Søndagstanker

Her kan du lese ukens søndagstanker. Søndagstanker er noen ord om ukens bibeltekster.


Hjertefred

Nyttårsaften: PrekentekstJoh 14,27

Bokmål

27 Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.

Nynorsk

27 Fred etterlèt eg dykk, min fred gjev eg dykk. Eg gjev dykk ikkje fred på same måten som verda gjer det. Lat ikkje hjartet dykkar uroast, og ver ikkje motlause!

Nordsamisk

27 Ráfi mun guođán didjiide, ráfán attán didjiide, in fal dan láhkái go máilbmi addá ráfi. Alloset din váimmut suorganehko, allet ge váivašuva dorvvuhisvuođas.

1. lesetekstJer 29,10-14

2. lesetekst2 Pet 3,13-15a.17-18

Bokmål

13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.
   14 Mens dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte.15 Og Herrens tålmod skal dere se som en mulighet til frelse. Det samme har jo også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, ut fra den visdom som er gitt ham.

17 Nå vet dere dette på forhånd, mine kjære. Vær derfor på vakt, så dere ikke lar dere rive med og blir ført vill av mennesker uten holdepunkt, og mister fotfestet.18 Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham være ære, nå og til evighetens dag! Amen.

Nynorsk

13 Men etter hans lovnad ventar vi på ein ny himmel og ei ny jord, der rettferd bur.
   14 Difor, mine kjære: Medan de ventar på dette, må de leggja vinn på å bli ståande for han med fred, utan flekk og lyte.15 Og Herrens tolmod skal de sjå som eit høve til frelse. Det same har vår kjære bror Paulus skrive til dykk, ut frå den visdomen han har fått.

17 Sjølv om de alt veit dette, mine kjære, så ta dykk i vare. Lat dykk ikkje riva med og føra vill av dei lovlause, så de mistar fotfestet.18 De skal veksa i nåden og i kjennskapen til vår Herre og frelsar Jesus Kristus. Han vere ære, no og til den evige dagen! Amen.

Nordsamisk

13 Muhto su lohpádusa mielde mii vuordit ođđa almmiid ja ođđa eatnama gos vanhurskkisvuohta orru.
   14 Dan dihtii go dii, ráhkkásiiddán, vuordibehtet dán, de vigget eallit nu ahte Hearrá gávnnašii din buhtisin ja láitemeahttumin ja dis livččii ráfi.15 Ja atnet dan din bestojupmin go Hearrá gierdavašvuođastis ádjána boahtimis, nugo min ráhkis oskuviellja Bávlos ge lea čállán didjiide, dan viisodaga mielde mii addojuvvui sutnje.

17 Ráhkkásiiddán, go dii dál diehtibehtet dán ovddalgihtii, de váruhehket amaset ipmilmeahttun olbmuid nuoskivuođat čádjidahttit din, nu ahte jorralehpet eret din nana dilis.18 Muhto ovdánehket Hearrámet Jesus Kristusa árpmus ja dieđus. Sutnje lehkos gudni, dál ja agálašvuhtii! Amen.

Uroen og bekymringene setter seg i magen. De ligger der, og jobber og sliter, er til hindring og besvær. Men det går som regel å håndtere, leve med. Og det går over, når en oppgave er gjort, et veiskille er passert, eller kanskje med gode ord fra en kjær. Uro og bekymringer er en del av det å leve.

Men av og til er det noe mer, noe som setter seg på hjertet. En angst og en motløshet, som ikke går over, bare sånn der. Noe som får oss til å stille spørsmål, ved oss selv og ved hele tilværelsen. Til livet, til troen, til Gud, ja, til alt. Det kan være som om bunnen faller ut av livet.

«Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.»

Jesus forteller disiplene at han skal gå bort. Han vet at de skal oppleve det som om bunnen faller ut av livene deres. Han vil gi dem noe. Jeg tror vi skjønner at den fred Jesus vil gi ikke handler om fredelige feriedager uten hverdagens mas og jag. Ei heller om fravær av krig, eller fravær av bekymringer og uro. (Selv om jeg tror Jesus ønsker oss det også.) Nei, den er noe annet og bedre. Jeg kan prøve meg med en ufullkommen beskrivelse: En grunnleggende tilstand av tro og tillit til at alt og alle ligger i Guds hånd. Og det til tross for hvordan virkeligheten ser ut for oss.

Del

Tidligere søndagstanker

Del