Søndagstanker

 

Prekentekst 18.12.16
4. søndag i adventstiden

46 Da sa Maria:
          «Min sjel opphøyer Herren,
          
    47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
          
    48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
          Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
          
    49 for store ting har han gjort mot meg,
          han, den mektige; hellig er hans navn.
          
    50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn
          over dem som frykter ham.
          
    51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
          han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
          
    52 Han støtte herskere ned fra tronen
          og løftet opp de lave.
          
    53 Han mettet de sultne med gode gaver,
          men sendte de rike tomhendte fra seg.
          
    54 Han tok seg av Israel, sin tjener,
          og husket på sin miskunn
          
    55 slik han lovet våre fedre,
          Abraham og hans ætt, til evig tid.»
        

13 Boas tok Rut hjem til seg, og hun ble hans kone. Da han kom sammen med henne, lot Herren henne bli med barn, og hun fødte en sønn. 14 Da sa kvinnene til Noomi:
          «Velsignet er Herren
          som lot deg få en løsningsmann i dag!
          Hans navn skal bli stort i Israel.
          
    15 Han skal gi deg nytt livsmot
          og sørge for deg i din alderdom.
          For din svigerdatter, som er så glad i deg, har født ham.
          Hun er mer for deg enn sju sønner.»
16 Så tok Noomi gutten og la ham på fanget sitt, og hun ble hans fostermor. 17 Nabokonene ga ham navn og sa: «Noomi har fått en sønn!» De kalte ham Obed. Han fikk sønnen Isai, som ble far til David.
   

8 For det sier jeg dere: Kristus ble en tjener for de omskårne for å vise at Gud taler sant, og for å stadfeste løftene til fedrene, 9 men også for at hedningfolkene skal ære Gud for hans barmhjertighet. Som det står skrevet:
           Derfor vil jeg prise deg blant folkene
           og lovsynge ditt navn.
10 Videre heter det:
           Gled dere, folkeslag, sammen med hans folk.
11 Og igjen:
           Lovsyng Herren, alle folk,
           pris ham, alle folkeslag.
12 Og Jesaja sier:
           Isais rotskudd skal komme,
           han som reiser seg for å herske over folkene,
           til ham skal folkeslagene sette sitt håp.
13 Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.

46 Då sa Maria:
          «Mi sjel høglovar Herren,
          
    47 og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar.
          
    48 For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom.
          Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl,
          
    49 for store ting har han gjort mot meg,
          han, den mektige; heilagt er hans namn.
          
    50 Frå slekt til slekt varer hans miskunn
          over dei som ottast han.
          
    51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
          han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet.
          
    52 Han støytte stormenn ned frå trona
          og lyfte opp dei låge.
          
    53 Han metta dei svoltne med gode gåver,
          men sende dei rike tomhendte frå seg.
          
    54 Han tok seg av Israel, sin tenar,
          og kom i hug si miskunn
          
    55 slik han lova våre fedrar,
          Abraham og hans ætt, til evig tid.»
        

13 Boas tok Rut heim til seg, og ho vart kona hans. Då han kom saman med henne, lét Herren henne bli med barn, og ho fødde ein son. 14 Då sa kvinnene til Noomi:
          «Velsigna er Herren
          som lét deg få ein løysingsmann i dag!
          Namnet hans skal bli stort i Israel.
          
    15 Han skal gje deg nytt livsmot
          og sørgja for deg i alderdomen din.
          For svigerdotter di, som held slik av deg, har fødd denne sonen.
          Ho er meir for deg enn sju søner.»
16 Så tok Noomi guten og la han på fanget sitt. Ho vart fostermor hans. 17 Nabokonene gav han namn og sa: «Noomi har fått ein son!» Dei kalla han Obed. Han fekk sonen Isai, som vart far til David.
   

8 For det seier eg dykk: Kristus vart ein tenar for dei omskorne for å visa at Gud talar sant, og for å stadfesta dei lovnader som fedrane fekk, 9 men òg for at heidningfolka skal prisa Gud for hans miskunn, som det står skrive:
           Difor vil eg prisa deg mellom folka
           og lovsyngja ditt namn.
10 Og ein annan stad heiter det:
           Gled dykk, de folkeslag, saman med hans folk!
11 Og endå ein annan stad:
           Lovsyng Herren, alle folk,
           pris han, alle folkeslag!
12 Og Jesaja seier:
           Isais rotskot skal koma,
           han som reiser seg og rår over folka,
           til han skal folkeslaga setja si von.
13 Må Gud, som gjev von, fylla dykk med all glede og fred i trua, så de kan vera rike på von ved Den heilage andens kraft.

46 Dalle Márjá celkkii:
        Mu siellu rámida Hearrá,
    47 ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihtii.
    48 Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis.
        Dás duohko buot sogat rámidit mu ávdugassan,
    49 dasgo buotveagalaš Ipmil
        dahká munnje stuora daguid, bassi lea su namma.
    50 Sogas sohkii son
        árkkálmastá sin geat ballet sus.
    51 Su gievrras gieđat dahket fámolaš daguid;
        son biđge sin geain leat čeavlás jurdagat sin váimmuin,
    52 ja nordada ráđđejeddjiid eret truvnnuin
        ja bajida smávváid.
    53 Son biebmá nealguid buriid attáldagaiguin,
        muhto riggáid son vuolggaha eret iežas luhtte guoros gieđaid.
    54 Son veahkeha bálvaleaddjis Israela ii ge vajáldahte árpmiheames su,
    55 nugo lohpidii min máddariidda,
        Abrahamii ja su sohkii, agálaš áigái.
   

13 De Boas válddii Ruta áhkkán. Go Boas elii suinna, de Hearrá divttii Ruta šaddat máná vuostái, ja son riegádahtii bártni. 14 Dalle nissonat celke Noomii: ”Máidnojuvvon lehkos Hearrá, guhte odne lea diktán du oažžut lonisteaddji. Son šaddá beakkálmassan Israelis. 15 Son arvvosmahttá du ja atná dus fuola du boarisvuođas. Su lea riegádahttán du mannji, gii ráhkista du ja lea dutnje buoret go čieža bártni.” 16 Noomi válddii máná askásis, ja son dat divššui su. 17 Ránnjánissonat adde mánnái nama ja dadje: ”Noomi lea ožžon bártni!” Ja sii gohčodedje su Obedin, ja Obed lei Isaja áhčči, ja Isaj lei Davida áhčči.
   

8 Mun cealkkán didjiide ahte Kristus šattai sin bálvaleaddjin geat ledje birračuhppojuvvon, ja son dáhtui čájehit ahte Ipmil lea sárdnon duođa. Dáinna lágiin son nannii daid lohpádusaid mat ledje addojuvvon máddariidda, 9 vai báhkinat ge beasašedje máidnut Ipmila su váibmoláđisvuođa dihtii, nugo lea čállojuvvon:
        Dan dihtii rámidan du báhkiniid gaskkas
        ja máinnun du nama.
    10 Lea vel čállojuvvon:
        Ávvudehket, báhkinat, oktan su álbmogiin!
    11 Ja vel:
        Máidnot Hearrá, buot báhkinat,
        rámidehket su, buot álbmogat.
    12 Ja Jesaja cealká:
        Isaja ruohttasis ihtá vesá,
        son guhte čuožžila ráđđet buot báhkiniid,
        sutnje báhkinat bidjet doaivageaset.
    13 Vare Ipmil gii addá doaivaga, deavddášii iluin ja ráfiin din geat oskubehtet, vai dis lassánivččii doaivva Bassi Vuoiŋŋa fámus.
   

Marias "julekveldsvise"

I Alf Prøysens besnærende julekveldsvise hører vi om både forberedelser og faktisk fødsel. Her er det både esler og krybber og «far hass sto og lo». Men hos Bibelens Lukas møter vi først og fremst Maria, hun som etter sigende ble gravid uten å ha hatt en mann.

Kjæresten Josef, hans «trolovede», kom henne til unnsetning. I stedet for å avvise henne, lot han henne dra til slektningen hennes, Elisabeth, for å få både trøst og råd. Elisabeth forsto: Maria er utpekt av Gud til å føde himmelens kongesønn.

Ikke så lett å forstå, kanskje, men en utfordring til oss som menneskehet om å bli skapt på underfullt vis. Og at undrene gjentas fra tid til annen: Jesus visste fra første dag hvem han var; Maria og vi andre får det forklart, enten det er store eller små undere. 

Selv om Maria har blitt vårt store menneskelige forbilde og har gjort som Jesus sier, så er det noe av det samme Elisabeth erfarer: Å ta venninnen på ordet og hjelpe henne underveis.

Ja, faktisk gå inn i det løftet som Maria fikk og vi får:
«Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg over Gud, min frelser. For han har sett til sin ringe tjenerinne».

 

Skrevet av

Harald Daasvand

Nettprest  

12.12.16
En kommentar
  • Solveig Dahl Gode Søndagstanker! Takk!
    16.12.2016 22:26:28

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget