Søndagstanker

 

Prekentekst 31.07.16
11. søndag i treenighetstiden

31 Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» 33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» 34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. 35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
   

1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. 3 Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. 4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil.

14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. 15 Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. 17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham. 18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.

9 Men Sara så at den sønnen som Hagar fra Egypt hadde født til Abraham, lekte og lo. 10 Da sa hun til Abraham: «Driv bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med Isak, sønnen min.» 11 Abraham tok dette svært tungt, for det gjaldt sønnen hans. 12 Men Gud sa til Abraham: «Ikke ta det så tungt, dette som hendte med gutten og tjenestekvinnen din. Du skal høre på alt det Sara sier til deg. For gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din. 13 Men slavekvinnens sønn vil jeg også gjøre til et folkeslag, for han er ditt barn.»
   

31 Så sa Jesus til dei jødane som var komne til tru på han: «Blir de verande i mitt ord, er de verkeleg mine læresveinar. 32 Då skal de få kjenna sanninga, og sanninga skal gjera dykk frie.» 33 «Vi er Abrahams ætt», la dei imot, «og har aldri vore slavar for nokon. Korleis kan du då seia at vi skal bli frie?» 34 Jesus svara: «Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Kvar den som gjer synd, er slave under synda. 35 Ein slave blir ikkje verande i huset i all framtid, men ein son blir verande der for alltid. 36 Får Sonen gjort dykk frie, blir de verkeleg frie.
   

1 Så finst det no inga fordømming for dei som er i Kristus Jesus. 2 For Andens lov, som gjev liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri frå lova til synda og døden. 3 Det som var umogleg for lova, sidan ho stod maktlaus fordi vi er av kjøt og blod, det gjorde Gud. Han sende sin eigen Son som syndoffer, i same slag kjøt og blod som syndige menneske har, og heldt dom over synda i oss. 4 Slik skulle det som lova krev, bli oppfylt i oss som ikkje lever slik kjøtet vil, men slik Anden vil.

14 Alle som blir drivne av Guds Ande, er Guds born. 15 For de fekk ikkje den ånda som slavane har, så de på nytt skulle leva i frykt. Nei, de fekk Anden som gjev rett til å vera Guds born, den som gjer at vi ropar: «Abba, Far!» 16 Anden sjølv vitnar med vår ånd at vi er Guds born. 17 Men er vi born, då er vi òg arvingar. Vi er Guds arvingar og Kristi medarvingar, så sant vi lid med han, så vi òg skal eiga herlegdomen saman med han. 18 Eg meiner at det vi må lida i den tida som no er, ikkje er nokon ting mot den herlegdomen som ein gong skal openberrast og bli vår.

9 Men Sara såg at sonen som Hagar frå Egypt hadde fødd til Abraham, leika og lo. 10 Då sa ho til Abraham: «Driv bort denne slavekvinna og son hennar! For son til denne slavekvinna skal ikkje arva saman med Isak, son min.» 11 Abraham tok dette svært tungt, for det gjaldt son hans. 12 Men Gud sa til Abraham: «Ikkje ta det så tungt, dette med guten og tenestekvinna. Du skal høyra på alt det Sara seier til deg. For gjennom Isak skal du få ei ætt som skal kallast di. 13 Men sonen til slavekvinna vil eg òg gjera til eit folkeslag, for han er ditt barn.»
   

31 Jesus celkkii dalle daid juvddálaččaide geat ledje oskugoahtán sutnje: «Jos dii bissubehtet mu sánis, de lehpet duođaid mu máhttájeaddjit. 32 Dalle dovddiidehpet duohtavuođa, ja duohtavuohta dahká din friddjan.» 33 Sii dadje sutnje: «Mii leat Abrahama nálli eat ge leat goassege leamaš geange šlávat. Mo dalle sáhtát cealkit ahte mii šaddat friddjan?» 34 Jesus vástidii: «Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Juohkehaš guhte dahká suttu, lea suttu šlávva. 35 Šlávva ii biso viesus agibeaivái, muhto bárdni bissu das agibeaivái. 36 Jos Bárdni oažžu dahkat din friddjan, de šaddabehtet duođaid friddjan.

1 De ii leat šat mihkkege dubmehusaid sidjiide geat leat Kristus Jesusis. 2 Dasgo Vuoiŋŋa láhka mii addá eallima Kristus Jesusis, lea čoavdán mu suttu ja jápmima lágas. 3 Ipmil dagai dan mii lei veadjemeahttun láhkii, danne go dat lei fámuheapmi oačči dihtii. Soabahan dihtii suttu son vuolggahii Bártnis suttolaš olbmo hámis ja dubmii suttu mii lea oaččis, 4 vai lága gáibádus ollašuvašii min siste, guđet eat vádjol oačči mielde, muhto Vuoiŋŋa mielde.

14 Buohkat geaid Ipmila Vuoigŋa jođiha, leat Ipmila mánát. 15 Dii ehpet leat ožžon šlávvavuođa vuoiŋŋa vai dii fas ballagoađášeiddet, muhto dii lehpet ožžon Vuoiŋŋa gii addá mánáid vuoigatvuođa nu ahte mii beassat čuorvut: «Abba! Áhčážeamet!» 16 Vuoigŋa ieš duođašta oktan min vuoiŋŋain ahte mii leat Ipmila mánát. 17 Jos mii leat mánát, de mii leat árbbolaččat ge, Ipmila árbbolaččat ja árbbolaččat oktan Kristusiin, jos mii duššefal gillát suinna, vai mii maiddái dahkkojuvvošeimmet hearvásin suinna.
    18 Mun dieđán ahte dat maid mii dáppe šaddat gillát, ii leat mihkkege dan hearvásvuođa ektui mii oktii almmustuvvá midjiide.

9 Sara fuobmái ahte bárdni gean egyptalaš Hagar lei riegádahttán Abrahamii, stoagai. 10 Dalle son dajai Abrahamii: "Áje eret duon šlávvanissona ja su bártni. Šlávvanissona bárdni ii oaččo árbet ovttas mu bártniin Isakiin." 11 Dat sánit bávččagahtte Abrahama hui sakka Ismaela beales. 12 Muhto Ipmil celkkii Abrahamii: "Ale moraš bártnáža ja šlávvanissona beales, muhto gula juohke dáfus Sara, danin go dušše Isaka nálli gohččojuvvo du mánnán. 13 Muhto maiddái šlávvanissona bártni mun dagan álbmogin, danne go sonnai lea du mánná."
   

Frihetens barn

Frihet. Et stort og komplekst ord. Med mengder av betydninger.

Torborg Aalen Leenderts har skrevet en bok som heter Når glassflaten brister. Det ene kapittelet heter Frihetens barn.

I vårt norske samfunn erfarer mange av oss at vi har en stor grad av personlig frihet. Frihet til å velge studieretning, bosted, kjæreste og fritidsaktiviteter. Leenderts viser til Søren Kierkegaard som snakker om en annen form for frihet – den indre frihet: Frihet, sier han, handler ikke om evnen til å utnytte alle mulighetene en har rundt seg. Nei, måten man oppnår frihet på er ved å ta forpliktende valg. Det kan nesten høres paradoksalt ut. Men jeg tror det ligger en dyp sannhet her.

Da jeg giftet meg, husker jeg at presten sa noe av det samme i talen til oss. At det nesten er litt rart at det heter å ”fri” til den andre. For det man gjør er jo å forplikte seg. Men egentlig er det ikke så rart. For sier noe om sammenhengen mellom forpliktelse og frihet.

Mange som er vokst opp i kristne sammenhenger med for trange rom, tenker nok at kristenommen er en religion som begrenser. Det er trist. Gud er nemlig ikke en som begrenser, men en som verner menneskets frihet.

Kapittelet Frihetens barn innledes med et sitat av Katarina av Siena som også kan bli stående som avslutning på disse søndagstankene:

Den sanne frihet åpner seg i vissheten,

i vissheten om at vi lever i kraft av Guds skapende kjærlighet.

Livet er en gave,

det som holder oss i gang er simpelthen at vi mottar.

Når vi erkjenner dette,

frigjøres vi fra den uutholdelige byrden det er

å måtte leke at vi er Gud.

Skrevet av

Marius Økland

Teologistudent og sommervikar  

25.07.16
En kommentar
  • Dithen Takk for fine søndagstanker :)
    30.07.2016 01:52:42

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Einar Vannebo er opptatt Einar Vannebo er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Line Kvalvaag er opptatt Line Kvalvaag er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget