Søndagstanker

 

Prekentekst 15.01.17
2. søndag i åpenbaringstiden

13 Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. 14 Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» 15 Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. 16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. 17 Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

1 Se, min tjener, som jeg støtter,
          min utvalgte, i ham har jeg min glede.
          Jeg har lagt min Ånd på ham,
          han skal føre retten ut til folkeslagene.
          
    2 Han skriker ikke og roper ikke,
          hans røst høres ikke i gatene.
          
    3 Han bryter ikke et knekket siv
          og slukker ikke en rykende veke.
          Med troskap skal han føre retten ut.
          
    4 Han skal ikke slukne og ikke knekkes
          før han har satt retten igjennom på jorden.
          Fjerne kyster venter på hans lov.
          
    5 Så sier Gud Herren,
          som skapte himmelen og spente den ut,
          som bredte ut jorden og alt som spirer der,
          som gir pust til folket på jorden
          og ånd til dem som ferdes der:
          
    6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd
          og grepet din hånd.
          Jeg har formet deg
          og gjort deg til en pakt for folket,
          til et lys for folkeslagene
          
   

24 Til Efesos kom nå en jøde ved navn Apollos, han stammet fra Aleksandria. Han hadde ordet i sin makt og var godt kjent i skriftene. 25 Apollos hadde fått undervisning om Herrens vei. Han forkynte med stor glød og underviste grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes-dåpen. 26 Han begynte å tale fritt og åpent i synagogen, og der fikk Priskilla og Akvilas høre ham. De tok seg av ham og ga ham enda grundigere kjennskap til Guds vei. 27 Da han ønsket å reise til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de måtte ta imot ham. Han kom dit og ble ved Guds nåde til stor hjelp for dem som hadde kommet til tro. 28 For han satte jødene ettertrykkelig på plass når han i åpent ordskifte beviste ut fra skriftene at Jesus var Messias.

1 Mens Apollos var i Korint, reiste Paulus gjennom innlandet og kom til Efesos. Der møtte han noen disipler 2 og spurte dem: «Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til tro?» De svarte: «Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.» 3 «Hva slags dåp er dere døpt med da?» spurte han. «Johannes-dåpen», svarte de. 4 Da sa Paulus: «Johannes døpte med en dåp til omvendelse. Han sa til folket at de skulle tro på ham som kom etter ham, det er Jesus.» 5 Etter å ha hørt dette lot de seg døpe til Herren Jesu navn. 6 Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem. De talte i tunger, og de talte profetisk. 7 Det var omkring tolv menn i alt.
   

13 Då kom Jesus frå Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døypt av han. 14 Men Johannes ville hindra han og sa: «Eg treng dåp av deg, og så kjem du til meg?» 15 Jesus svara: «Lat det no skje! Dette må vi gjera for å oppfylla all rettferd.» Då gjorde Johannes som Jesus ville. 16 Med det same Jesus var døypt, steig han opp av vatnet. Og sjå, himmelen opna seg, og han såg Guds Ande koma dalande ned over seg som ei due. 17 Og det lydde ei røyst frå himmelen: «Dette er Son min, han som eg elskar, i han har eg mi glede.»

1 Sjå, min tenar, som eg støttar,
          min utvalde, i han har eg mi glede!
          Eg har lagt min Ande på han,
          han skal føra retten ut til folkeslaga.
          
    2 Han skrik ikkje og ropar ikkje,
          røysta hans høyrest ikkje i gatene.
          
    3 Han bryt ikkje eit knekt siv
          og sløkkjer ikkje ein rykande veike.
          Med truskap skal han føra retten ut.
          
    4 Han skal ikkje slokna og ikkje bli knekt
          før han har sett retten igjennom på jorda.
          Fjerne kystar ventar på hans lov.
          
    5 Så seier Gud Herren,
          som skapte himmelen og spente han ut,
          som breidde ut jorda og alt som spirer der,
          som gjev pust til folket på jorda
          og ånd til dei som ferdast der:
          
    6 Eg, Herren, har kalla deg i rettferd
          og gripe handa di.
          Eg har forma deg
          og gjort deg til ei pakt for folket,
          til eit lys for folkeslaga,
          
   

24 Ein jøde som heitte Apollos, og som ætta frå Aleksandria, kom no til Efesos. Han hadde ordet i si makt og var vel kjend i skriftene. 25 Apollos hadde fått opplæring om Herrens veg. Han forkynte med stor glød og underviste nøye om Jesus, endå han berre kjende Johannes-dåpen. 26 Han tok til å tala med frimod i synagogen. Der fekk Priskilla og Akvilas høyra han. Dei tok seg av han og gav han grundigare kjennskap til Guds veg. 27 Sidan ønskte han å fara over til Akaia, og brørne oppmuntra han til det. Dei skreiv til læresveinane der at dei måtte ta vel imot han. Då han kom dit, vart han ved Guds nåde til stor hjelp for dei som hadde kome til tru. 28 For med stor kraft sette han jødane på plass når han i ope ordskifte viste ut frå skriftene at Jesus var Messias.

1 Medan Apollos var i Korint, drog Paulus gjennom innlandet og kom til Efesos. Der møtte han nokre læresveinar 2 og spurde dei: «Fekk de Den heilage ande då de kom til tru?» Dei svara: «Vi har ikkje eingong høyrt at det er nokon Heilag Ande.» 3 «Kva dåp vart de då døypte med?» spurde han. «Med Johannes-dåpen», svara dei. 4 Då sa Paulus: «Johannes døypte med ein dåp til omvending. Han sa til folket at dei skulle tru på den som kom etter han, det er Jesus.» 5 Då dei høyrde det, lét dei seg døypa til Herren Jesu namn. 6 Og då Paulus la hendene på dei, kom Den heilage ande over dei. Dei tala i tunger, og dei tala profetisk. 7 Det var om lag tolv menn i alt.
   

13 Dalle Jesus vulggii Galileas Jordangáddái Johanasa lusa vai Johanas gásttašivččii su. 14 Muhto Johanas eastadii su ja celkkii: «Mun han galggašin oažžut dus gástta, ja don boađát mu lusa!» 15 Jesus vástidii sutnje: «Mieđit dal dán! Dán láhkái moai fertejetne ollašuhttit buot vanhurskkisvuođa.» De Johanas mieđihii dan sutnje. 16 Go Jesus lei gásttašuvvon, de son dakkaviđe čuožžilii čázis. Dalle albmi rahpasii, ja son oinnii Ipmila Vuoiŋŋa boahtimin vuolás iežas badjelii duvvá hámis. 17 Ja almmis gullui jietna: «Dát lea mu Bárdni gean mun ráhkistan; son lea mu miela mielde.»
   

1 Geahča, mu bálvaleaddji
          gean mun doarjalan,
          mu válljen olmmái
          geasa mun lean mielastuvvan.
          Mun lean diktán iežan vuoiŋŋa
          boahtit su badjelii,
          son buktá vuoigatvuođa álbmogiidda.
          
    2 Ii son čuorvvo iige huikke,
          ii su jietna gullo gáhtain.
          
    3 Doddjon hoašša son ii cuvke,
          borggisteaddji veaikka son ii čáskat.
          Oskkáldasat son buktá vuoigatvuođa.
          
    4 Ii son váibba
          iige su fápmu doddjojuvvo,
          muhto son ásaha eatnamii vuoigatvuođa.
          Gáiddus eatnamat
          áibbašit su oahpahusa.
          
    5 Ná cealká Ipmil, Hearrá,
          son gii sivdnidii almmi
          ja lebbii dan,
          gii hábmii eatnama
          ja buot mii das šaddá,
          gii attii eallinvuoiŋŋa buot dasa
          mii vádjola eatnama alde:
          
    6 Mun, Hearrá,
          lean oskkáldasvuođastan
          rávkan du.
          Mun válddán du gihtii
          ja várjalan du.
          Du mun bijan ollašuhttit lihtu
          maid lean dahkan dáinna álbmogiin
          čuovgan buot álbmogiidda,
          
   

24 Efesosii bođii dál juvddálaš gean namma lei Apollos. Son lei Aleksandrias eret, čeahppi sárdnut ja dovddai čállagiid vuđolaččat. 25 Apollos lei ožžon oahpahusa Hearrá Geidnui, ja buolli áŋgirvuođain son sártnui ja oahpahii dárkilit Jesusa birra, vaikko son dovddai dušše Johanasa gástta. 26 Son sárdnugođii roahkkadit synagogas. Go Priskilla ja Akvila gulaiga su, de válddiiga su lusaska ja čilgiiga sutnje Ipmila Geainnu dárkileabbot. 27 Apollos hálidii vuolgit Akaiai, ja oskuguoimmit movttiidahtte su ja čálle máhttájeddjiide ja ávžžuhedje sin vuostáiváldit su. Son bođii dohko ja šattai stuora veahkkin sidjiide geat Ipmila árpmu bokte ledje oskugoahtán, 28 dasgo son gomihii juvddálaččaid ákkaid ja duođaštii buohkaid gullut čállagiin ahte Jesus lea Messias.
   

1 Dan botta go Apollos lei Korintas, Bávlos jođii siseatnama čađa ja bođii Efesosii. Doppe son deaivvai muhtun máhttájeddjiid 2 ja jearai sis: «Oaččuidet go dii Bassi Vuoiŋŋa dalle go oskugođiidet?» Sii vástidedje: «Mii eat leat oppa gullan ge ahte livččii mihkkege Bassi Vuoiŋŋaid.» 3 Bávlos jearai: «Makkár gásttain gásttašuvvuidet?» Sii vástidedje: «Johanasa gásttain.» 4 De Bávlos celkkii: «Johanas gásttašii jorgaleami gásttain ávžžuhettiin olbmuid oskut sutnje gii boahtá su maŋŋil, ja dat lea Jesus.» 5 Go sii gulle dán, de gásttašuvvojedje Hearrá Jesusa nammii. 6 Ja go Bávlos bijai gieđaidis sin ala, de Bassi Vuoigŋa bođii sin badjelii, ja sii sárdno gielaiguin ja profehtastalle. 7 Sii ledje birrasiid guoktenuppelot olbmá oktiibuot.
   

Dåp og avmakt, duer og glede

Hvorfor måtte Jesus døpes? Barnelærdommen forteller oss at vi mennesker døpes for å bli frelst. Men hvorfor Jesus? Han var jo frelseren sjøl. Tida etter jul heter i kirken «åpenbaringstida». I denne tida skal det bli åpenbart for oss hvem det nyfødte barnet i krybben er. Denne søndagen hører vi om hendelser som skal si oss noe viktig: Jesus måtte bli døpt av Johannes for å bli rusta til det som lå foran ham: Lidelse og død. Jesus var Guds sønn. Men han måtte døpes inn i vår menneskelighet, akkurat som han ble født inn i vår menneskelighet for å bli en av oss. Han ble døpt med den samme dåp Johannes døpte menneskene til. Han var født inn i vår menneskelige avmakt, vår sårbarhet og frykt, og han ble døpt til den. Han var ikke superhelten som kom fra himmelen for å ordne opp, uten at det kosta ham noe. Evangeliene forteller oss at Jesus var redd, trist, sinna, sulten og trøtt, og at han ble torturert til døde. Han var menneske, som oss, med alle de begrensningene som påligger menneskelivet. Jesus ble døpt til avmakt, en avmakt som likner vår. Men gjennom dåpen skjer det noe som også sier noe mye mer enn det: Himmelen åpner seg, en due kommer ned over ham, og en stemme lyder fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede». Dåpen bekrefter noe større enn avmakten: Han er Guds elskede sønn. I ham har Gud sin glede, fordi med ham skal alt det vonde en dag opphøre. Avmakt, duer og glede. Dette handler Jesu dåp om. Og det samme handler vår egen dåp om.

Skrevet av

Merete Thomassen

Førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo  

09.01.17
3 kommentarer
  • Takk for fin andakt.
    Himmelen åpnet seg ved Jesu fødsel. Nå ved hans dåp åpnes den igjen. Det viser at han var Guds sønn, men han var også menneske i våre kår. Jesus blir åpenbart.
    06.02.2017 23:18:20
  • alf.ihle@lyse.net sdf
    14.01.2017 19:52:08
  • alf.ihle@lyse.net sdf
    14.01.2017 19:48:31

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Einar Vannebo er opptatt Einar Vannebo er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Line Kvalvaag er opptatt Line Kvalvaag er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget