Søndagstanker

 

Prekentekst 24.07.16
10. søndag i treenighetstiden

29 La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. 30 Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. 31 Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. 32 Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.

1 Jakob så opp og fikk øye på Esau, som kom med fire hundre mann. Da fordelte han barna mellom Lea, Rakel og de to slavekvinnene. 2 Han stilte slavekvinnene og barna deres lengst framme, Lea og barna hennes bak dem og Rakel med Josef bakerst. 3 Selv gikk han foran dem og bøyde seg sju ganger til jorden, til han kom bort til broren sin. 4 Men Esau sprang imot ham og omfavnet ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Og de gråt. 5 Esau så opp og fikk øye på kvinnene og barna. Da sa han: «Hvem er det du har med deg?» Jakob svarte: «Det er de barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.» 6 Slavekvinnene kom da fram med barna sine og bøyde seg til jorden. 7 Lea kom også fram med barna sine og bøyde seg. Til slutt gikk Josef og Rakel fram og bøyde seg.
    8 Esau spurte: «Hva ville du med hele den flokken jeg møtte?» «Jeg ville at min herre skulle se på meg med velvilje», svarte han. 9 Da sa Esau: «Jeg har rikelig, bror. Behold du det som er ditt!» 10 «Nei, kjære deg», svarte Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gaven min! For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds eget ansikt; så vennlig var du mot meg. 11 Ta nå imot gaven som jeg lot sende deg! For Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger.» Jakob ba ham så inntrengende at han tok imot gaven.
   

25 Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, så tilgi ham, for at deres Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres. 26 *Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres misgjerninger.•»

29 Lat ikkje eit einaste ròte ord koma frå dykkar munn! Sei berre det som godt er, og som tener til oppbygging der det trengst, så det kan bli til velsigning for dei som høyrer på. 30 Gjer ikkje Guds heilage Ande sorg, for Anden er seglet de ber til den dagen de skal friast ut. 31 Ver ikkje harde, hissige og sinte, og hald opp med skrål og spott og all annan vondskap. 32 Ver gode mot kvarandre og vis medkjensle, så de tilgjev kvarandre, liksom Gud har tilgjeve dykk i Kristus.

1 Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2 Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3 Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4 Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5 Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6 Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7 Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg.
    8 Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9 Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10 «Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11 Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.
   

25 Men når de står og bed og har noko å klaga ein annan for, så tilgjev han. Då skal òg Far dykkar i himmelen tilgje dykk misgjerningane dykkar. 26 *Men om de ikkje tilgjev, skal heller ikkje Far dykkar i himmelen tilgje dykkar misgjerningar.•»

29 Allet divtte unohis ságaid boahtit njálmmisteattet, muhto sárdnot dušše dan mii duddjo buori ja lea illun sidjiide guđet guldalit. 30 Allet moraštahte Ipmila Bassi Vuoiŋŋa gean dii lehpet ožžon seailan gitta lonástusa beaivái. 31 Hilgot juohke lágán bahčavuođa, hohppuivuođa, vaši, riidaleami ja bilkideami ja buot bahávuođa. 32 Lehket baicca buorit guhtet guimmiidasadet; lehket váibmoláđđásat ja addet ándagassii guhtet guimmiidasadet nugo Ipmil ge lea addán didjiide ándagassii Kristusis.
   

1 Go Jakob geahčastii, de son oinnii Esau boahtimin, ja njeallječuođi olbmá suinna. Dalle Jakob juogadii mánáid Leai, Rakelii ja goappašiid šlávvanissoniidda. 2 Son bijai šlávvanissona guoktá mánáideaskkaguin ovddimussii, Lea mánáidisguin sin maŋŋelii ja Rakela ja Josefa maŋimussii. 3 Ieš son váccii sin ovddas ja gopmirdii čieža geardde eatnamii muođuid, dassážii go bođii vieljas lahka. 4 Muhto Esau viehkalii su ovddal, fátmmastii su, dohppii su čeabeha birra ja cummistii su, ja soai čieruiga.
    5 Go Esau fuomášii nissoniid ja mánáid, de son jearai: "Geat leat duot geat dus leat dás?" Jakob vástidii: "Dat leat mánát geaid Ipmil lea addán munnje, du bálvaleaddjái." 6 De šlávvanissonat bođiiga lagabuidda mánáideaskkaguin ja gopmirdeigga eatnamii muođuid. 7 Maiddái Lea ja su mánát bohte ja gopmirdedje eatnamii muođuid, ja maŋimužžan bođiiga Josef ja Rakel ja gopmirdeigga eatnamii muođuid.
    8 Esau jearai: "Mat ledje dat olbmát ja ealut mat bohte mu njeaiga?" Jakob vástidii: "Mun áigon addit juoidá hearrásan, vai gávnnan árpmu du čalmmiin." 9 Esau dajai: "Mus lea galle. Vieljažan, ane don dan mii lea du." 10 Muhto Jakob dajai: "Ii fal nu! Jos mun leaččan gávdnan árpmu du čalmmiin, de váldde vuostá mu attáldaga. Mun lean boahtán du ovdii nugo olmmoš boahtá Ipmila ovdii, ja don leat leamaš munnje árbmugas. 11 Váldde nappo dán attáldaga maid mun lean buktán dutnje, dainna go Ipmil lea leamaš munnje árbmugas, ja dainna go mus lea buot maid dárbbašan." Ja Jakob nággii Esau, ja son válddii attáldaga.
   

25 Muhto go dii čuožžubehtet rohkadallamin, de addet ándagassii jos dis lea mihkkege unohasvuođaid guđege vuostái, vai maiddái din Áhčči almmis attášii didjiide ándagassii din rihkkumiid. 26 Muhto jos ehpet atte ándagassii, de almmálaš Áhččádet ge ii atte didjiide ándagassii din rihkkumiid.»
   

Kunsten å være menneske

Enkelte av Paulus sine tekster i Det nye testamente virker altfor optimistiske på menneskers vegne. Som om vi kunne våkne om morgenen og vandre gjennom dagen fulle av godord, smil og vennlighet, uten unntak. Det finnes åpenbart mange vennlige mennesker, gode folk med overskudd som er fredsskapende og forbilder for andre. Å være prikkfri er likevel en ganske nådeløs standard å skulle leve opp til.

Kan vi lese Bibelens tekster så de ikke framstår som uoppnåelige beskrivelser av liv som er fjernt fra erfaringene våre? Møter med vanlige folk, mannen i gata, har ofte en undertone av at en ikke føler en når opp til de kristelige beskrivelser av et vellykket liv. Kristne miljøer har ulik betoning, det veksler mellom budskap om at vi vi er Guds mest fantastiske skapninger, og at vi er syndige mennesker som ikke når opp i egen kraft. Begge deler kan stemme, og begge kan svi.

Paulus beskriver sin egen rake motsetning, fra den tiden han selv var en kristenforfølger. De for hardt fram, forfølgerne, og som nyomvendt kristen skjønte han at det ikke var rett. Omvendelse handler likevel ikke om å gå fra å være et dårlig menneske til å bli et bra. Paulus sine tekster synes å være gode intensjoner, vel vitende om at vi også blir innhentet av hverdagen og vanlige liv, og trenger en nådig Gud. Så kan Jesus gå oss slik han gjorde med Emmausvandrerne. Jesus slo følge med dem og forklarte skriftene for dem, hvordan alt henger sammen. En å følge, en som slår følge og viser vei gjennom ord og handling.

Skrevet av

Knut Nåtedal

Nettprest  

18.07.16

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Einar Vannebo er opptatt Einar Vannebo er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Line Kvalvaag er opptatt Line Kvalvaag er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget