Søndagstanker

 

Prekentekst 02.10.16
20. søndag i treenighetstiden

1 Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» 2 Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem 3 og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. 4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
    5 Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. 6 Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.
    7 Ve denne verden som lokker til fall! Forførelsene må komme, men ve det mennesket som de kommer fra!
    8 Om hånden eller foten din lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. 9 Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øyne og kastes i helvetes ild. 10 Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt. 11 *Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne.•
   

8 Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke for å sanke aks på noen annen åker. Gå ikke herfra, men hold deg til tjenestejentene mine. 9 Hold øye med hvor på åkeren onnefolkene arbeider, og følg etter dem! Jeg vil si fra til karene at de ikke skal røre deg. Og blir du tørst, så gå bort til krukkene og drikk av det som tjenestefolkene øser opp.» 10 Da kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: «Hvorfor ser du på meg med velvilje og tar imot meg, enda jeg er en fremmed?» 11 Boas svarte henne: «Mer enn én gang har de fortalt meg om alt du har gjort for din svigermor etter at mannen din døde. Du forlot din far og din mor og ditt fedreland og dro til et folk du ikke kjente fra før.

1 Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i Herren, for det er rett og riktig. 2  Du skal hedre din far og din mor, dette er det første budet med et løfte: 3  så det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet. 4 Dere foreldre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.
   

1 I same stunda kom læresveinane til Jesus og spurde: «Kven er den største i himmelriket?» 2 Då kalla han til seg eit lite barn, sette det midt imellom dei 3 og sa: «Sanneleg, eg seier dykk: Utan at de vender om og blir som born, kjem de ikkje inn i himmelriket. 4 Den som gjer seg sjølv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
    5 Og den som tek imot eit slikt lite barn i mitt namn, tek imot meg. 6 Men den som lokkar til fall ein av desse små som trur på meg, han var betre tent med å få ein kvernstein hengd om halsen og bli søkkt i havsens djup.
    7 Ve denne verda som lokkar til fall! Forføringane må koma, men ve det mennesket som dei kjem frå!
    8 Om handa eller foten lokkar deg til fall, så hogg dei av og kast dei frå deg! Det er betre for deg å gå lemlesta eller halt inn til livet enn å ha to hender og to føter og bli kasta i den evige elden. 9 Og om auget lokkar deg til fall, så riv det ut og kast det frå deg! Det er betre for deg å gå einøygd inn til livet enn å ha to auge og bli kasta i helvetes eld. 10 Ta dykk i vare så de ikkje ser med forakt på ein einaste av desse små! For eg seier dykk: Dei har sine englar i himmelen som alltid ser andletet til min himmelske Far. 11 *For Menneskesonen er komen for å frelsa det som var tapt.•
   

8 Då sa Boas til Rut: «Høyr, dotter mi! Sank ikkje aks på nokon annan åker. Gå ikkje herifrå, men hald deg til mine tenestejenter. 9 Sjå kvar på åkeren skurdfolka arbeider, og følg etter dei! Eg vil byda karane at dei ikkje får røra deg. Blir du tørst, så gå bort til krukkene og drikk av det som tenestefolket auser opp.» 10 Då kasta ho seg ned med andletet mot jorda og sa til han: «Kvifor ser du på meg med velvilje og tek imot meg, endå eg er ein framand?» 11 Boas svara henne: «Dei fortalde meg meir enn éin gong om alt du gjorde for svigermor di etter at mannen din døydde. Du forlét far din og mor di og fedrelandet ditt og drog til eit folk du ikkje kjende frå før.

1 Born, ver lydige mot foreldra dykkar i Herren, for det er rett. 2  Du skal æra far din og mor di, dette er det første bodet som òg har ein lovnad: 3  så det kan gå deg vel og du får leva lenge i landet. 4 Foreldre, vekk ikkje sinne og trass hos borna, men gjev dei omsorg, så dei får ei oppseding og rettleiing som er etter Herrens vilje.
   

1 Aiddo dalle máhttájeaddjit bohte Jesusa lusa ja jerre: «Gii lea stuorimus almmiriikkas?» 2 De son rávkkai uhca mánáža lusas, divui dan sin gaskii 3 ja celkkii: Duođaid, mun cealkkán didjiide: Muđuid go jorgalehpet ja šaddabehtet mánáid láhkásažžan, de ehpet eisege beasa almmiriikii. 4 Dat guhte vuolida iežas ja šaddá dán máná láhkásažžan, lea stuorimus almmiriikkas. 5 Dat guhte vuostáiváldá dákkár uhca mánáža mu nammii, vuostáiváldá mu.
    6 Muhto sutnje gii vearránahttá ovtta dáin uhcahaččain geat oskot munnje, livččii buoret jos millogeađgi heaŋggastuvvošii su čeabeha birra, ja son vuodjuduvvošii meara čikŋodahkii. 7 Vuoi dán máilmmi ja dan vearránusaid! Vearránusat gal fertejit boahtit, muhto vuoi dan olbmo gean bokte vearránusat bohtet!
    8 Jos du giehta dahje juolgi vearránahttá du, de čuohpa dan ja bálkes eret! Dutnje lea buoret mannat rámbin dahje lámisin eallimii, go bálkestuvvot agálaš dollii guvttiin gieđain dahje julggiin. 9 Ja jos du čalbmi vearránahttá du, de gaikkit dan olggos ja bálkes eret! Dutnje lea buoret mannat eallimii čalbmebeallin go bálkestuvvot helveha dollii guvttiin čalmmiin.
    10 Váruhehket badjelgeahččamis ovttage dáin uhcahaččain! Dasgo mun cealkkán didjiide: Sin eŋgelat almmis oidnet álo mu almmálaš áhči muođuid. 11 Olbmobárdni lea boahtán beastit dan gii lea láhppon.
   

8 Dalle Boas dajai Rutii: "Gula, nieiddažan! Ale mana eará beldui čoaggit gordneoivviid, oro baicca dás ja biso mu bálváleaddjinissoniid mielde. 9 Geahča gokko mu olbmát láddjejit, ja mana sin maŋis. Mun lean gieldán iežan olbmuid duohtadeames du, ja jos don goikagoađát, de mana lihtiid lusa ja juga dain maid nuorra olbmát goivot." 10 Dalle Rut čippostii, gopmirdii eatnamii muođuid ja dajai: "Mo don sáhtát leat munnje nu buorre ja atnit mus fuola, vaikko mun lean vierroeatnama olmmoš?" 11 Boas vástidii sutnje: "Munnje lea muitaluvvon, man buorre don leat leamaš vuotnámasat das maŋŋil go du boadnji jámii, ja mo don guđđet áhčát ja eatnát ja iežat eatnama ja vulget dakkár álbmoga lusa maid it dovdan ovdal.

1 Mánát, jeagadehket vánhemiiddádet Hearrá dihtii, dasgo dat lea riekta. 2 «Don galggat gudnejahttit áhčát ja eatnát», dát lea vuosttaš báhkkon masa gullá lohpádus: 3 «vai dutnje geavašii bures ja don ealášit guhká eatnama alde».
    4 Áhčit, allet suhttat mánáideattet, muhto bajásgesset ja rávvejehket sin Hearrá dáhtu mielde.
   

Ikke bare en i mengden

Noen ganger er det sånn at når noe settes på spissen, kan det bli tydeligere og skarpere. Jesus er selv plagsomt tydelig og skarp i dag. Han snakker om kvernsteiner rundt halsen, avhugde armer og bein, og helvetes ild. Det handler om bli liten. Det handler om å ta imot Jesus, som kommer til oss som et barn. Og det handler om ikke å forakte et eneste menneske som på et eller annet vis fremstår som sårbar. Jesus er ikke nådig mot den som lokker andre til fall, eller som tråkker på, håner eller ikke tar imot et annet av Guds dyrebare menneskebarn. Klar tale, der altså.

Ingen av oss lever for oss selv. Vi er mennesker skapt av Gud; kalt til fellesskap med Gud og med hverandre. Ingen av oss er mer – eller mindre – verdt enn andre. Vi har alle en stemme, en kropp, et liv. Det er lett å føle seg ubetydelig. Jeg er jo bare én av sju milliarder. Har mine handlinger noe å si i det store bildet? Ja! Det vi gjør eller unnlater å gjøre for andre har betydning. Vi bærer et ansvar for oss selv og for hverandre. Derfor er det ikke uvesentlig hvordan vi møter andre mennesker. Det er ikke uviktig om vi tar imot hverandre eller ikke. I forakten for et annet menneske, ligger det også forakt for Gud. Og motsatt – å ta imot et medmenneske, kan være å ta imot Gud selv. Vi kan ikke leve livet som om det ikke spiller noen rolle hvilken rolle vi spiller i verden. Ikke hvis vi skal ta hverandre, oss selv og Jesus sin klare tale på alvor. Og det skal vi vel?

Skrevet av

Idun Strøm Sefland

Universitetslektor i praktisk teologi/praksisleder Menighetsfakultetet Menighetsfakultetet  

26.09.16
En kommentar
  • Arne Sjøvik Hva med kirkens evne til å tilpasse/reformere Skriften og fortolkningen av den til dagens viten om evolusjonen og vitenskapelige fakta , som de ikke hadde tilgang til de kloke hoder som forfattet Bibelteksten for ca 2000 år siden. Er det tilstrekkelig å tro at Gud skapte initieringen av universet ? Må dogmene være sentrale i troen?
    02.10.2016 10:49:31

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Einar Vannebo er opptatt Einar Vannebo er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Line Kvalvaag er opptatt Line Kvalvaag er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget