Søndagstanker

 

Prekentekst 23.10.16
23. søndag i treenighetstiden

35 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. 36 Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen. 37 Som i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. 38 For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken, 39 og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det være når Menneskesønnen kommer. 40 Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen. 41 To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen.
    42 Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer. 43 Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. 44 Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.
   

11 De som Herren har fridd ut, skal vende tilbake.
          De kommer til Sion med jubel,
          med evig glede om sin panne.
          Fryd og glede møter dem,
          sorg og sukk må flykte.
          
    12 Jeg, jeg er den som trøster dere.
          Hvem er du som frykter
          mennesker som må dø,
          menneskebarn som visner lik gress?
          
    13 Du har glemt Herren, som skapte deg,
          han som spente ut himmelen
          og grunnla jorden.
          Alltid, hele dagen, frykter du
          for undertrykkerens vrede
          når han prøver å ødelegge deg.
          Hvor er undertrykkerens vrede?
          
    14 Snart skal den som er i lenker, bli løst,
          han skal ikke dø og gå i graven,
          og ikke skal han mangle brød.
          
    15 Jeg er Herren din Gud
          som rører opp havet så bølgene bruser.
           Herren over hærskarene er hans navn.
          
    16 Jeg har lagt mine ord i din munn
          og skjult deg i skyggen av min hånd.
          Jeg har spent ut himmelen
          og grunnlagt jorden
          og sagt til Sion: «Du er mitt folk.»
          
   

13 Vi vil at dere skal vite, søsken, hva som skjer med dem som er sovnet inn. Dere skal jo ikke sørge som de andre, de som er uten håp. 14 For om Jesus døde og sto opp, og det tror vi, så skal Gud også ved Jesus føre dem som er sovnet inn, sammen med ham. 15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. 17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. 18 Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!

35 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. 36 Men den dagen og timen kjenner ingen, ikkje englane i himmelen og heller ikkje Sonen, berre Faderen. 37 Som i Noahs dagar, så skal det vera når Menneskesonen kjem. 38 I tida før storflaumen åt og drakk dei, gifte seg og vart bortgifte, heilt til den dagen då Noah gjekk inn i arka, 39 og ingen skjøna noko før flaumen kom og tok dei alle. Slik skal det òg vera når Menneskesonen kjem. 40 Då skal to menn vera ute på marka; éin blir henta, éin blir att. 41 To kvinner skal mala saman på kverna; éi blir henta, éi blir att.
    42 Så vak då! For de veit ikkje kva dag Herren dykkar kjem. 43 Men det skal de vita: Dersom husherren visste kva tid på natta tjuven kom, så ville han vaka og ikkje la han bryta seg inn i huset. 44 Difor skal de vera førebudde, de òg! For Menneskesonen kjem i ein time de ikkje ventar det.
   

11 Dei som Herren har fria ut, skal venda attende.
          Dei kjem til Sion med jubel,
          med evig glede om panna.
          Fryd og glede møter dei,
          sorg og sukk må flykta.
          
    12 Eg, eg er den som trøystar dykk.
          Kven er du som fryktar
          menneske som må døy,
          menneskeborn som visnar lik gras.
          
    13 Du har gløymt Herren, som skapte deg,
          han som spente ut himmelen
          og grunnla jorda.
          Alltid, heile dagen, fryktar du
          vreiden til undertrykkjaren
          når han prøver å øydeleggja deg.
          Kvar er vreiden til undertrykkjaren?
          
    14 Snart skal den som er i lenkjer, bli løyst,
          han skal ikkje døy og gå i grav,
          og ikkje skal han mangla brød.
          
    15 Eg er Herren din Gud
          som rører opp havet så bølgjene brusar.
           Herren over hærskarane er hans namn.
          
    16 Eg har lagt mine ord i din munn
          og løynt deg i skuggen av mi hand.
          Eg har spent ut himmelen
          og grunnlagt jorda
          og sagt til Sion: «Du er mitt folk.»
          
   

13 Vi vil ikkje, sysken, at de skal vera uvitande om dei som har sovna inn, så de ikkje skal sørgja som dei andre, dei som er utan håp. 14 For så sant Jesus døydde og stod opp, og det trur vi, så skal òg Gud ved Jesus føra dei som har sovna inn, saman med han. 15 Dette seier vi dykk med eit ord frå Herren: Vi som enno lever og blir att her heilt til Herren kjem, skal slett ikkje koma før dei som har sovna inn. 16 For når det bydande ropet lyder, når erkeengelen lyfter si røyst og Guds basun ljomar, då skal Herren sjølv stiga ned frå himmelen, og dei døde i Kristus skal først stå opp. 17 Så skal vi som har vorte att og enno lever, rykkjast bort saman med dei i skyene og møta Herren i lufta. Og så skal vi alltid vera saman med Herren. 18 Trøyst kvarandre og set mot i kvarandre med desse orda!

35 Albmi ja eanan duššet, muhto mu sánit eai goassege dušša. 36 Muhto dan beaivvi ja diimmu ii oktage dovdda, eai almmi eŋgelat ii ge Bárdni, muhto duššefal Áhčči.
    37 Nugo lei Noa beivviid, nu lea maiddái go Olbmobárdni boahtá. 38 Ovdal stuoradulvvi sii borre ja juhke, náitaladde ja náite gitta dan beaivvi rádjái go Noa manai árkka sisa, 39 eai ge sii ádden maidege ovdal go dulvi bođii ja válddii eret sin buohkaid. Nu lea maiddái go Olbmobárdni boahtá. 40 Dalle leat guokte olbmá bealddus; nubbi vižžojuvvo, ja nubbi báhcá. 41 Guokte nissona ferdneba milluin; nubbi vižžojuvvo, ja nubbi báhcá.
    42 Gohcet dan dihtii, dasgo dii ehpet dieđe guđe beaivvi din Hearrá boahtá. 43 Muhto dán dii diehtibehtet: Jos dáluisit dieđášii guđe idjagohcinvuorus suola boahtá, de gozášii ii ge divttáše su gaikut iežas viesu. 44 Lehket nappo dii ge gárvásat, dasgo Olbmobárdni boahtá dan diimmu go ehpet leat vuordimin.
   

11 Dat geaid Hearrá lea lonistan,
          máhccet.
          Sii bohtet Sionii ávuin,
          agálaš illu lea sin oaivvi badjel.
          Ávvu ja illu joksá sin,
          moraš ja šuohkkin báhtara.
          
    12 Mun, mun lean din jeđđejeaddji.
          Manin don balat olbmuin,
          geat jápmet,
          olbmománáin,
          geat leat dego rássi?
          
    13 Manne don vajáldahtát Hearrá,
          sivdnideaddját,
          gii sattii almmi
          ja bijai eatnama vuođu?
          Don soaiggát álo
          soardi moari geažil.
          Son lea gárvvis duššadit du,
          muhto gosa dalle šaddá soardi moarri?
          
    14 Fargga beassá luovus
          dat gii lea gitta láhkkiin,
          ii son mana hávdái,
          iige sus váillo láibi.
          
    15 Mun lean Hearrá, du Ipmil,
          gii stuimmáskahttá ábi
          nu ahte bárut máraidit,
          Hearrá, almmiveagaid Ipmil,
          lea su namma.
          
    16 Mun lean bidjan sániidan du njálbmái
          ja gokčan du giehtan suoivaniin.
          Mun sadden almmi
          ja bidjen eatnama vuođu,
          mun celken Sionii:
          "Don leat mu álbmot."
          
   

13 Oskuguoimmit, mii dáhtošeimmet din diehtit mii dáhpáhuvvá sidjiide geat leat oađđán jápmimii, amadet moraštit nugo dat geat leat almmá doaivaga haga. 14 Jos mii oskut ahte Jesus lea jápmán ja bajásčuožžilan, de mii maiddái oskut ahte Ipmil oktan suinna doalvu eallimii sin geat leat oađđán jápmimii. 15 Dán mii cealkit didjiide Hearrá sátnin: Mii geat dál leat eallimin ja báhcit dassážii go Hearrá boahtá, eat eisege boađe sin ovdal geat leat oađđán jápmimii. 16 Dasgo go gohččun čuodjá, ja váldoeŋgela jietna gullo ja Ipmila báson skádjá, dalle Hearrá ieš njiedjá almmis ja vuosttažin bajásčuožžilit sii geat leat jápmán Kristusis. 17 Oktan singuin rohttašuvvat dalle balvvaid sisa mii guđet leat eallimin ja leat báhcán, vai deaivvadit Hearráin áimmus. Dalle mii oažžut álelassii leat Hearrá luhtte. 18 De jeđđejehket guhtet guimmiideattet dáiguin sániiguin!
   

God tid?

Forventingen om at Jesus skulle komme igjen var sterk i den tidlige kirke. Det nye testamentet er preget av det. Og mange av disse forventningene er fulle av håp og glede.

Men så har tiden gått. Nye generasjoner kristne har ventet på, og forventet at Jesus skulle komme. Men han har ikke kommet igjen. Ikke enda.

Med tiden har det også kommet spekulasjoner om når og hvordan Jesus skal komme igjen. Hendelser i nåtiden har blitt tolket inn i Bibelens endetidsbilder. Og noen av de bildene kan være ganske skremmende.

Jeg tror på at Gud gir oss god tid. Ikke bare i mengde, som i 2000 år, men i kvalitet. Han vil ikke at vi skal gå rundt og være redde. Og derfor opplever jeg det befriende når Jesus sier at «dagen og timen kjenner ingen.» Det er ingen vits å spekulere, for vi kan ikke og skal ikke vite. Vi har uansett god tid, fordi tiden vår kommer fra Gud.

Jesus gir oss ikke bare skremmende bilder om tiden da han skal komme. Han forteller også at vi da skal spise og drikke, inngå ekteskap, arbeide på marken og male korn. Kort sagt, leve livene våre som vanlig. Men aller viktigst, at vi skal være våkne og bevisste på at all vår tid kommer fra Gud. Da kan vi gå inn i tiden med håp og glede. Og med forventning om at med tiden, og i tiden kommer Jesus slik han har lovet.

Skrevet av

Roger Brevik

Nettprest (vikar)  

17.10.16
2 kommentarer
  • ... Nå er den rette tid, - tid til Gud!
    23.10.2016 10:48:06
  • Irene Takk for flotte tanker om disse tekstene for kommende søndag! Godt med litt drahjelp når vi skal behandle dem i bibelgruppa. Noen der pleier å ha ganske dystre tanker om slike tekster. Jeg synes du får fram frimodighet og håp på en veldig skikkelig måte :-)!
    19.10.2016 10:32:06

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget