.»
    6 No sat det nokre skriftlærde der. Dei tenkte i hjartet: 7 «Korleis kan han seia noko slikt? Han spottar Gud! Kven andre kan tilgje synder enn éin – det er Gud?» 8 Straks visste Jesus i ånda at dei tenkte slik, og han sa til dei: «Kvifor går de med slike tankar i hjartet? 9 Kva er lettast å seia til den lamme: ‘Syndene dine er tilgjevne’ eller: ‘Stå opp, ta båra di og gå’? 10 Men for at de skal vita at Menneskesonen har makt på jorda til å tilgje synder» – og no talar han til den lamme – 11 «så seier eg deg: Stå opp, ta båra di og gå heim!» 12 Då reiste mannen seg, tok straks båra si og gjekk ut framfor dei alle, så dei vart reint frå seg av undring. Dei lova Gud og sa: «Noko slikt har vi aldri sett.»

1 Etter at dette hadde hendt, kom Herrens ord til Abram i eit syn: «Ver ikkje redd, Abram! Eg er ditt skjold. Løna di skal bli stor!» 2 Men Abram svara: «Herre, min Gud, kva vil du gje meg? For barnlaus går eg bort, og Elieser frå Damaskus er arving til huset mitt.» 3 Og Abram sa: «Du har ikkje gjeve meg etterkomarar. Sjå, ein av husfolket mitt skal arva meg.» 4 Då kom Herrens ord til han: «Han skal ikkje arva deg, men ein av ditt eige kjøt og blod skal arva deg.» 5 Så førte han Abram ut og sa til han: «Sjå opp mot himmelen og tel stjernene, om du kan telja dei!» Og han sa: «Så talrik skal ætta di bli.» 6 Abram trudde Herren, og det vart rekna han til rettferd.
   

1 Kva skal vi då seia om Abraham, vår jordiske stamfar? Kva oppnådde han? 2 Vart Abraham rettferdig for Gud på grunn av gjerningar, då har han noko å vera stolt av. Men det har han ikkje for Gud. 3 For kva seier Skrifta? Abraham trudde Gud, og difor rekna Gud han som rettferdig. 4 Den som gjer eit arbeid, får løn etter forteneste, ikkje av nåde. 5 Annleis er det med den som ikkje har gjerningar, men trur på han som rettferdiggjer den ugudelege. Han blir rekna som rettferdig fordi han trur. 6 Slik prisar òg David det mennesket sælt som Gud reknar som rettferdig utan at det har gjerningar:
          
    7  Sæle er dei
           som har fått sine brot tilgjevne
           og sine synder tildekte.
          
    8  Sælt er det mennesket
           som Herren ikkje tilreknar synd.

1 Muhtun beivviid geažes Jesus bođii fas Kapernaumii, ja de beaggigođii ahte son lei ruovttus. 2 Dohko čoagganedje nu ollu olbmot ahte dat eai čáhkan sisa eai ge uvssa ovdii ge, ja son sárdnidii sidjiide sáni. 3 Sii bukte lámis olbmá su lusa; njeallje olbmá gudde su. 4 Muhto go olbmuid eatnatvuođa dihtii eai beassan Jesusa lusa, de gaiko dáhki dakko buohta gokko Jesus lei. Go ledje dahkan ráiggi, de luite vuolás guoddinseaŋgga man alde lámis olmmái lei veallámin. 5 Go Jesus oinnii sin oskku, de celkkii lápmásii: «Bárdnán, du suttut leat dutnje ándagassii addojuvvon.»
    6 Muhto muhtun čálaoahppavaččat ledje čohkkámin das, ja sii jurddašedje váimmuineaset: 7 «Mo ba son sáhttá sárdnut ná? Son bilkida Ipmila! Gii sáhttá addit suttuid ándagassii earet go Ipmil?» 8 Jesus dovddai dakkaviđe vuoiŋŋastis ahte sii jurddašedje nie, ja son celkkii sidjiide: «Manne dis leat diekkár jurdagat din váimmuin? 9 Goabbá lea álkkit dadjat lápmásii, jogo: Du suttut leat dutnje ándagassii addojuvvon, dahje: Čuožžil, váldde seaŋggat ja vázzil? 10 Muhto vai dii dieđášeiddet ahte Olbmobártnis lea fápmu eatnama alde addit suttuid ándagassii» – ja son sárdnu lámis olbmái, 11 – «de mun cealkkán dutnje: Čuožžil, váldde seaŋggat ja mana ruoktot!» 12 Ja olmmái čuožžilii, válddii dallánaga seaŋggas ja váccii olggos buohkaid oaidnut, nu ahte buohkat imaštedje sakka ja máidno Ipmila ja dadje: «Dakkára mii eat leat goassege oaidnán.»
   

1 Dáid dáhpáhusaid maŋŋil bođii Abramii oainnáhusas dát Hearrá sátni: «Ale bala, Abram. Mun lean du galba, ja du bálká šaddá sakka stuorisin.» 2 Abram vástidii: «Hearrá, Ipmilan, maid don attášit munnje? Munhan lean mánáheapme, ja damaskuslaš Elieser árbe mu.» 3 Abram celkkii vel: «Munnje don it leat addán máná, danne mu bálvaleaddji oažžu árbet mu.» 4 Muhto sutnje bođii dát Hearrá sátni: «Son ii árbe du, muhto du iežat bárdni dat árbe du.» 5 Ja Hearrá doalvvui su olggos ja celkkii: «Geahča albmái ja loga násttiid, jos máhtežat daid lohkat. Ná eatnagin šaddet du maŋisboahttit.» 6 Abram jáhkii Hearrá, ja danne Hearrá anii su vanhurskkisin.
   

1 Maid dát mearkkaša Abrahama, min álbmoga máddara, dáfus? Mii šattai su oassin? 2 Jos Abraham dahkkojuvvui vanhurskkisin daguidis dihtii, de juoga sus gal livččii mainna rábmot iežas. Muhto Ipmila ovddas sus ii lean mihkkege maid rábmot. 3 Maid čála cealká dasa? Abraham jáhkii Ipmila, ja danne Ipmil anii su vanhurskkisin. 4 Bargi ii oaččo bálkkás árpmus, muhto ánssášumi mielde. 5 Muhto jos guhtege geas eai leat dagut, osku sutnje gii cealká ipmilmeahttuma vanhurskkisin, de Ipmil atná su oskku sutnje vanhurskkisvuohtan. 6 Nu Dávvet ge rámida ávdugassan dan olbmo gean Ipmil atná vanhurskkisin almmá daguid haga:
    7 Ávdugasat sii
        geaid vearredagut leat ándagassii addojuvvon
        ja geaid suttut leat jávkaduvvon.
    8 Ávdugas dat olmmoš
        geasa Hearrá ii logahala suttuid.
   

Det er bra å være sta!

Jeg ser det for meg: Fire menn kommer bærende med en mann på ei båre. Han er lam og kan ikke gå selv, derfor trenger han hjelp. Han har hørt at denne Jesus fra Nasaret skal komme til byen, og da fatter han håp. Han kunne visst gjøre syke mennesker friske. Kanskje kunne han også få oppleve det? Det var i hvert fall verdt et forsøk. Han får med seg fire gode venner, og legger seg på båra. Men når de nærmer seg huset hvor Jesus er, synker motet hos dem. Det er stappfullt både i og utenfor huset, og folk står som sild i tønne. Det er helt umulig å komme fram med ei båre i trengselen.

Det er da staheten og stå-på-viljen er god å ha. De fire bærerne gir seg ikke så lett. Forsiktig balanserer de båra opp trappa som går på utsiden av huset, og opp på det flate hustaket. Der bryter de opp taket, og lager et hull som er stort nok til å fire båra ned i rommet. Kan du se det for deg? Jesus må ta en pause i talen sin når mannen kommer dalende ned fra oven. Det er nesten litt komisk over det. Eller så kan han risikere å få kjeft for å forstyrre møtet. Men Jesus blir ikke sint - han lar seg imponere av deres tro og sterke vilje. Og så skjer underet: Mannen blir frisk og kan ta båren sin og gå selv.

Når jeg leser denne fortellingen fra NT, så tenker jeg på en god venn av meg. Han har den samme staheten og stå-på-viljen, og har et livsmotto som gjenspeiler det: «Der hvor det er vilje, fins det alltid vei!» Han har vist det i praksis ved å bygge sin egen kirke på den lille øya hvor han bor. Han har fått til det som ingen skulle tro var mulig. Noen ganger er det bra å være sta. For der hvor det er vilje, fins det alltid vei.

Skrevet av

Odd Jarle Eidner

Prostiprest i Bodø  

30.01.17
3 kommentarer
  • Dithen Takk for fine søndagstanker :)
    05.02.2017 23:23:18
  • eldbjørg Det viktige med denne teksten er vel at Jesus kunne tilgi syndere. Helbredelsen i tillegg viser vel bare at Jesus hadde stor kraft og myndighet.
    05.02.2017 10:34:58
  • Thorild Å bli frisk, er stort, men å være FRELST er ennå større, ja faktisk det viktigste!!!!
    01.02.2017 11:21:54

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget