Søndagstanker

 

Prekentekst 09.10.16
21. søndag i treenighetstiden

13 En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!» 14 Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» 15 Og han sa til dem: «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.»
    16 Så fortalte han dem en lignelse:
        «Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, 17 og han tenkte med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. 18 Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. 19 Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’ 20 Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’
    21 Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»

9 Den som er glad i penger,
          blir aldri mett på penger.
          Den som elsker rikdom,
          får aldri vinning nok.
          Også dette er forgjeves.
          
    10 Jo større eiendom,
          jo flere som skal leve av den.
          Hvilken fordel gir det eieren
          annet enn at han får mer å se på?
          
    11 En slave kan sove godt
          enten han har lite eller mye å spise.
          Den rikes overflod
          tar søvnen fra ham.
          
    12 Noe bittert og vondt
          har jeg sett under solen:
          Oppspart rikdom
          kan bli til ulykke for eieren.
          
    13 Rikdommen kan gå tapt i uheldig handel,
          og når han får en sønn,
          står han der med tomme hender.
          
    14 For som han kom fra mors liv,
          slik skal han vende tilbake,
          like naken som han kom.
          Ingen ting har han igjen for sitt arbeid,
          ingen ting han kan ta med når han går.
          
   

6 Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.
          
    7 For tomhendte kom vi inn i verden
          og tomhendte må vi forlate den.
          
    8 Har vi mat og klær,
          skal vi nøye oss med det.
9 Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. 10 For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.
          
    11 Men du, Guds menneske,
          hold deg borte fra dette
          og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro,
          kjærlighet, utholdenhet og ydmykhet.
          
    12 Strid troens gode strid
          og grip det evige liv som du er kalt til,
          det som du bekjente deg til
          da du bar fram den gode bekjennelsen
          for mange vitner.

13 Ein i folkehopen sa til han: «Meister, sei til bror min at han skal skifta arven med meg!» 14 Men Jesus svara: «Ven, kven har sett meg til å dømma eller skifta mellom dykk?» 15 Så sa han til dei alle: «Ta dykk i vare for lysta til alltid å eiga meir! For det er ikkje det du eig, som gjev deg livet, om du har aldri så mykje.»
    16 Og han fortalde dei ei likning:
        «Det var ein rik mann. Jorda hans hadde bore god grøde, 17 og han tenkte med seg: ‘Kva skal eg gjera? Eg har ikkje rom til grøda mi. 18 Jau, slik vil eg gjera: Eg vil riva ned uthusa mine og byggja dei større, og der vil eg samla kornet og alt eg elles eig. 19 Og så vil eg seia til meg sjølv: No har du mykje godt liggjande, nok for mange år. Unn deg ro, mi sjel, et, drikk og ver glad!’ 20 Men Gud sa til han: ‘Uvituge menneske! I denne natt blir sjela di kravd tilbake. Kven skal då ha det du har samla?’
    21 Slik går det med den som samlar skattar til seg sjølv og ikkje er rik i Gud.»

9 Den som er glad i pengar,
          blir aldri mett på pengar.
          Den som elskar rikdom,
          får aldri vinning nok.
          Dette òg er fåfengt.
          
    10 Dess større eigedom,
          dess fleire som skal leva av han.
          Kva gagn har eigaren av det,
          anna enn at han får meir å sjå på?
          
    11 Ein slave kan sova godt
          anten han har lite eller mykje å eta.
          Alt det den rike eig,
          tek natteroa frå han.
          
    12 Noko beiskt og vondt
          har eg sett under sola:
          Oppspart rikdom
          kan bli til ulukke for eigaren.
          
    13 Rikdomen kan gå tapt i uheldig handel,
          og når han får ein son,
          står han der med tomme hender.
          
    14 For slik som han kom frå mors liv,
          slik skal han venda attende,
          like naken som han kom.
          Ingen ting har han att for sitt arbeid,
          ingen ting kan han ta med når han fer.
          
   

6 Ja, å frykta Gud og vera fornøgd med det ein har, er ei stor vinning.
          
    7 For tomhendte kom vi inn i verda,
          og tomhendte må vi fara herifrå.
          
    8 Har vi mat og klede,
          skal vi vera fornøgde med det.
9 Men dei som vil bli rike, fell i freistingar og snarer og blir gripne av mange slag tåpelege og skadelege lyster som støyter menneske ned i undergang og fortaping. 10 For kjærleik til pengar er rota til alt vondt. Drivne av den har mange fare vill og er komne bort frå trua; dei har valda seg sjølve mykje liding.
          
    11 Men du, Guds menneske,
          hald deg borte frå alt dette
          og jag etter rettferd, gudsfrykt, tru,
          kjærleik, tolmod og eit audmjukt sinn!
          
    12 Strid den gode striden i trua
          og grip det evige livet som du er kalla til,
          det som du vedkjende deg
          då du bar fram den gode vedkjenninga
          framfor mange vitne.

13 Muhtun olmmái olbmuid gaskkas dajai sutnje: «Oahpaheaddji, gohčo mu vielja juogadit árbbi muinna!» 14 Muhto Jesus vástidii sutnje: «Olmmoš, gii lea bidjan mu din gaskii dubmet dahje juogadit?» 15 Ja son celkkii buohkaide: «Váruhehket anistuvvamis máilmmálaš riggodagaide! Dasgo opmodat ii atte eallima, vaikko leažžá ge vallji.» 16 Ja son muitalii sidjiide veardádusa: «Lei muhtun rikkis olmmái gean eanan lei šaddan bures, 17 ja son jurddašii: Maid mun dál dagan? Mus ii leat sadji rádjat buot šattuidan. 18 Son dajai alccesis: Dán mun áiggun dahkat: Mun gaikkodan láđuidan ja huksen daid stuoribun, ja dohko čohkken gortniidan ja buot eará opmodagaidan. 19 De cealkkán alccesan: Dál don leat rádjan ollu buriid máŋgga jahkái. Vuoiŋŋas, bora, juga, ja leage ilus! 20 Muhto Ipmil celkkii sutnje: Don jalla! Otná ija gáibiduvvo dus heagga. Geasa gullá dat maid don leat čohkken?
    21 Nu geavvá sutnje gii čohkke dávviriid alccesis, ja geas ii leat riggodat Ipmila luhtte.»
   

9 Dat guhte ráhkista ruđa,
          ii goassege gallán ruđas,
          ja dat guhte ráhkista riggodaga,
          ii goassege oaččo dan doarvái.
          Dátnai lea duššálašvuohta.
    10 Mađe stuorit opmodat,
          dađe eambbo borrit.
          Mii iluid das lea eaiggádii
          eará go čalmmiid illu?
    11 Bargi nagir lea njálggis
          boražago son uhcán dahje ollu,
          muhto riggá vallji ii bállet su oađđit.
    12 Lean oaidnán bahás ja váivves ášši
          beaivváža vuolde:
          Duhččojuvvon riggodat
          šaddá lihkuhisvuohtan eaiggádasas.
    13 Su lossa barggus fuolakeahttá riggodat duššá,
          ja jos son dalle oažžu bártni,
          de sus ii leat ii mihkkege sutnje addit.
    14 Seammá álásin go son bođii eatni goaŧus,
          son manná fas eret:
          Nugo son bođii, nu son fas manná.
          Son ii sáhte váldit fárrui maidege
          das maid son lea háhkan rahčamušainis.
   

6 Duođaid, ipmilbalolašvuohta oktan duhtavašvuođain lea stuora vuoitu. 7 Dasgo guorosgieđaid mii bođiimet máilbmái, ja guorosgieđaid mii guođđit dan. 8 Go mis lea borramuš ja biktasat, de mii oažžut leat duhtavaččat. 9 Muhto sii geat rikkustuvvet, šaddet geahččalusaide ja darvánit gielaide ja jorralit ollu jallas ja duššadeaddji anistumiide mat dolvot olbmuid heavahussii ja gáđohussii. 10 Dasgo ruhtaváibmilvuohta lea buot bahávuođa ruohtas. Váinnuhettiin ruđaid muhtumat leat čádjádallan oskkus eret, ja sii leat dagahan alcceseaset ollu bákčasiid.
    11 Muhto don, Ipmila olmmoš, báhtar buot dáin ja váinnut vanhurskkisvuođa, ipmilbalolašvuođa, oskku, ráhkisvuođa, gierdavašvuođa ja vuollegašvuođa. 12 Soađa oskku buori soađi ja vuoitte agálaš eallima masa don rávkojuvvojit go dovddastit buori dovddastusa máŋgga duođašteaddji gullut.

Jesus og jeg...

Det er interessant å se hvordan mennesker forholder seg til Jesus. Noen blir nysgjerrig, andre skikkelig provosert. Noen ser i ham et håp i mørket, andre møter ham med et skuldertrekk. Men ingen er uberørt, så lenge Jesus fortsatt er en del av vår norske kultur.

Hva han egentlig tenkte, «mannen i mengden» som ville ha Jesus til å hjelpe seg med en mulig tvistesak, vet vi ikke. Men Jesus vet nok til å gjennomskue spørsmålet: Grådighet, en av «dødssyndene», kan gjerne fremstå svært så edelt, men bunner i å ville oppnå mest mulig til egen fordel, om nødvendig på andres bekostning.


Grådighet er det motsatte av en langsiktig opparbeidelse av verdier som brukes til fellesskapets beste, selv om gründerne og toppinvestorene kan unne seg noe ekstra. Grådighet er å «samle dere skatter på jorden der møll og rust tærer» uten å se andres behov. «Samlere» som aldri får nok. Er det noen som kjenner seg igjen? Eller «først meg selv og så meg selv og så meg selv og så min neste – hvis det er til mitt eget beste!
Det mest alvorlige er kanskje de som klager høyest om at de får minst – som er grådighetens ansikt. «Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?»


Jeg regner meg som «en i mengden» og håper jeg klarer å ta Jesu ord til meg. Jeg håper å leve berørt og forandret av ham. Det trengs til alle tider.

Skrevet av

Harald Daasvand

Nettprest  

03.10.16

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget