Søndagstanker

 

Prekentekst 16.10.16
22. søndag i treenighetstiden

25 Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» 26 «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» 27 Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» 28 Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» 29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» 30 Jesus tok dette opp og sa:
        «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. 31 Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. 32 Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. 33 Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. 34 Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. 35 Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’
    36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» 37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»

1 Herren sa til Moses: 2 Tal til hele Israels menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.
   

16 Du skal ikke gå rundt og baktale ditt eget folk. Du skal ikke stå din neste etter livet. Jeg er Herren. 17 Du skal ikke bære hat til din bror i hjertet, men du skal tale landsmannen din til rette, så du ikke fører synd over deg for hans skyld. 18 Du skal ikke ta hevn og ikke bære nag til landsmennene dine, men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren.
   

33 Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urett mot ham. 34 Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
   

1 Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk. 2 Sett at det kommer to menn inn i forsamlingen deres, den ene i staselige klær og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klær. 3 Så legger dere merke til ham med de staselige klærne og sier: «Vær så god, her er en god plass», men til den fattige: «Du kan stå der!» eller: «Sett deg her ved føttene mine!» 4 Har dere ikke da skapt et skille blant dere? Er dere ikke blitt dommere med onde tanker? 5 Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham? 6 Men dere har foraktet den fattige! Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere fram for retten? 7 Og er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere?
    8 Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9 Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere.

25 Då steig det fram ein lovkunnig. Han ville setja Jesus på prøve og sa: «Meister, kva skal eg gjera så eg kan arva evig liv?» 26 «Kva står skrive i lova?» sa Jesus. «Korleis les du?» 27 Han svara: « Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av all di makt og av alt ditt vit, og elska nesten din som deg sjølv.» 28 Då sa Jesus: «Du svara rett. Gjer det, så skal du leva.» 29 Men mannen ville gjera seg rettferdig og spurde: «Kven er så nesten min?» 30 Jesus tok dette opp og sa:
        «Ein mann var på veg frå Jerusalem ned til Jeriko. Då fall han i hendene på røvarar. Dei reiv av han kleda og skamslo han, så gjekk dei sin veg og lét han liggja der halvdød. 31 Så hende det at ein prest kom same vegen. Han såg mannen, men gjekk utanom og forbi. 32 Det same gjorde ein levitt; han kom dit, såg mannen og gjekk rett forbi. 33 Ein samaritan som var ute på reise, kom òg den vegen. Og då han fekk sjå mannen, fekk han inderleg medkjensle med han. 34 Han gjekk bort til mannen, helte olje og vin på såra hans og la forbinding på dei. Så lyfte han mannen opp på eselet sitt og førte han til eit herberge og stelte vel med han. 35 Morgonen etter tok han fram to denarar, gav dei til verten og sa: ‘Sørg vel for mannen, og må du leggja ut meir, skal du få det når eg kjem tilbake.’
    36 Kven av desse tre tykkjer du viste seg som ein neste for han som fall i hendene på røvarane?» 37 «Den som viste miskunn mot han», svara den lovkunnige. Då sa Jesus: «Gå du og gjer som han.»

1 Herren sa til Moses: 2 Tal til heile Israels forsamling og sei til dei: De skal vera heilage, for eg, Herren dykkar Gud, er heilag.
   

16 Du skal ikkje gå omkring og baktala ditt eige folk. Du skal ikkje stå nesten din etter livet. Eg er Herren. 17 Du skal ikkje bera hat til bror din i hjartet, men du skal tala landsmannen din til rette, så du ikkje fører synd over deg for hans skuld. 18 Du skal ikkje ta hemn og ikkje bera agg til landsmennene dine, men du skal elska nesten din som deg sjølv. Eg er Herren.
   

33 Når ein innflyttar bur i landet hos dykk, skal de ikkje gjera urett mot han. 34 Innflyttaren som bur hos dykk, skal vera som ein av dykkar eigne landsmenn. Du skal elska han som deg sjølv. For de har sjølve vore innflyttarar i Egypt. Eg er Herren dykkar Gud.
   

1 Mine sysken, de kan ikkje tru på vår Herre Jesus Kristus, herlegdomens Herre, og samtidig gjera forskjell på folk. 2 Set at det kjem to menn inn i forsamlinga dykkar – den eine i staselege klede og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klede. 3 Då legg de merke til han i dei staselege kleda og seier: «Kom hit og finn deg ein god plass!» Men til den fattige seier de: «Du kan stå der!» eller: «Set deg her ved føtene mine!» 4 Har de ikkje då skapt eit skilje mellom dykk? Har de ikkje vorte dommarar med vonde tankar? 5 Høyr no, mine kjære sysken: Har ikkje Gud valt ut dei fattige i verda til å vera rike i trua og til å arva det riket han har lova dei som elskar han? 6 Men de har forakta den fattige! Er det ikkje dei rike som undertrykkjer dykk og dreg dykk fram for domstolen? 7 Er det ikkje dei som spottar det gode namnet som er nemnt over dykk?
    8 Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9 Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar.

25 Muhtun láhkadovdi bođii dasa ja hálidii geahččalit Jesusa. Son dajai: «Oahpaheaddji, maid mun galggan dahkat vai oččošin agálaš eallima?» 26 Jesus jearai: «Mii lea čállojuvvon láhkii? Maid don logat das?» 27 Son vástidii sutnje: «Don galggat ráhkistit Hearrá Ipmilat oppa váimmustat ja oppa sielustat ja oppa fámustat ja oppa mielastat, ja lagamuččat nugo iežat.» 28 Jesus celkkii: «Don vástidit riekta. Daga nu, de don oaččut eallit.» 29 Muhto nubbi vikkai dahkat iežas vanhurskkisin ja jearai: «Gii de lea mu lagamuš?» 30 Dán jearaldahkii Jesus vástidii:
        Olmmái lei mannamin Jerusalemis vuolás Jerikoi, ja son šattai rievváriid gieđaid gaskii. Sii gaiko sus biktasiid eret, cábme su ja guđđe su dasa bealleheggii. 31 De deaivvai báhppa boahtit seammá geainnu; son oinnii su, muhto manai njuolga meattá. 32 Nu dagai maiddái muhtun levihtta; son bođii, oinnii olbmá ja manai meattá. 33 Muhto muhtun samarialaš gii lei johtimin, bođii maid dakko gokko olmmái lei veallámin; ja go son áiccai olbmá, de árkkálmasttii su váimmustis. 34 Son manai su lusa, čanai su háviid ja leaikkui oljju ja viinni daidda, loktii su ásenis ala ja doalvvui su guossevissui ja divššui su. 35 Nuppi iđida son válddii guokte denara, attii dáluisidii ja dajai: «Divššo su bures; ja jos golaheaččat eambbo ruđaid, de mun mávssán go boađán ruovttoluotta.»
    36 Guhtemuš dán golbmasis orui du mielas leamen rieviduvvon olbmá lagamuš? 37 Son vástidii: «Dat gii čájehii sutnje váibmoláđisvuođa.» Jesus celkkii: «Mana don ge ja daga nu.»
   

1 Hearrá sártnui Mosesii:
    2 Cealkke oppa Israela searvegoddái: Lehket basit, dasgo mun, Hearrá, din Ipmil, lean bassi.

16 Don it oaččo johtit bostaleamen vieljaidat. Don it oaččo bivdit lagamuččat heakka. Mun lean Hearrá. 17 Don it oaččo guoddit vaši vieljat vuostái, muhto galggat baicce cuiggodit su, amat šaddat sivalažžan su dihtii. 18 Don it oaččo mávssahit geasage itge vašuhit geange gii gullá du álbmogii, muhto galggat ráhkistit lagamuččat nugo iežat. Mun lean Hearrá.
   

33 Jos soames vieris ássá din eatnamii, de dii ehpet oaččo soardit su. 34 Vierroolmmoš gii ássá din luhtte, galgá leat didjiide dego eatnamis riegádan olmmoš. Ráhkis su dego iežat, dasgo diihan maid leiddet vierrásat Egyptas. Mun lean Hearrá, din Ipmil.
   

1 Oskuguimmiidan, dii guđet oskubehtet Hearráseamet Jesus Kristusii, hearvásvuođa Hearrái, allet geahča olbmo hámi beallái. 2 Jurddašehket ahte din čoakkalmassii boahtá olmmái gii lea gárvodan čáppa biktasiiguin ja geas lea gollen suorpmas, ja nubbi gis gii lea geafi ja gárvodan duolva biktasiiguin. 3 Almma dii anášeiddet stuorit árvvus su geas leat čáppa biktasat ja dajašeiddet: «Čohkket dása, dá lea buorre sadji», muhto geafes olbmui dii dajašeiddet: «Čuoččo duos», dahje: «Čohkán dása láhttái mu julggiid gurrii». 4 Ehpet go dii dalle ráhkat earu iežadet gaskii? Ehpet go dii dalle leat šaddan duopmárin geain leat bahás jurdagat? 5 Gullet, ráhkis oskuguimmiidan: Ii go Ipmil leat válljen sin geat leat geafit dán máilmmis, vai šaddet rikkisin oskkus ja árbejit dan riikka man son lea lohpidan sidjiide geat ráhkistit su? 6 Muhto dii badjelgeahččabehtet geafes olbmuid! Eai go jur riggát soardde din ja gease din dikki ovdii? 7 Eai go jur sii bilkit dan buori nama mii lea celkojuvvon din badjelii?
    8 Jos dii ollašuhttibehtet čállaga gonagaslaš lága: Don galggat ráhkistit lagamuččat nugo iežat, dalle dahkabehtet riekta. 9 Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hámi beallái, de suddudehpet, ja láhka váidá din láhkarihkGon

Med hjertet på rette sted?

Langs veien der den slynger seg bratt nedover fra Jerusalem til Jeriko fins det nok av gjemmesteder for landeveisrøvere. Men i det Jesus forteller er det ikke overfallsmennene som får rettet søkelyset mot seg, men vel ansette mennesker. Presten og levitten, en tempeltjener, ser et menneske som har blitt overfalt og slått helseløs, men de gjør ingenting for å hjelpe han. Kanskje hadde de ikke tid, men uansett ville de da blitt urene, og kunne ikke ha gjort tjeneste i templet uten å gå gjennom en renselse.  Mens en samaritaner, som i jødenes øyne hadde feil tro og var konstant uren, var den eneste med hjertet på rette sted, og stoppet for å hjelpe.

Jesus ble også etter hvert en mann som mange gjorde en bue utenom. Han var så kompromissløs om Guds hjertelag at mange trakk seg bort fra han. Til slutt var han alene og utlevert til brutal behandling. Men Jesus sluttet aldri å være tro mot Guds kjærlighet til menneskene, og derfor sluttet han heller aldri med bry seg om dem som var nedslått og utenfor det gode selskap, om det var av sykdom, sorg, skam eller av andre årsaker. Slik har Jesus selv likhetstrekk både til den som blir overfalt og til den barmhjertige samaritan, mens presten og levitten kommer dårlig ut. Historien var nok en riktig nesestyver for det religiøse establishment. Men kan ikke presten og levitten fra denne fortellingen være bilde på alle som har en tro eller en logikk eller en måte å gjøre ting på som regnes som godtatt, men som likevel fører til umenneskelighet?

Da får vi noe å tenke på, noen hver.

Skrevet av

Birgitte Bentzrød

Utenlandssjef  

10.10.16
2 kommentarer
  • Takk Gud at du er barmhjertig , og hjelp oss å vise det samme!
    16.10.2016 08:05:42
  • Dithen Takk for tankevekkende søndagstanker :)
    15.10.2016 10:32:00

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget