Søndagstanker

 

Prekentekst 11.12.16
3. søndag i adventstiden

1 Ørken og tørt land skal glede seg,
          ødemarken skal juble og blomstre.
          Som liljen
    2 skal den blomstre
          og juble, ja, rope av fryd.
          Libanons herlighet har den fått,
          Karmels og Sarons glans.
          De skal få se
           Herrens herlighet,
          vår Guds glans.
          
    3 Styrk de slappe hender,
          gjør de ustøe knærne sterke!
          
    4 Si til de urolige hjerter:
          Vær sterke, ikke redde!
          Se, deres Gud!
          Han kommer med hevn,
          med gjengjeld fra Gud.
          Selv kommer han og frelser dere.
          
    5 Da skal blindes øyne åpnes
          og døves ører lukkes opp.
          
    6 Da skal den lamme springe som en hjort,
          og den stummes tunge skal juble.
          For vann bryter fram i ørkenen
          og bekker i ødemarken.
          
    7 Glødende sand blir til innsjø,
          det tørste land til kilder med vann.
          Sjakalers boplass blir et hvilested
          hvor gresset gror mellom rør og siv.
          
    8 Og der skal det være en vei,
          Den hellige vei skal den kalles.
          På den skal ingen uren ferdes.
          Den skal være der for dem.
          Ingen som går på veien,
          selv ikke dårer, skal gå seg vill.
          
    9 Men der skal det ikke være noen løve,
          rovdyr skal ikke gå på den,
          de skal ikke finnes mer.
          Men de som er løst ut, skal gå der,
          
    10 de som Herren har fridd ut,
          skal vende tilbake.
          De kommer til Sion med jubel,
          med evig glede om sin panne.
          Fryd og glede griper dem,
          sorg og sukk må flykte.

2 I fengselet fikk Johannes høre om alt Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte: 3 «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» 4 Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser:
          
    5  Blinde ser, og lamme går,
          spedalske renses, og døve hører,
           døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.
6 Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.» 7 Da de gikk, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? 8 Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i fine klær, bor i kongenes slott. 9 Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet! 10 Det er om ham det står skrevet:
           Se, jeg sender min budbærer foran deg,
           han skal rydde veien for deg.
11 Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han.

18 Ingen må narre seg selv! Hvis noen av dere regner seg som vis i denne verden, la ham da bli en dåre, så han kan bli virkelig vis. 19 For denne verdens visdom er dårskap i Guds øyne. For det står skrevet:
           Han fanger de vise i deres list,
20 og et annet sted:
           Herren kjenner de vises tanker,
           han vet at de er tomme.
21 Derfor må ingen skryte av å være tilhenger av mennesker. For alt hører dere til, 22 enten det er Paulus, Apollos eller Kefas, enten det er verden, livet eller døden, det som er nå, eller det som skal komme. Alt hører dere til, 23 men dere hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.

1 Ørken og tørt land skal gleda seg,
          øydemarka skal jubla og bløma,
          som lilja
    2 skal ho bløma
          og jubla, ja, ropa av fryd.
          Libanons herlegdom har ho fått,
          Karmels og Sarons glans.
          Dei skal få sjå
           Herrens herlegdom,
          glansen frå vår Gud.
          
    3 Styrk dei slappe hender,
          gjer dei ustøe knea sterke!
          
    4 Sei til dei urolege hjarta:
          Ver sterke, ikkje redde!
          Sjå, dykkar Gud!
          Han kjem med hemn,
          med gjengjeld frå Gud.
          Sjølv kjem han og frelser dykk.
          
    5 Då skal blinde auge opnast
          og dauve øyre latast opp.
          
    6 Då skal den lamme springa som ein hjort,
          og tunga til den stumme skal jubla.
          For vatn bryt fram i ørkenen
          og bekker i øydemarka.
          
    7 Glødande sand blir til innsjø,
          det tørste land til kjelder med vatn.
          Sjakalars buplass blir ein kvilestad
          der graset gror mellom røyr og siv.
          
    8 Og der skal det vera ein veg,
          Den heilage vegen skal han kallast.
          På den skal ingen urein ferdast.
          Han skal vera der for dei.
          Ingen som går på vegen,
          sjølv ikkje dårar, skal gå seg vill.
          
    9 Men der skal det ikkje vera noka løve,
          rovdyr skal ikkje gå på han,
          dei skal ikkje finnast meir.
          Men dei som er løyste ut, skal gå der,
          
    10 dei som Herren har fria ut,
          skal venda attende.
          Dei kjem til Sion med jubel,
          med evig glede om si panne.
          Fryd og glede grip dei,
          sorg og sukk må flykta.

2 I fengselet fekk Johannes høyra om alt Kristus gjorde. Han sende bod med læresveinane sine og spurde: 3 «Er du den som skal koma, eller skal vi venta ein annan?» 4 Jesus svara: «Gå og fortel Johannes kva de høyrer og ser:
          
    5  Blinde ser, og lamme går,
          spedalske blir reine, og døve høyrer,
           døde står opp, og den gode bodskapen blir forkynt for fattige.
6 Sæl er den som ikkje fell ifrå på grunn av meg.» 7 Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8 Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. 9 Kva gjekk de då ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet! 10 Det er om han dette er skrive:
           Sjå, eg sender min bodberar føre deg,
           han skal rydda vegen for deg.
11 Sanneleg, eg seier dykk: Mellom dei som er fødde av kvinner, har det aldri stått fram nokon større enn døyparen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han.

18 Ingen må narra seg sjølv! Om nokon av dykk meiner seg å vera vis i denne verda, lat han då bli ein dåre, så han kan bli verkeleg vis. 19 For visdomen i denne verda er dårskap i Guds auge. For det står skrive:
           Han fangar dei vise i deira list,
20 og ein annan stad:
           Herren kjenner tankane til dei vise,
           han veit at dei er tomme.
21 Difor må ingen skryta av å vera tilhengjar av menneske. For alt høyrer dykk til, 22 anten det er Paulus, Apollos eller Kefas, anten det er verda, livet eller døden, det som no er, eller det som koma skal. Alt høyrer dykk til, 23 men de høyrer Kristus til, og Kristus høyrer Gud til.

1 Goikeeanan lea ilus,
          ávdin meahcci illuda,
          jakŋan eanan ávvuda ja liđiida.
          Dego lilljágieddi
          
    2 lieđđu goikemeahcci,
          dat illuda ja ávvuda.
          Dan oassin šaddá
          Libanona šearratvuohta,
          Karmela ja Sarona hearvásvuohta.
          Buohkat besset oaidnit
          Hearrá šearratvuođa,
          min Ipmila hearvásvuođa.
          
    3 Nanosmahttet šlieddan gieđaid,
          dahket suoibu čippiid nanusin,
          
    4 dadjet suorganan olbmuide:
          "Lehket oadjebasat, allet bala!
          Gehččet, dá lea din Ipmil!
          Ráŋggáštus lahkona,
          Ipmila mávssaheapmi boddu.
          Ipmil ieš boahtá beastit din."
          
    5 Dalle leahkkasit
          čalmmehemiid čalmmit
          ja rahpasit bealjehemiid bealjit.
          
    6 Dalle lámis njuiku dego sarvva,
          ja gielaheami njuovčča ávvuda.
          Goikeeatnamii ihtet ádjagat,
          jogažat jakŋa meahccái.
          
    7 Buolli báhkka eanan
          šaddá hoaššaláttun,
          čázehis eanan čáhccás ájan.
          Eatnamii gos šakalat dál vuoiŋŋastit,
          šaddet hoaššat ja papyrusrásit.
          
    8 Ja dohko šaddá geaidnu,
          dat gohččojuvvo bassi geaidnun.
          Ii oktage buhtismeahttun
          oaččo vádjolit dan.
          Dat geaidnu lea mátkkálaččaid várás,
          das eai jallatge čádjádala.
          
    9 Dan ala ii lávke ledjon,
          ii oktage boraspire.
          Dušše lonistuvvon olbmot
          vádjolit dan,
          
    10 dat geaid Hearrá lea lonistan,
          máhccet
          ja bohtet Sionii ávvudemiin,
          agálaš illu kruvdnun oaivvis.
          Ávvu ja illu loaiddastit poarttas,
          moraš ja šuohkanas báhtarit guhkás.

2 Go Johanas gulai giddagasas maid Kristus dagai, de son vuolggahii muhtumiid máhttájeddjiinis jearrat sus: 3 «Leat go don dat guhte galgá boahtit, vai galgat go mii vuordit muhtun eará?» 4 Jesus vástidii sidjiide: «Mannet muitalit Johanassii maid gullabehtet ja oaidnibehtet. 5 Čalmmeheamit oidnet, lápmásat vázzet, spihtálaččat buhtistuvvojit ja bealjeheamit gullet, jábmit bajásčuoččáldahttojuvvojit ja evangelium sárdniduvvo váivvážiidda; 6 ja ávdugas lea dat guhte mus ii vearrán.»
    7 Go sii ledje mannan, de Jesus sárdnidišgođii olbmuide Johanasa birra: «Manne dii manaidet meahccái? Oaidnit skáhčira sojadeamen biekkas? 8 Ehpet! Manne manaidet dohko? Oaidnit čábbát gárvodan olbmá? Sii guđet gárvodit čáppa biktasiiguin, leat gonagasaid šloahtain. 9 Manne de manaidet dohko? Oaidnit profehta? Áibbas riekta, ja mun cealkkán didjiide: Eanet go profehta! 10 Son lea dat gean birra lea čállojuvvon:
        Geahča, mun vuolggahan áirasan du ovddabeale,
        son ráhkada dutnje geainnu.
    11 Duođaid, mun cealkkán didjiide: Sin gaskkas geat leat riegádan nissonis, ii leat almmustuvvan oktage stuorit go gásttašeaddji Johanas, muhto vel uhcimus ge almmiriikkas lea stuorit go son.

18 Allos oktage behtto iežas! Jos oktage dis navddeš iežas viissisin dálá máilmmi árvvoštallamiid mielde, de šaddos son vuos jallan, vai son duođaid šattašii viissisin. 19 Dasgo dán máilmmi viisodat lea jallodat Ipmila čalmmiin, nugo lea čállojuvvon:
        Son giellá viisáid sin iežaset gávvilvuhtii,
        ja:
    20 Hearrá dovdá viisáid jurdagiid
        ja diehtá ahte dat leat duššálaččat.
    21 Danne allos oktage rábmojehko iežas das mii gullá olbmui. Buot han gullá didjiide, 22 lehkos dal Bávlos, Apollos dahje Kefas, máilbmi, eallin dahje jápmin, dat mii lea dál dahje dat mii boahtá – buot lea din. 23 Muhto dii gullabehtet Kristusii, ja Kristus gullá Ipmilii.
   

”… for lengsel, håp og glede”.

Det var en typisk høstdag. Instagram var full av bilder av gjemmekontorer og kaffelattekopper. Selv hadde jeg mest lyst til å levere dagen ubrukt tilbake og få en annen isteden. Noen ganger oppleves livet som grått, uavhengig av vær. I bildestrømmen på instagram dukket det plutselig opp et helt annerledes bilde. Et bilde av hvitveisdekket skogbunn. Teksten under bildet var slik: ”Det går mot lysere tider. Det skal bare bli litt mørkere først. Bare et halvt år til dette”. Jeg trykket ”liker” med en eneste gang, og kjente meg plutselig bittelitt lettere. Det har en ende, det grå mørket.

Bildet som tegnes i teksten vi leser hos Jesaja er vakrere enn et bilde på instagram noen gang kan bli. Profetens ord maler frem en virkelighet der gleden vokser vilt, der freden råder og livet får blomstre, og der Gud selv rydder opp i urettferdighet og smerte. Jesajas bilde er farget varmt av lengsel, håp og glede.

Denne tredje søndagen i advent tenner vi tre lys. Livet serverer noen ganger porsjoner som kan være nesten umulige å fordøye. Vi er sårbare mennesker. Dagene kan kjennes både seigt grå og uutholdelig svarte, og da trengs sannelig alt lys som kan oppdrives. Det gjelder både for det enkelte menneske, og for det lille og det store fellesskapet.  

Presidenter, ministre, operasjon Dark Room, svarte fredager, smeltet polaris og opprørte hav med gummibåter overfylte av flyktende mennesker. Det finnes mer mørke enn vi kan orke. Derfor tenner vi lys. Ikke bare fordi det er koselig, men også på trass og på tross. Vi tenner lys, fordi det trengs.

Et lys for lengsel.
Et lys for håp.
Et lys for glede.

Kan hende blir det mørkere, før det blir lysere. Men lysere skal det bli. Det nærmer seg jul. Verdens lys blir født en mørk vinternatt i en stall. Barnet i krybben er Gud selv. Den som følger ham, vandrer ikke i mørke. Denne tredje søndagen i advent kan vi minne oss selv og hverandre på at Gud ikke har glemt den verden han har skapt. Guds kraft er virksom i verden, blant annet gjennom mennesker som er ikke lar sine livslys brenne skjult, men åpent, sterkt og klart. Lyset fra Gud skal en dag jage alt mørke bort. Dette minner Jesaja oss på med sitt vakre bilde av en fremtid der lyset har overvunnet mørket – for godt.

Og om litt snur solen.
Det er ikke så lenge til hvitveis igjen dekker skogbunnen.

Skrevet av

Idun Strøm Sefland

Universitetslektor i praktisk teologi/praksisleder Menighetsfakultetet Menighetsfakultetet  

05.12.16

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Einar Vannebo er opptatt Einar Vannebo er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Line Kvalvaag er opptatt Line Kvalvaag er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget