Søndagstanker

 

Prekentekst 13.11.16
26. søndag i treenighetstiden

10 En sabbat underviste han i en av synagogene. 11 Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. 12 Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra sykdommen din.» 13 Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og lovpriste Gud.
    14 Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til forsamlingen: «Det er seks dager til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.» 15 «Hyklere», svarte Herren, «løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? 16 Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?» 17 Da han sa dette, måtte de skamme seg, alle motstanderne hans. Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde.

21 Synd gjør den som forakter sin neste,
          salig er den som viser medynk med de fattige.
          
    22 De som tenker ut ondt, farer alltid vill,
          de som har godt i sinne, møter godhet og troskap.
          
   

25 Et sannferdig vitne berger liv,
          den som farer med løgn, er en sviker.
          
   

31 Den som undertrykker den svake, håner hans skaper,
          den som hjelper den fattige, gir Gud ære.
          
   

20 Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp, enten jeg skal leve eller dø.
   

10 Ein sabbat underviste han i ein av synagogane. 11 Der var det ei kvinne som hadde vore plaga av ei sjukdomsånd i atten år. Ho gjekk krokryggja og kunne ikkje retta seg opp. 12 Då Jesus fekk sjå henne, kalla han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løyst frå sjukdomen din.» 13 Han la hendene på henne, og med ein gong rette ho seg opp og lova Gud.
    14 Men synagogeforstandaren vart forarga fordi Jesus lækte på sabbaten, og han sa til dei som var samla: «Det er seks dagar til å arbeida på. Då kan de koma og la dykk lækja, men ikkje på sabbaten.» 15 «Hyklarar», svara Herren. «Løyser ikkje kvar ein av dykk oksen eller eselet av båsen på sabbaten og leier dei ut så dei får drikka? 16 Men her er ei Abrahams dotter som Satan har halde bunden i heile atten år, skulle ikkje ho kunna løysast av det bandet på ein sabbat?» 17 Då han sa dette, måtte dei skjemmast, alle motstandarane hans. Men alle dei som var samla, gledde seg over alt det underfulle han gjorde.

21 Synd gjer den som foraktar sin neste,
          sæl er den som viser medynk med dei fattige.
          
    22 Dei som tenkjer ut vondt, fer alltid vill,
          dei som har godt i tankar, møter miskunn og truskap.
          
   

25 Eit ærleg vitne bergar liv,
          den som fer med løgn, er ein svikar.
          
   

31 Den som undertrykkjer den svake, håner hans skapar,
          den som hjelper den fattige, ærar Gud.
          
   

20 Min lengt og mitt håp er at eg ikkje skal bli til skamme på noko vis, men at Kristus, no som alltid, skal opphøgjast for auga på alle ved min kropp, anten det blir liv eller død.
   

10 Sábbáhin son lei oahpaheamen olbmuid muhtun synagogas. 11 Das lei nisu geas lei leamaš buozalvasvuoigŋa gávccenuppelot jagi; son lei áibbas guvrragan, ii ge sáhttán njulget čielggis. 12 Go Jesus oinnii su, de son rávkkai su lusas ja celkkii: «Nisu, don leat čovdojuvvon buohcuvuođastat.» 13 Son bijai gieđaidis su ala, ja dan seammás nisu njulgii čielggis ja máinnui Ipmila. 14 Muhto synagoga ovddasčuožžu moaráskii danne go Jesus buoridii sábbáhin, ja son dajai olbmuide: «Guhtta beaivvi leat bargobeaivvit. Bohtet dalle deike buoriduvvot, allet ge sábbáhin.» 15 Hearrá vástidii sutnje: «Guoktilaččat, guhtemuš dis ii čoavdde vuovssás dahje ásenis hiŋgalis sábbáhin ge, ja láide olggos jugahit dan? 16 Muhto dá lea Abrahama nieida gean Sáhtán lea doallan čatnagasas gávccenuppelot jagi. Ii go son galggaše čovdojuvvot dán čatnagasas sábbáhin?» 17 Go son celkkii dán, de buot su vuostálastit heahpanedje, muhto oppa olmmošjoavku illudii buot ovddolaš daguid dihtii maid son dagai.
   

21 Guhte badjelgeahččá lagamuččas,
          sudduda,
          lihkolaš dat guhte árpmiha vártnuheami.
          
    22 Bahájuonalaččat čádjidit,
          geain leat buorit áigumušat,
          ožžot buorrevuođa ja oskkáldasvuođa.
          
   

25 Vuoigatlaš duođašteaddji
          gádju heakkaid,
          vearreduođašteaddji beahttá.
          
   

31 Guhte soardá vártnuheami,
          bilkida su sivdnideaddji,
          guhte veahkeha váivváša,
          gudnejahttá Ipmila.
          
   

20 Ja mus lea dat vuordámuš ja doaivva ahte mun in šatta heahpadii mange áššis, muhto ahte mun dál, nugo álo ovdal ge, oaččun roahkkatvuođa hearvásmahttit Kristusa iežan rupmašis, šattaš go eallimis dahje jápmimis.

Helbrederen, refseren og rebellen

Vi møter en mann som reagerer med hellig vrede når noen forsøker å bruke Guds ord og bud for å hindre det gode. Synagogeforstanderen hadde helt rett, han. Helbredelse var, etter det ryktene sa, en del av jobben til denne mannen og burde ikke vært utført på sabbaten.

Det fortelles ikke direkte at Jesus var sint, men da han sa ”hyklere” var det helt sikkert med flere utropstegn.

Jeg tror ikke vi er helt i stand til å forstå hvor provoserende Jesus var i sin samtid. Uansett hvor mye folk gledet seg over ”alt det underfulle han gjorde” så ble presset fra troens og sannhetens voktere til slutt så stort at ingen kunne hindre at han ble fjernet.

At det gode kan brukes i det ondes tjeneste er urgammelt nytt.

Det 3. bud, det om å holde hviledagen hellig, er og blir godt.

Men når det står i veien for det største budet av dem alle, det Jesus selv gav oss, om å elske vår neste som oss selv – da må det vike!

 

Nå kan det innvendes at dette kan bli svært så spekulativt og subjektivt og at Guds tanker om hva som er kjærlighet og godhet ikke nødvendigvis ikke stemmer med hva vi tenker.

Men det er en innvending som først og fremst skal inspirere oss til å lese fortellingene om Jesus, be til ham og forsøke å lytte til hva han vil fortelle oss.

Det gir ingen automatiske garanti for at vi vil handle og tenke rett.

Men hvis vi ikke går den veien er faren stor for at vi også kan stå i veien for det gode.

Skrevet av

Lars-Erik Espeland

Sokneprest i Tanum (Bærum)  

07.11.16

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget