Søndagstanker

 

Prekentekst 12.06.16
4. søndag i treenighetstiden

35 
    Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. 36 Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. 37 Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

8 Alle som ser meg, håner meg,
          vrenger leppene og rister på hodet:
          
    9 «Han har overgitt seg til Herren,
          la ham fri ham ut og redde ham,
          siden han har glede i ham!»
          
    10 Du dro meg fram fra mors liv,
          du gjorde meg trygg ved hennes bryst.
          
    11 Fra jeg ble født, er jeg kastet på deg,
          fra mors liv er du min Gud.
          
    12 Vær ikke langt fra meg,
          for nøden er nær,
          og det er ingen som hjelper.
          
   

5 Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6 Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, 7 selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn, 8 slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9 For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere. 10 Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11 Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12 Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.
    13 Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.

35 
    Jesus gjekk no omkring i alle byane og landsbyane. Han underviste i synagogane deira og forkynte evangeliet om riket og lækte all sjukdom og plage. 36 Og då han såg alt folket, fekk han inderleg medkjensle med dei, for dei var forkomne og hjelpelause, som sauer utan gjetar. 37 Då sa han til læresveinane: «Grøda er stor, men arbeidsfolka er få. 38 Be då han som er herre over grøda, at han må senda ut arbeidsfolk til å hausta inn grøda si.»

8 Alle som ser meg, håner meg,
          vrengjer leppene og rister på hovudet:
          
    9 «Han har gjeve seg over til Herren,
          lat han fria han ut og berga han,
          han har då glede i han!»
          
    10 Du drog meg fram frå mors liv,
          du gjorde meg trygg ved hennar bryst.
          
    11 Frå eg vart fødd, er eg kasta på deg,
          frå mors liv er du min Gud.
          
    12 Ver ikkje langt borte frå meg,
          for trengsla er nær,
          og det finst ingen som hjelper.
          
   

5 For vi kom ikkje med smigrande ord, som de veit, og heller ikkje med baktankar om eiga vinning. Gud er vårt vitne. 6 Vi søkte ikkje ære hos menneske, verken hos dykk eller andre, 7 endå vi som Kristi apostlar kunne ha vore myndige. I staden var vi som spedborn mellom dykk, som når ei amme steller med sine eigne born, 8 slik hadde vi vorte inderleg glade i dykk og ville gjerne gje dykk ikkje berre Guds evangelium, men òg vårt eige liv. Så kjære var de for oss. 9 For de hugsar, sysken, kva slit og strev vi hadde. Vi forkynte Guds evangelium for dykk, og samtidig arbeidde vi natt og dag så vi ikkje skulle vera ei bør for nokon av dykk. 10 De kan vitna, og Gud like eins, at vi har ferdast mellom dykk truande på heilagt, ærleg og ulasteleg vis. 11 De veit òg at vi var som ein far mot borna sine mot kvar og ein av dykk: 12 Vi formana, oppmoda og bad dykk inderleg at de skulle ferdast slik det er verdig for Gud, han som kallar dykk til sitt rike og sin herlegdom.
    13 Difor takkar vi stadig Gud, for då de fekk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dykk, tok de imot det – ikkje som menneskeord, men som det Guds ord det i sanning er. Dette ordet verkar med kraft i dykk som trur.

35 Jesus vádjolii dál buot gávpogiin ja giliin. Son oahpahii sin synagogain, sárdnidii evangeliuma riikka birra ja buoridii buot buozalvasaid ja vigiid. 36 Go son oinnii olmmošjoavkku, de árkkášii sin njuorrasit, dasgo sii ledje goarránan ja bieđganan, dego sávzzat geahčči haga. 37 Dalle son celkkii máhttájeddjiidasas: «Ládju lea stuoris, muhto bargit uhcán. 38 Rohkadallet dan dihtii láju isida vuolggahit bargiid lájuidasas.»
   

8 Buohkat guđet oidnet mu,
          bilkidit mu,
          nirvot, šluvget oaivvi ja dadjet:
          
    9 «Son lea dorvvastan Hearrái.
          Gáddjos dal ja bestos Hearrá su,
          go juo ráhkista su!»
          
    10 Duođaid, don luitet mu
          eatniheakkas
          ja diktet mu orrut oadjebassan
          su ratti vuostái.
          
    11 Riegádeami rájes mun lean
          addon du háldui,
          eatniheakka rájes don leat
          leamaš mu Ipmil.
          
    12 Ale leage guhkkin mus eret,
          dasgo áŧestus lea lahka,
          iige oktage veahket mu.
          
   

5 Dasgo mii eat goassege viggan oalgguhit din sániiguin, nugo diehtibehtet, eat ge čiegus ávkkástallamiin, das lea Ipmil min duođašteaddji. 6 Mii eat bivdán gudni olbmuin, eat dis eat ge earáin, 7 vaikko mii livččiimet sáhttán gáibidit dan árvvu mii mis lea Kristusa apoasttalin, muhto mii leimmet baicca láđđásat didjiide. Dego njamaheaddji eadni dikšumin mánáidis, 8 mii hálideimmet njuoras ráhkisvuođas addit didjiide eat dušše Ipmila evangeliuma, muhto maiddái iežamet heakka. Dasgo dii lehpet šaddan ráhkisin midjiide. 9 Oskuguoimmit, dii han muitibehtet mo mii barggaimet ražaimet. Mii barggaimet ijatbeaivvi amamet šaddat didjiide noađđin go sárdnideimmet Ipmila evangeliuma didjiide. 10 Dii han lehpet duođašteaddjit dasa, ja nu lea Ipmil ge, ahte min eallin din gaskkas guđet oskubehtet, lei bassi, vuoigatlaš ja láitemeahttun. 11 Dii diehtibehtet maiddái ahte mii dagaimet dinguin juohkehaččain nugo áhčči dahká mánáidisguin. 12 Mii rávviimet ja jeđđiimet din ja ávžžuheimmet din eallit dohkálažžan Ipmilii, gii rávká din riikasis ja hearvásvuohtasis.
    13 Dan dihtii mii heaittekeahttá giitalit Ipmila go dii vuostaiválddiidet Ipmila sáni man dii gulaidet min sárdnideamen didjiide, ehpet olbmuid sátnin, muhto danin mii dat duođaid lea, Ipmila sátnin, mii maiddái duddjo din siste guđet oskubehtet.

Hvem er jeg...egentlig?

På sett og vis var det enklere før, da flere hadde klart definerte yrker. Skomakeren var skomaker hele livet, og det var oversiktlig å forholde seg til yrkene sine enten en var lensmann eller lege eller bonde. Nå hører vi stadig om at folk lurer på sin egen identitet. Hvem er jeg? Hvem skal jeg være? Hva er min rolle? Hvilken vei skal jeg gå? Det er ikke noe galt i å skifte yrke eller retning i løpet av et langt arbeidsliv, men det kan skape en del uro å ikke ha med seg en fast overbevisning og trygghet i bunnen, a la «jeg vet hvem jeg er, jeg vet hva jeg vil!»

Yrkesidentitet er en ting. Den er ofte nokså konkret tross alt, livet gjennom. Men hva med trosidentiteten? Fra oppveksten husker jeg en boktittel som lød «Jeg vet på hvem jeg tror», og blant oss ungdommer ble det selvsagt skrevet om til «Jeg tror på hvem jeg vil». Friheten til å tro hva man vil er imidlertid ikke så lett å benytte seg av om man ikke vet hvilken vei man skal gå.

Jesus så store folkemengder som var som forkomne sauer uten gjeter. De visste ikke hvor de skulle med livene sine. Løsningen for Jesus var ikke å lene seg til den moderne «velg selv», for de visste ikke hva de skulle velge…(!) Jesus utfordret disiplene sine til å be Gud om å sende ut flere arbeidere til å høste inn grøden. Det høres ut som en god ide fortsatt. Vi trenger gode veivisere som kan strø om seg med litt himmel.

Skrevet av

Knut Nåtedal

Nettprest  

06.06.16

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget