Søndagstanker

 

Prekentekst 30.10.16
Bots og bønnedag

11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. 15 Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. 16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.
    17 Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19 Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ 20 Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.
        Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. 21 Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ 22 Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. 23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.
    25 Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. 26 Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. 27 ‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. 29 Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. 30 Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’ 31 Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»

18 Hvem er en Gud som du,
          en som tar bort skyld og tilgir synd
          for den resten han eier?
          Han holder ikke evig fast på vreden,
          for han vil gjerne vise miskunn.
          
    19 Herren skal igjen
          vise barmhjertighet mot oss
          og trå vår skyld under fot.
          Du skal kaste alle våre synder
          ned i havets dyp.
          
   

5 Ransak dere selv om dere er i troen. Prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? Består dere kanskje ikke prøven? 6 Jeg håper dere vil skjønne at vi holder mål. 7 Vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt. Ikke for å vise at vi holder mål, men for at dere skal gjøre det gode. Så kan det gjerne se ut som om vi ikke holder mål. 8 For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten.

11 Jesus sa: «Ein mann hadde to søner. 12 Den yngste sa til far sin: ‘Far, lat meg få den delen av formuen som fell på meg.’ Så skifte han eigedomen sin mellom dei. 13 Ikkje mange dagane etter selde den yngste sonen alt det han eigde, og drog til eit land langt borte. Der levde han eit vilt liv og sløste bort formuen sin. 14 Då han hadde sett alt over styr, vart det uår og svolt i landet, og han tok til å lida naud. 15 Han gjekk då til ein av mennene der i landet og bad om arbeid, og mannen sende han ut på markene sine for å gjeta grisene. 16 Han ønskte berre å få metta seg med dei belgfruktene som grisene åt, men ingen gav han noko.
    17 Då gjekk han i seg sjølv og sa: ‘Kor mange leigekarar heime hos far min har ikkje fullt opp av mat, og her går eg og svelt i hel! 18 Eg vil bryta opp og gå heim til far min og seia: Far, eg har synda mot Himmelen og mot deg. 19 Eg er ikkje verd å kallast son din lenger. Men lat meg få vera som ein av leigekarane dine.’ 20 Så braut han opp og gjekk heim til far sin.
        Medan han endå var langt borte, fekk faren sjå han, og han fekk inderleg medkjensle med han. Han sprang imot han, kasta seg om halsen på han og kyste han. 21 Då sa sonen: ‘Far, eg har synda mot Himmelen og mot deg. Eg er ikkje verd å kallast son din lenger.’ 22 Men faren sa til tenarane: ‘Skund dykk! Finn fram dei beste kleda og ha dei på han, og lat han få ring på fingeren og skor på føtene. 23 Hent så gjøkalven og slakt han, og lat oss halda måltid og feira. 24 For denne sonen min var død og har vorte levande, han var bortkomen og er attfunnen.’ Og så tok festen og gleda til.
    25 Den eldste sonen var ute på marka. Då han gjekk heimover og nærma seg garden, høyrde han spel og dans. 26 Han ropa på ein av karane og spurde kva som stod på. 27 ‘Bror din er komen’, svara han, ‘og far din har slakta gjøkalven fordi han fekk han velberga heim att.’ 28 Då vart han sint og ville ikkje gå inn. Far hans kom ut og prøvde å overtala han. 29 Men han svara attende: ‘No har eg tent deg i alle år og aldri sett meg opp mot dine bod. Men meg har du ikkje gjeve så mykje som eit kje, så eg kunne halda fest saman med venene mine. 30 Men når han kjem heim, denne son din som har sløst bort pengane dine i lag med horer, då slaktar du gjøkalven for han!’ 31 Då sa far hans: ‘Du er alltid hos meg, barnet mitt, og alt mitt er ditt. 32 Men no må vi halda fest og vera glade. For denne bror din var død og har vorte levande, han var bortkomen og er attfunnen.’»

18 Kven er ein Gud som du,
          ein som tek bort skuld og tilgjev synd
          for den resten han eig?
          Han held ikkje evig fast på vreiden,
          for han vil gjerne visa miskunn.
          
    19 Herren skal igjen
          visa miskunn mot oss
          og trø vår skuld under fot.
          Du skal kasta alle syndene våre
          ned i havsens djup.
          
   

5 Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6 Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. 7 Vi bed til Gud at de ikkje må gjera noko vondt. Ikkje for å visa at vi har stått vår prøve, men for at de skal gjera det som godt er. Så kan det gjerne sjå ut som om vi ikkje står vår prøve. 8 For vi maktar ingen ting mot sanninga, berre for sanninga.

11 Jesus celkkii: Muhtun olbmás ledje guokte bártni. 12 Nuorat dajai sutnje: «Áhčážan, atte munnje mu oasi opmodagastat.» Áhččis jugii opmodagastis bártniidasas. 13 Eai gollan máŋga beaivvi ovdal go nuorat bárdni vuovdilii buot ja manai muhtun riikii menddo guhkkin. Doppe son skihtardii buot ruđaidis badjelmearálaš eallimiin. 14 Muhto go son lei loaktán buot, de bođii hirbmat nealgi dan eatnamii, ja son gillágođii heađi. 15 Dalle son álggii reaŋgan muhtun dan eatnama olbmái, ja olmmái bijai su meahccái spiidnegeahččin. 16 Nealggistis livččii hálidan borrat vel daid šattuid ge maid spiinnit borre, dasgo ii oktage addán sutnje maidege.
    17 De son jierbmagođii ja dajai: «Buot mu áhči bargiin lea borramuš valjis, ja mun lean dáppe nealgumin jámas! 18 Mun vuolggán áhččán lusa ja dajan: Áhčážan, mun lean suddudan almmi vuostái ja du vuostái. 19 In mun leat šat dohkálaš gohčoduvvot du bárdnin. Muhto váldde mu alccesat láigobargin.»
    20 De son vulggii áhčis lusa. Go son lei ain guhkkin, de áhččis áiccai su, ja sus njuorai váibmu. Son viegai bártnis ovddal, dollii su čeabeha birra ja cummistii su. 21 Bárdni dajai: «Áhčážan, mun lean suddudan Almmi vuostái ja du vuostái. In mun leat šat dohkálaš gohčoduvvot du bárdnin.» 22 Muhto áhčči dajai bálvaleddjiide: «Dopmet! Buktet čábbáseamos biktasiid ja gárvvohehket sutnje daid, addet sutnje suorbmasa gihtii ja gápmagiid juolgái. 23 Ja vižžet buoiddes gálbbi ja njuvvet dan, vai mii beassat boradit ja illudit. 24 Dasgo dát mu bárdni lei jápmán ja lea fas šaddan eallin; son lei láhppon ja lea fas gávdnon.» Ja sii ripme ávvudit ja illudit.
    25 Boarráset bárdni lei dalle giettis. Go son lei vázzimin ruoktot ja lahkanišgođii dállui, de gulai čuojaheami ja dánsuma. 26 Son čurvii muhtun bálvaleaddjái ja jearai mii lea dáhpáhuvvamin. 27 Bálvaleaddji vástidii: «Vielljat lea boahtán ruoktot, ja áhččát lea njuovvan buoiddes gálbbi danne go lea ožžon su fas ruoktot dearvan.» 28 Boarráset viellja suhtai ii ge hálidan mannat sisa. Áhččis bođii olggos geahččalit sártnuhit su. 29 Muhto son vástidii áhččásis: «Mun lean bálvalan du buot jagiid, in ge leat goassege dahkan du miela vuostái, muhto munnje it leat addán gihci ge vai livččen sáhttán bovdet ustibiiddán guossái. 30 Muhto dakkaviđe go dát bárdni boahtá ruoktot, son gii lea geavahan buot ruđaidis fuoráiguin, de njuovat sutnje buoiddes gálbbi!» 31 Áhčči dajai sutnje: «Bártnážan! Don leat álo mu luhtte, ja buot mii gulaš munnje, lea du. 32 Muhto dál lea buorre sivva ávvudit ja illudit, dasgo vielljat lei jápmán ja lea fas eallán; son lei láhppon ja lea fas gávdnon.»
   

18 Mii ipmiliid lea nugo don,
          guhte válddát eret vearredagu
          ja attát suttu ándagassii
          iežat álbmoga bázahassii?
          Don it leat moaris agálaččat,
          don dáhtut leat árbmugas.
          
    19 Don árpmihat min fas
          ja sihkut min rihkkumiid.
          Don bálkestat buot min suttuid
          ábi čiekŋalassii.
          
   

5 Guorahallet iežadet vádjolehpet go dii oskkus; geahččalehket iežadet! Ehpet go dovdda ahte Jesus Kristus lea din siste? Muđuid meaddádehpet. 6 Mun doaivvun ahte dii áddebehtet ahte mii eat leat meaddádan. 7 Mii rohkadallat Ipmilii amadet dahkat maidege baháid, eat ge dan dihtii vai mii ieža orošeimmet dohkálaččat, muhto vai dii dagašeiddet buriid, vaikko orošii ge leamen ahte mii eat livčče dohkálaččat. 8 Dasgo mii eat veaje maidege duohtavuođa vuostái, muhto dušše duohtavuođa beale.

"Da kom han til seg selv"

Slik blir sønnen i dagens fortelling omtalt, i det han finner seg selv på det absolutte bunnpunkt i livet og begir seg på vandringen hjem til sin far.

Ordene er direkte oversatt fra gresk, og veldig tidlig ble de forstått som et uttrykk for anger og omvendelse. Løsrevet fra bibelsk sammenheng, ville ordene ha gitt meg andre assosiasjoner – noe i retning av å våkne til bevissthet etter narkose eller besvimelse. Jeg hadde heller ikke stusset om jeg fant uttrykket i moderne selvhjelpslitteratur.

Aller tydeligst blir uttrykket for meg når jeg holder det opp mot et annet uttrykk: Å være ute av seg. Vi bruker det gjerne om mennesker, unge eller gamle, som er svært fortvilet, stressa, redde eller opprørte og når dette kommer til uttrykk ved for eksempel uro, manglende dømmekraft og sterke følelsesuttrykk. Med det som bakteppe, blir det avgjørende «å komme til seg selv» og på den måten bli gjenkjennelig igjen.

Det er en dyp visdom i fortellingen. For i det sønnen finner hjem til seg selv, er det som han våkner, og blir i stand til å sette ny kurs. Da finner han også veien tilbake til de relasjoner som er viktigst for ham og i overført betydning til Gud. Den kjærligheten han mistet syn for da han vare ute av seg, var der hele tiden og ventet.

I en kirke der bot og bønn gjennom generasjoner har vært ensbetydende med skam, selvfordømmelse og plikt, gir det god mening å minne om at veien til Gud alltid også handler om å komme til seg selv. For dypt i oss banker Guds hjerteslag alltid.

Skrevet av

Pernille Astrup

Nettprest  

24.10.16
4 kommentarer
  • Halldis Lilleås Nydelig tekst , og virkeleg gripende .







    Nydelig og gripende og til å tenke på.
    30.10.2016 10:17:02
  • Wenche Beeder Takk for fin preken.
    Den varmet og trøstet meg.Har videresendt den til to søsken .
    28.10.2016 20:24:56
  • Anne -L Tusen takk for gode ord!
    28.10.2016 16:05:15
  • Karen M Stange Vi skal ha samtalegruppe i dag om søndagens tekst, så dette er gode tanker å ta med seg til gruppa!
    24.10.2016 15:30:15

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget