Søndagstanker

 

Prekentekst 21.08.16
Vingårdssøndag/14. søndag i treenighetstiden

27 Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi få?» 28 Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Når alt blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israels tolv stammer. 29 Og enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få mangedobbelt igjen og arve evig liv. 30 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.

23 Så sier Herren:
          Den vise skal ikke være stolt av sin visdom,
          den sterke skal ikke være stolt av sin styrke,
          den rike skal ikke være stolt av sin rikdom.
          
    24 Men den som vil være stolt av noe,
          skal være stolt av dette:
          at han har forstand og kjenner meg.
          For jeg er Herren,
          som viser miskunn, rett og rettferd på jorden.
          Ja, slik vil jeg ha det,
          sier Herren.

7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. 8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro. 10 Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han 11 – måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde! 12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. 13 Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, 14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

27 Då tok Peter til orde og sa: «Kva med oss? Vi har gått ifrå alt og følgt deg. Kva skal vi få?» 28 Jesus sa til dei: «Sanneleg, eg seier dykk: Når alt skal fødast på nytt og Menneskesonen sit på kongsstolen sin i herlegdom, då skal de òg, som har følgt meg, sitja på tolv troner og dømma dei tolv Israel-stammane. 29 Og alle som har forlate hus eller brør eller systrer eller far eller mor eller born eller åkrar for mitt namn skuld, skal få det att hundre gonger og arva evig liv. 30 Men mange som er dei første, skal bli dei siste, og dei siste skal bli dei første.

23 Så seier Herren:
          Den vise skal ikkje vera stolt av visdomen sin,
          den sterke skal ikkje vera stolt av styrken sin,
          den rike skal ikkje vera stolt av rikdomen sin.
          
    24 Men den som vil vera stolt av noko,
          skal vera stolt av dette:
          at han har forstand og kjenner meg.
          For eg er Herren
          som viser miskunn, rett og rettferd på jorda.
          Ja, slik vil eg ha det,
          seier Herren.

7 Men alt dette eg såg som vinning, det reknar eg no for Kristi skuld som tap. 8 Ja, eg reknar alt som tap mot det som er så mykje meir verdt: å kjenna Kristus Jesus, min Herre. For hans skuld har eg tapt alt, og eg reknar det som skrap så eg kan vinna Kristus 9 og bli funnen i han, ikkje med mi eiga rettferd, den som lova gjev, men med den rettferda vi får ved trua på Kristus, rettferda frå Gud, bygd på trua. 10 Då kjenner eg han og krafta av hans oppstode, får del i hans lidingar og blir lik han ved at eg døyr som han 11 – om eg berre kunne nå fram til oppstoda frå dei døde! 12 Eg meiner ikkje at eg alt har nådd dette, eller alt er fullkomen, men eg jagar etter det for å gripa det, for eg er sjølv gripen av Kristus Jesus. 13 Mine sysken, eg trur ikkje om meg sjølv at eg har gripe det, men eitt gjer eg: Eg gløymer det som ligg bak, og strekkjer meg mot det som er framanfor, 14 og jagar fram mot målet, mot den sigersprisen som Gud frå det høge har kalla oss til i Kristus Jesus.

27 De Biehtár dajai: «Mo dalle mii? Mii leat guođđán visot ja čuvvon du. Maid mii oažžut?» 28 Jesus vástidii sidjiide: «Duođaid, mun cealkkán didjiide: Go máilbmi riegáda ođđasis ja Olbmobárdni čohkána hearvásvuođa truvdnui, de dii ge geat lehpet čuvvon mu, oažžubehtet čohkkát guoktenuppelot truvnnus dubmemin Israela guoktenuppelot čeardda. 29 Ja juohkehaš gii lea guođđán ruovttus dahje vieljaid dahje oappáid dahje áhči dahje eatni dahje mánáid dahje bealdduid mu nama dihtii, son oažžu máŋggageardásaččat ruoktot ja árbe agálaš eallima. 30 Muhto olusat geat leat vuosttažin, šaddet maŋimužžan, ja maŋimuččat vuosttažin.
   

23 Ná cealká Hearrá:
          Allos viissis rámidehko iežas viisodagastis,
          allos gievra givrodagastis,
          allos rikkis riggodagastis.
          
    24 Jos muhtun dáhttu rámpot,
          de rámidehkos iežas das
          ahte lea jierpmálaš ja dovdá mu.
          Mun lean Hearrá,
          mu dagut eatnama alde
          leat árbmugas, vuoigatlaš
          ja vanhurskkis dagut.
          Daid mun dáhtun din dahkat,
          cealká Hearrá.

7 Muhto buot dan mii ovdal lei munnje vuoitu, anán dál vahágin Kristusa dihtii. 8 Duođaid, mun anán maiddái buot vahágin dan ektui mii lea ollu eanet veara, ahte dovddan Jesus Kristusa, mu Hearrá. Su dihtii mun lean massán buot, ja anán dan duššin vai oččošin Kristusa vuoitun 9 ja beasašin gullat sutnje. In fal iežan vanhurskkisvuođain, mii boahtá lágas, muhto dainna vanhurskkisvuođain mii boahtá oskkus Kristusii, man Ipmil addá sidjiide geat oskot. 10 Mu áidna dáhttu lea dovdat Kristusa ja su bajásčuožžileami fámu ja šaddat oasálažžan su gillámušaide, vai šattašin su láhkásažžan go jámán nugo son jámii. 11 Vare mun ge olahivččen bajásčuožžileami jábmiid luhtte!
    12 Mun in oaivvil ahte lean juo olahan buot dán dahje lean šaddan ollisin, muhto mun vikkan fáhtet dan, danne go Kristus Jesus lea fáhten mu. 13 Oskuguoimmit, mun in jáhke iežan vel fáhten dan. Muhto dán mun dagan: Mun vajáldahtán dan mii lea maŋábealde ja faŋuhan dan mii lea ovddabealde, 14 ja viegan mihttomeari guvlui vai vuoittášin dan bálkkašumi allagasas masa Ipmil lea rávkan min Kristus Jesusis.

«What’s in it for me?»

«Kan du hjelpe meg, vennen min?»

«Hva får jeg for det da?»

«En klem»

Denne dialogen ble for mange år siden fulgt opp med en innføring i hvordan en gave opphører å være nettopp gave i det den blir gitt med betingelser. Jeg måtte forstå at det fantes en større sammenheng i livet enn den som kunne innordnes lønn og fortjeneste. Å stå til tjeneste for et motvillig barn, kan kjennes som en tyngende oppgave. Men når det samme barnet flytter hjemmefra, blir gaven barnet er, til en påminnelse om at det meste, også livet selv, er til låns en tilmålt tid.

Disiplene valgte fokus på den helt store sammenhengen i livet, da de i troskap forlot alt for å følge Jesus. Likevel spør Peter, akkurat som de fleste av oss: Hva får vi for dette? «Når alt blir født på ny…», sier Jesus, og skisserer hva Peter har i vente. Når kjærligheten seirer og blir alt i alle, kunne han like gjerne ha sagt. Både Peter og vi vet at Jesu ord peker utover den tiden vi kjenner. Verken opphøyde troner i det hinsidige eller løfte om klemmer i det dennesidige, tar et menneske bort fra livets smerte og ofre. På den annen side, gjør ingen smerte eller noe offer at vi selv har fortjent oss til livet. Nettopp derfor, midt i livets motsetninger, gir det mening å minne om at det alltid finnes en uendelig mye større sammenheng, en kjærlighet som det hele hviler i. Hvis den skal bli alt i alle, må vi sette i gang å øve oss. Både i å ta imot og gi. For det er kjærlighetens vesen at den ikke kan oppnås ved fortjeneste.

 

Skrevet av

Pernille Astrup

Nettprest  

15.08.16
2 kommentarer
  • C Takk for påminnelsen :-)
    15.08.2016 22:30:58
  • Anne -L Takk for du minnet meg på kjærlighetens vesen. Jeg skal øve meg:)
    13.08.2016 13:08:38

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Einar Vannebo er opptatt Einar Vannebo er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Line Kvalvaag er opptatt Line Kvalvaag er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget