Søndagstanker

 

Prekentekst 07.08.16
12. søndag i treenighetstiden

27 I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne. 28 Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: 29 «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» 30 Da dro de ut av byen og kom til ham.
   

39 Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» 40 Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. 41 Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, 42 og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.» 43 Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea.

17 Da Moses sendte dem av sted for å utforske Kanaan-landet, sa han til dem: «Dra opp til Negev og videre opp i fjellet! 18 Se hvordan landet er, og om folket som bor der, er sterkt eller svakt, lite eller stort. 19 Hvordan er landet de bor i, er det godt eller dårlig? Hva slags byer holder de til i, er det teltleirer eller befestede byer? 20 Hvordan er jorden, fruktbar eller mager? Vokser det trær der eller ikke? Vær modige og ta med noe av førstegrøden i landet!» Det var tiden for de første druene.
    21 Så dro de av sted og utforsket landet fra Sin-ørkenen til Rehob ved Lebo-Hamat. 22 De dro opp gjennom Negev og kom til Hebron. Der bodde anakittene Ahiman, Sjesjai og Talmai. – Hebron var bygd sju år før Soan i Egypt. 23 Da de kom til Esjkol-dalen, skar de av en vinranke med en drueklase. To mann bar den på en stang. De tok også granatepler og fiken. 24 Dette stedet ble kalt Esjkol-dalen, etter den drueklasen som israelittene skar av der.
    25 Da førti dager var gått, vendte de tilbake etter å ha utforsket landet. 26 De kom til Moses og Aron og hele Israels menighet i Kadesj i Paran-ørkenen. De avga rapport til dem og til hele menigheten og viste dem frukten de hadde med fra landet. 27 Til Moses fortalte de: «Vi kom inn i det landet du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten som vokser der.

16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

27 I det same kom læresveinane hans. Dei undra seg over at han snakka med ei kvinne. Men ingen av dei spurde kva han ville eller kvifor han snakka med henne. 28 Då lét kvinna vasskrukka stå og gjekk inn i byen og sa til folket: 29 «Kom, så skal de få sjå ein mann som har sagt meg alt det eg har gjort! Kan han vera Messias?» 30 Då gjekk dei ut av byen og kom til han.
   

39 Mange av samaritanane frå den byen tok til å tru på Jesus på grunn av det kvinna sa då ho vitna: «Han har sagt meg alt det eg har gjort.» 40 Og då samaritanane kom ut til han, bad dei han vera hos seg, og han vart verande der to dagar. 41 Og mange fleire tok til å tru fordi dei fekk høyra hans eige ord, 42 og dei sa til kvinna: «No trur vi ikkje lenger på grunn av det du sa, for vi har høyrt han sjølve. Og vi veit at han verkeleg er den som skal frelsa verda.» 43 Då dei to dagane var gått, drog Jesus ut derifrå og fór til Galilea.

17 Då Moses sende dei av stad for å utforska Kanaan-landet, sa han til dei: «Dra opp til Negev og vidare opp i fjellet! 18 Sjå korleis landet er, og om folket som bur der, er sterkt eller veikt, lite eller stort. 19 Korleis er landet dei bur i, er det godt eller dårleg? Kva slag byar held dei til i, er det teltleirar eller festningsbyar? 20 Og korleis er jorda, grøderik eller mager? Veks det tre der eller ikkje? Ver modige og ta med noko av førstegrøda i landet!» Det var tida for dei første druene.
    21 Så tok dei av stad og utforska landet frå Sin-ørkenen til Rehob ved Lebo-Hamat. 22 Dei drog opp gjennom Negev og kom til Hebron. Der budde anakittane Ahiman, Sjesjai og Talmai. – Hebron var bygd sju år før Soan i Egypt. 23 Då dei kom til Esjkol-dalen, skar dei av ei vinranke med ein drueklase. To mann bar han på ei stong. Dei tok òg granateple og fikenar. 24 Den staden vart kalla Esjkol-dalen, etter den drueklasen som israelittane skar av der.
    25 Då det var gått førti dagar, vende dei attende etter å ha utforska landet. 26 Dei kom til Moses og Aron og heile Israels forsamling i Kadesj i Paran-ørkenen. Dei gav rapport til dei og til heile forsamlinga og viste dei frukta dei hadde med frå landet. 27 Til Moses fortalde dei: «Vi kom inn i det landet du sende oss til. Det fløymer verkeleg med mjølk og honning, og dette er frukta som veks der.

16 For eg skammar meg ikkje over evangeliet. Det er ei Guds kraft til frelse for kvar den som trur, jøde først og så grekar. 17 For i det blir Guds rettferd openberra, av tru frå først til sist, som det står skrive: Den rettferdige skal leva ved tru.

27 Dan seammás bohte su máhttájeaddjit, ja sii ovddošedje go son lei hálešteamen nissoniin. Muhto ii oktage jearran maid son dáhtui dahje manne lei hálešteamen nissoniin. 28 Nisu guđii čáhcelihtis ja manai gávpogii ja dajai olbmuide: 29 «Bohtet geahččat dan olbmá guhte lea muitalan munnje buot maid mun lean dahkan! Ii go son dat leačča Messias?» 30 Sii vulge dalle gávpogis ja bohte su lusa.
   

39 Olusat dán Samaria gávpoga ássiin ledje oskugoahtán Jesusii nissona duođaštusa dihtii: «Son lea cealkán munnje buot dan maid mun lean dahkan.» 40 Samarialaččat bohte su lusa ja dáhtto Jesusa orrut iežaset luhtte, ja son orui doppe guokte beaivvi. 41 Ollu eanebut oskugohte go gulle su sániid, 42 ja sii dadje nissonii: «Dál mii eat oskko šat dušše du sániid dihtii. Dasgo mii leat ieža gullan su, ja mii diehtit ahte son duođaid lea máilmmi beasti.»
    43 Guokte beaivvi das maŋŋil Jesus vulggii doppe Galileai.

ERR:Det gamle testamentet på nordsamisk fra 1885 er ikke tilgjengelig på internett. En ny oversettelse av Det gamle testamentet er under arbeid.

16 Mun in heahpanatta evangeliumis, dasgo dat lea Ipmila fápmu bestojupmin buohkaide geat oskot, ovddimustá juvddálaččaide ja dasto greikalaččaide. 17 Dás Ipmila vanhurskkisvuohta almmustuvvá, oskkus oskui, nugo lea čállojuvvon: Vanhurskkis oažžu eallit go osku.
   

Veiviser til gleden

Hva som er skambelagt for den enkelte, kan variere, men ingen ønsker å være i skammen. Den samaritanske kvinnen befinner seg i en situasjon som hennes kultur og sikkert hun selv også opplever som skambefengt. Hun har en serie forhold bak seg, og nå lever hun sammen med en som ikke er hennes ektemann. 

Den samaritanske kvinnen, slik vi møter henne i denne teksten, befinner seg ikke lenger verken i skam eller nederlag. Mannen som hun har møtt, som bare ved å tale med henne, har satt sitt gode navn og rykte på spill, har ført henne et helt annet sted. Hun er i begeistringen over en som ikke bare har vist at han kjenner hennes historie, men som har sett henne, det menneske som hun er, med alt hun har opplevd. Kvinnen har ikke blitt forlatt i avsløringen, i ydmykelsen, som mennesker kan være gode til, men hun har i sitt eget liv fått oppleve Jesus Messias som gjør alle ting nye.

Kvinnen er allerede gjennom sin religiøse og etniske tilhørighet en uvedkommende. At hun er kvinne, og ikke engang en ærbar en, gjør ikke saken bedre. I hvert fall ikke for disiplene. Men Gud er en Gud som ikke gjør forskjell på folk.

Hun har tatt imot det Jesus vil gi, og det har ført henne over i gleden. Nå frykter hun ikke andres foraktfulle blikk. Hun bruker heller ikke den nyvunne frimodigheten til å gi igjen for den sosiale krenkelse hun har blitt utsatt for. Noe annet har blitt mye viktigere; å fortelle om Jesus, om hva han betyr for hennes liv

Ordene til den samaritanske kvinnen blir en veiviser for alle oss andre «uvedkommende» til gleden i Guds rike.

Skrevet av

Birgitte Bentzrød

Utenlandssjef  

01.08.16
En kommentar
  • C Jeg bet meg merke i nest siste avsnitt; er vi i dag for opptatte av å fortelle om krenkelsene vi er blitt utsatt for? Senker det terskelen vår? Vel er det viktig å redusere tabu, men burde vi kanskje flytte fokus? Krenkelsene er jo kanskje ikke alltid med overlegg, og det må da være bedre å fokusere på det gode våre medmennesker gjør med oss. Takk for en fin betraktning og en god, ny uke til dere i Nettkirken. Takk for at dere tilgjengeliggjør evangeliet.
    07.08.2016 23:22:39

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget