Søndagstanker

 

Prekentekst 06.11.16
Allehelgensdag

20 
    Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa:
          «Salige er dere fattige,
          Guds rike er deres.
          
    21 Salige er dere som nå sulter,
          dere skal mettes.
          Salige er dere som nå gråter,
          dere skal le.
          
    22 Salige er dere når folk hater dere,
          når de utstøter dere og håner dere
          og skyr navnet deres som noe ondt –
          for Menneskesønnens skyld!
          
    23 Gled dere på den dagen og hopp av fryd,
          stor er lønnen dere har i himmelen.
          Slik gjorde også fedrene med profetene.
          
   

18 Ingen skal høre mer om vold i ditt land,
          om herjing og ødeleggelse
          innenfor dine grenser.
          Du skal kalle murene dine Frelse
          og portene dine Lovsang.
          
    19 Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen,
          måneskinnet skal ikke lyse for deg,
          men Herren skal være ditt lys for evig,
          din Gud skal være din herlighet.
          
    20 Din sol skal ikke mer gå ned,
          din måne skal aldri avta.
          For Herren skal være ditt lys for evig.
          Sørgedagene dine er til ende.
          
    21 I ditt folk skal alle være rettferdige,
          de skal eie landet til evig tid.
          De er et skudd i min hage,
          som hendene mine har laget til min ære.
          
    22 Den minste skal bli til tusen,
          den ringeste til et mektig folkeslag.
          Jeg er Herren,
          når tiden er inne,
          lar jeg det skje i hast.

11 I tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, enda hun var ufruktbar og for gammel til å få barn. For hun stolte på at han som hadde gitt løftet, var trofast. 12 Fra én mann, som var uten livskraft, kom det derfor en ætt så tallrik som stjernene på himmelen og så talløs som sanden på havets strand.
    13 I denne troen døde alle disse uten å ha fått det som var lovet. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden. 14 Når de taler slik, viser de klart at de lengter etter et fedreland. 15 Hvis de hadde tenkt på det landet de dro ut fra, hadde de hatt tid til å vende tilbake. 16 Men nå er det et bedre land de lengter etter: det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men vil kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by til dem.
   

39 Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet. 40 Gud så for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss.

20 
    Då såg han opp, feste auga på læresveinane sine og sa:
          «Sæle de fattige!
          Guds rike er dykkar.
          
    21 Sæle de som no svelt!
          De skal mettast.
          Sæle de som no græt!
          De skal le.
          
    22 Sæle er de når folk
          for Menneskesonen skuld hatar dykk,
          støyter dykk ut og spottar dykk
          og kastar namnet dykkar frå seg som noko vondt!
          
    23 Gled dykk på den dagen og hoppa av fryd,
          stor er løna dykkar i himmelen.
          Det same gjorde fedrane deira med profetane.
          
   

18 Ingen skal høyra meir om vald i ditt land,
          om herjing og øydelegging
          innanfor dine grenser.
          Du skal kalla murane dine Frelse
          og portane dine Lovsong.
          
    19 Sola skal ikkje meir vera ditt lys om dagen,
          måneskinet skal ikkje lysa for deg,
          men Herren skal vera ditt lys for evig,
          din Gud skal vera din herlegdom.
          
    20 Sola di skal ikkje meir gå ned,
          månen din skal aldri minka.
          For Herren skal vera ditt lys for evig.
          Sørgjedagane dine er til ende.
          
    21 I ditt folk skal alle vera rettferdige,
          dei skal eiga landet til evig tid.
          Dei er eit skot i min hage,
          som hendene mine har laga til mi ære.
          
    22 Den minste skal bli til tusen,
          den ringaste til eit mektig folkeslag.
          Eg er Herren,
          når tida er inne,
          lèt eg det skje i hast.

11 I tru fekk òg Sara kraft til å grunnleggja ei ætt, endå ho var ufruktbar og for gammal til å få barn. For ho stola på at han som hadde gjeve lovnaden, var trufast. 12 Frå éin mann, som var utan livskraft, kom det difor ei ætt så talrik som stjernene på himmelen og så tallaus som sanden på havsens strand.
    13 I denne trua døydde alle desse utan å ha fått det som var lova. Dei berre såg det langt borte og helsa det, og dei vedkjende seg at dei var framande og heimlause på jorda. 14 Dei som talar slik, viser at dei lengtar etter eit fedreland. 15 Om dei hadde tenkt på det landet dei drog ut frå, hadde dei hatt tid til å venda attende. 16 Men no er det eit betre land dei lengtar etter: det himmelske. Difor skjemmest ikkje Gud av dei, men vil kallast deira Gud, for han har gjort i stand ein by til dei.
   

39 Alle desse fekk godt vitnemål for si tru, men dei opplevde ikkje å få det som var lova. 40 Gud såg føre seg noko som er betre for oss: at dei ikkje skulle nå fram til fullendinga utan oss.

20 Jesus loktii čalmmiidis, geahčai máhttájeddjiidasas ja celkkii:
        Ávdugasat dii váivvážat,
        dasgo Ipmila riika lea din.
    21 Ávdugasat dii geat dál nealgubehtet,
        dasgo dii gallehuvvobehtet.
        Ávdugasat dii geat dál čierrubehtet,
        dasgo dii oažžubehtet boagustit.
    22 Ávdugasat lehpet dii go olbmot vašuhit din, go sii olgguštit din ja bilkidit din ja fasttášit din nama Olbmobártni dihtii!
    23 Illudehket dan beaivvi ja njuikkodehket ávus, dasgo din bálká lea stuoris almmis. Dan seammá han dahke sin máddarat ge profehtaide.
   

18 Ii gullo šat veahkaváldi
          du eatnamis,
          ii hearjideapmi iige billašupmi
          du rádjemearkkaid siskelis.
          Mu veahkki lea dus muvran
          ja mu rámádus lea dus poartan.
          
    19 Beaivváš ii leat šat
          du čuovgan beaivet
          iige mánoheahpi šat čuvge du geainnuid,
          muhto Hearrá lea du agálaš čuovga
          ja du Ipmil lea du hearvásvuohta.
          
    20 Du beaivváš ii šat eambbo luoitát
          iige mánnu nuosa,
          danin go Hearrá lea
          du agálaš čuovga.
          Du moraštanáigi lea nohkan.
          
    21 Dalle buot du olbmot leat
          vanhurskásat,
          sii atnet eatnama oapmineaset
          agálaš áigái.
          Sii leat vesát maid mun lean gilván,
          mu gieđaid dahku mainna
          mun čájehan iežan hearvásvuođa.
          
    22 Unnimus šaddá
          duhát olbmo veahkan,
          heajumusge veagalaš álbmogin.
          Mun, Hearrá,
          divttán dan šaddat fáhkkestaga,
          go áigi lea boahtán.

11 Oskku dihtii Sárá oaččui vel fámu šaddat áhpeheapmin, vaikko su sahkaneami áigi lei juo vássán, go son anii luohtehahttin su gii lei lohpidan. 12 Dan dihtii bohte dan ovtta olbmás, velá boarásmuvvan olbmás, maŋisboahttit nu eatnagat go almmi násttit ja nu lohkameahttumat go mearragátti sáttočalmmit.
    13 Oskkus dát buohkat jápme oaččokeahttá dan mii lei lohpiduvvon sidjiide. Sii ledje dušše guhkkin oaidnán dan ja dearvvahan dan iluin ja dovddastan ahte ledje guossit ja vierrásat eatnama alde. 14 Dat guđet sárdnot ná, čájehit iežaset áibbašeami vánheneatnamii. 15 Muhto jos sin jurdagiin livččii leamaš dat eanan gos ledje vuolgán, de gal livčče sáhttán máhccat dohko. 16 Muhto sii váinnuhedje buorebu, almmálaš vánheneatnama. Dan dihtii ii Ipmil ge heahpanatta sis, muhto suovvá sin gohčodit iežas Ipmilin, dasgo son lea gárvvistan gávpoga sin várás.
   

39 Ja vaikko dát buohkat leat ožžon buori duođaštusa go osko, de almmatge eai ožžon dan mii lei lohpiduvvon. 40 Dasgo Ipmil lei vurken ain buorebu min várás, amaset sii šaddat ollisin min haga.
   

Salig er vår dødsangst og sorg

Så er det denne tida på året igjen, seinhøsten da døden blir markert på ulike måter.  Allehelgensdag, kvelden da mange tenner lys på gravene til sine kjære, og Halloween, kvelden da ungene går utkledt i skumle kostymer og ringer på dørene i nabolaget for å tigge godteri, er faktisk en og samme sak. Det handler om døden. Det handler om å takle sorg og savn. Det handler om på ulike måter å bearbeide det som er vårt brutale grunnvilkår: Vi skal miste dem vi er glade i. Og vi skal sjøl en gang dø. Når ungene kler seg ut med dødningemasker og heksekostymer, går det tilbake til gamle skikker der folk harselerte med det groteske for å protestere mot døden. Når mange av oss tenner lys på gravene, er det for å hedre de døde og gi plass til savnet etter dem som har forlatt oss. Det er også en tid for ettertanke over alle våre savn og knuste håp, både det som gjelder de levende, og det som gjelder de døde.

«Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa», innledes søndagens prekentekst med. Jesus løftet blikket og så på sine venner, mennesker som visste hva sorg, dødsangst, fattigdom og trengsel var. Jesu så hva de bar på. Så sa han noen av de vakreste orda vi kjenner fra hans munn, saligprisningene, en rekke løfter om trøst og trygghet, håp og rettferdighet: «Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, dere skal le». Jesus velsigner alle som lider, sørger og gråter. Han løfter blikket og ser på alle fattige, redde og ulykkelige. Og han gir oss sitt tilsagn om at døden og savnet ikke er det siste ord om oss:  «Stor er lønnen dere har i himmelen.»

Skrevet av

Merete Thomassen

Førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo  

31.10.16

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Einar Vannebo er opptatt Einar Vannebo er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Line Kvalvaag er opptatt Line Kvalvaag er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget