Søndagstanker

 

Prekentekst 25.09.16
19. søndag i treenighetstiden

57 Mens de gikk der på veien, var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg hvor du enn går.» 58 Jesus svarte: «Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på.»
    59 Han sa til en annen: «Følg meg!» Men mannen svarte: «Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far.» 60 Da sa Jesus til ham: «La de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.»
    61 Det var også en annen som sa: «Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få si farvel til dem der hjemme.» 62 Men Jesus svarte: «Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»

1 Gutten Samuel gjorde nå tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få. 2 Så var det en gang Eli lå og sov på den faste plassen sin. Øynene hans var så svake at han ikke kunne se. 3 Guds lampe var ennå ikke sluknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds paktkiste sto. 4 Da ropte Herren på Samuel. Han svarte: «Her er jeg», 5 og løp inn til Eli og sa: «Her er jeg; du ropte på meg.» Men Eli sa: «Nei, jeg ropte ikke på deg. Gå og legg deg igjen!» Så gikk han og la seg. 6 Da ropte Herren en gang til: «Samuel!» Og Samuel sto opp og gikk inn til Eli. «Her er jeg», sa han; «du ropte på meg.» Men Eli svarte: «Nei, jeg ropte ikke, min sønn. Gå tilbake og legg deg!» 7 Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham. 8 Så ropte Herren en tredje gang på Samuel. Han sto opp og gikk inn til Eli. «Her er jeg», sa han; «du ropte på meg.» Da forsto Eli at det var Herren som ropte på gutten, 9 og han sa til Samuel: «Gå og legg deg! Og roper han på deg igjen, skal du svare: Tal, Herre, din tjener hører!» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin.
    10 Da kom Herren, stilte seg foran ham og ropte som før: «Samuel, Samuel!» Og Samuel svarte: «Tal, din tjener hører!» 11 Herren sa til Samuel: «Nå vil jeg gjøre noe i Israel som får det til å ringe for ørene på hver den som hører om det.

19 Enda jeg er fri og ikke underlagt noen, har jeg gjort meg til tjener for alle, så jeg kan vinne så mange som mulig. 20 For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. 21 For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. 22 For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen. 23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.
   

57 Medan dei gjekk etter vegen, var det ein som sa til han: «Eg vil følgja deg kvar du så går.» 58 Jesus svara: «Revane har hi, og fuglane under himmelen har reir, men Menneskesonen har ikkje noko han kan kvila hovudet sitt på.»
    59 Til ein annan sa han: «Følg meg!» Men mannen svara: «Herre, lat meg først få gå heim og gravleggja far min.» 60 Då sa Jesus til han: «Lat dei døde gravleggja sine døde, men gå du av stad og forkynn Guds rike.»
    61 Det var ein annan òg som sa: «Eg vil følgja deg, Herre, men lat meg først få seia farvel til dei der heime.» 62 Men Jesus svara: «Ingen som har lagt handa på plogen og så ser seg tilbake, er skikka for Guds rike.»

1 Guten Samuel gjorde no teneste for Herren under tilsyn av Eli. I dei dagane kom det sjeldan ord frå Herren, og av syn var det få. 2 Så var det ein gong Eli låg og sov på den faste plassen sin. Auga hans var så svake at han ikkje kunne sjå. 3 Guds lampe hadde endå ikkje slokna, og Samuel låg i Herrens tempel, der Guds paktkiste stod. 4 Då ropa Herren på Samuel. Han svara: «Her er eg», 5 og sprang inn til Eli og sa: «Her er eg; du ropa på meg.» Men Eli sa: «Eg ropa ikkje. Gå og legg deg att!» Så gjekk han og la seg. 6 Då ropa Herren ein gong til: «Samuel!» Og Samuel stod opp og gjekk inn til Eli. «Her er eg», sa han; «du ropa på meg.» Men Eli svara: «Nei, eg ropa ikkje, son min. Gå og legg deg!» 7 Samuel kjende enno ikkje Herren, for Herrens ord var ikkje openberra for han. 8 Så ropa Herren ein tredje gong på Samuel. Han stod opp og gjekk inn til Eli. «Her er eg», sa han; «du ropa på meg.» Då skjøna Eli at det var Herren som ropa på guten, 9 og han sa til Samuel: «Gå og legg deg! Og ropar han på deg att, skal du svara: Tal, Herre, tenaren din høyrer!» Så gjekk Samuel og la seg på plassen sin.
    10 Då kom Herren, stilte seg framfor han og ropa som før: «Samuel, Samuel!» Og Samuel svara: «Tal, tenaren din høyrer!» 11 Herren sa til Samuel: «No vil eg gjera noko i Israel som får det til å ringja for øyra på alle som høyrer om det.

19 Endå eg er fri og ikkje slave for nokon, har eg gjort meg til slave for alle for å vinna så mange som råd. 20 For jødane har eg vorte som ein jøde, så eg kan vinna jødar. For dei som er under lova, har eg vorte lik ein som er under lova, så eg kan vinna dei, endå eg sjølv ikkje er under lova. 21 For dei som er utan lov, har eg vorte som ein som er utan lov, så eg kan vinna dei, endå eg ikkje er utan lov for Gud, men bunden av Kristi lov. 22 For dei veike har eg vorte veik, så eg kan vinna dei veike. For alle har eg vorte alt, så eg i alle fall kan frelsa nokre. 23 Men alt gjer eg for evangeliet skuld, så eg sjølv kan få del i det.
   

57 Go sii ledje vádjoleamen geainnu mielde, de muhtun dajai sutnje: «Mun áiggun čuovvut du gosa ihkinassii manažat.» 58 Jesus vástidii: «Riebaniin leat biejut, ja almmi lottiin leat beasit, muhto Olbmobártnis ii leat sadji gos vuoiŋŋastahtášii oaivvis.»
    59 Muhtun earái son celkkii: «Čuovo mu!» Muhto olmmái vástidii: «Hearrá, suova mu vuos mannat ruoktot hávdádit áhččán.» 60 Muhto Jesus celkkii sutnje: «Anne jábmit hávdádit jábmiideaset, muhto vuolgge sárdnidit Ipmila riikka!»
    61 Muhtun eará dajai: «Mun áiggun čuovvut du, Hearrá, muhto suova mu vuos dahkat dearvvuođaid ruovttu olbmuide.» 62 Muhto Jesus vástidii: «Ii oktage gii bidjá gieđas bealdoruovddi ala ja geahčasta maŋás, leat dohkálaš Ipmila riikii.»
   

ERR:Det gamle testamentet på nordsamisk fra 1885 er ikke tilgjengelig på internett. En ny oversettelse av Det gamle testamentet er under arbeid.

19 Vaikko mun lean friddja in ge leat geange vuollásaš, de lean dahkan iežan buohkaid šlávvan, vai vuoittášin nu olusiid go vejolaš. 20 Juvddálaččaide lean leamaš dego juvddálaš, vai vuoittášin juvddálaččaid. Sidjiide geat leat lága vuložat, mun lean leamaš dego livččen lága vuloš, vai vuoittášin sin, vaikko ieš in leat ge lága vuloš. 21 Sidjiide geat leat lága haga, lean leamaš dego ieš ge livččen lága haga, vai vuoittášin sin, vaikko ieš in leat Ipmila lága haga, mun han lean Kristusa lága vuloš. 22 Rašis olbmuide lean leamaš rašši, vai vuoittášin sin. Buohkaide lean leamaš buot, vai beasttášin juobe muhtumiid. 23 Muhto buot dagan evangeliuma dihtii, vai ieš oččošin oasi das.
   

Å gå baklengs

De fleste som er ute og reiser, foretrekker å sitte vendt framover. Da kommer veien i mot deg og det er lettere å legge merke til det som møter oss, både av severdigheter og potensielle farer. Kanskje har vi som barn øvd på å gå baklengs. Men kroppen er ikke laget for den bevegelsen, det kjennes unaturlig og vi snur oss gjerne raskt tilbake i riktig retning.

Livet blir ofte sammenliknet med en reise. Og de første kristne ble kalt «slike som går på veien» På den veien ser jeg meg ofte tilbake. Fortida kan plage meg, det er ting der som jeg skulle ønske var ugjort. Og det er ting der som jeg definitivt skulle ha gjort, men ikke maktet eller utsatte for lenge.

Jeg vil gjerne gå gjennom livet sammen med Jesus, være en av disse som «går veien». Det er akkurat det Jesus inviterer til når han møter mennesker: «Følg meg!» Men ingen av de tre vi møter i denne søndagens bibelfortelling ble møtt med velkomstjubel og sjelesørgerisk varme av Mesteren. De hadde blikket mot det som hadde vært og ville gå baklengs inn i troen. Unnskyldningene var svært gode. Men selv de beste unnskyldninger og de edleste hensikter kan stå i veien når det gjelder. Det finnes øyeblikk vi må velge mellom det viktige og det viktigste. Livet kommer til oss forfra og når jeg møter det sammen med Jesus, vet jeg at det kommer mot meg med håp.

Skrevet av

Sjur E. Isaksen

Førstelektor Menighetsfakultetet  

19.09.16

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget