Søndagstanker

 

Prekentekst 22.05.16
Treenighetssøndag

45 Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, 46 og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, 47 og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. 48 Dere er vitner om dette.

1 I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet. 2 Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. 3 De ropte til hverandre:
          «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.
          Hele jorden er full av hans herlighet.»
4 Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk. 5 Da sa jeg:
          «Ve meg! Det er ute med meg.
          For jeg er en mann med urene lepper,
          og jeg bor i et folk med urene lepper,
          og mine øyne har sett kongen,
           Herren over hærskarene.»
6 Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret. 7 Med den rørte han ved munnen min og sa:
          «Se, denne har rørt ved leppene dine.
          Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.»
8 Da hørte jeg Herrens røst. Han sa:
          «Hvem skal jeg sende,
          og hvem vil gå for oss?»
Jeg sa: «Jeg! Send meg!»

22 Da sto Paulus fram for Areopagos-rådet og sa:
        «Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. 23 For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. 24 Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. 25 Han trenger heller ikke noe av det som menneskehender kan tjene ham med. Det er jo han som gir liv og ånde, ja, alt til alle. 26 Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. 27 Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. 28 For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: ‘For vi er hans slekt.’ 29 Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. 30 Disse tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om. 31 For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde.»
    32 Da de hørte om oppstandelse fra de døde, gjorde noen narr av ham, men andre sa: «Vi vil gjerne høre deg tale mer om dette en annen gang.» 33 Så gikk Paulus fra dem. 34 Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro. Blant dem var Dionysios fra Areopagos-rådet og en kvinne som het Damaris, og noen andre.

45 Så opna han forstanden deira så dei kunne skjøna skriftene, 46 og han sa til dei: «Slik står det skrive: Messias skal lida og stå opp frå dei døde tredje dagen, 47 og i hans namn skal omvending og tilgjeving for syndene forkynnast for alle folkeslag; de skal byrja i Jerusalem. 48 De er vitne om dette.

1 I det året då kong Ussia døydde, såg eg Herren sitja på ei høg og opphøgd trone, og kanten på kappa hans fylte tempelet. 2 Serafar stod andsynes han. Kvar av dei hadde seks venger. Med to dekte dei andletet, med to dekte dei føtene, og med to flaug dei. 3 Dei ropa til kvarandre:
          «Heilag, heilag, heilag er Herren Sebaot.
          Heile jorda er full av hans herlegdom.»
4 Røysta som ropa, fekk boltane i dørtersklane til å rista, og huset vart fylt av røyk. 5 Då sa eg:
          «Ve meg! Det er ute med meg.
          For eg er ein mann med ureine lepper,
          og eg bur i eit folk med ureine lepper,
          og auga mine har sett kongen,
           Herren over hærskarane.»
6 Då flaug ein av serafane bort til meg. I handa hadde han ei glo som han hadde teke med ei tong frå altaret. 7 Med den rørte han ved munnen min og sa:
          «Sjå, denne har rørt ved leppene dine.
          Di skuld er borte, og di synd er sona.»
8 Då høyrde eg Herrens røyst. Han sa:
          «Kven skal eg senda,
          og kven vil gå for oss?»
Eg sa: «Eg! Send meg!»

22 Då steig Paulus fram for Areopagosrådet og sa:
        «Atenske menn! Eg ser at de på alle måtar er svært religiøse. 23 For då eg gjekk omkring og såg på heilagdomane dykkar, fann eg eit altar der det stod skrive: ‘For ein ukjend Gud’. Det som de tilbed utan å kjenna, er det eg forkynner dykk. 24 Gud som har skapt verda og alt som i henne er, han som er herre over himmel og jord, han bur ikkje i tempel som er bygde med hender, 25 og lèt seg ikkje tena av menneskehender, som om han skulle trenga noko, han som gjev liv og ande, ja, alt til alle. 26 Av eitt menneske har han skapt alle folkeslag, han lét dei busetja seg over heile jorda, og han sette faste tider for dei og grenser mellom bustadene deira. 27 Det gjorde han for at dei skulle søkja Gud, om det kunne lukkast for dei å leita seg fram til han og finna han. Han er då ikkje langt borte frå ein einaste ein av oss. 28 For i han er det vi lever og rører oss og er til, som òg nokre av dykkar eigne diktarar har sagt: ‘For vi er hans slekt.’ 29 Er vi då Guds slekt, må vi ikkje tru at guddomen liknar eit bilete av gull eller sølv eller stein som menneskekunst eller mennesketanke har forma. 30 Gud har bore over med dei tidene då folk var uvitande. Men no byd han at alle menneske, kvar dei så er, skal venda om. 31 For han har fastsett ein dag då han vil dømma verda med rettferd, og til det har han innsett ein mann. Det har han stadfest for alle med å reisa han opp frå dei døde.»
    32 Men då dei høyrde om oppstoda frå dei døde, var det somme som spotta, men andre sa: «Vi høyrer deg gjerne tala meir om dette ein annan gong.» 33 Så gjekk Paulus frå dei. 34 Men det var nokre som heldt seg til han og kom til tru. Mellom dei var Dionysios frå Areopagosrådet og ei kvinne som heitte Damaris, og nokre andre.

45 De son rabai sin jierpmi nu ahte sii áddejedje čállagiid, 46 ja son jotkkii: «Nu lea čállojuvvon: Kristus galgá gillát ja bajásčuožžilit jábmiid luhtte goalmmát beaivvi, 47 ja su nammii galgá sárdniduvvot jorgalus ja suttuid ándagassii addojupmi buot álbmogiidda; dii galgabehtet álgit Jerusalemis. 48 Dii lehpet dáid dáhpáhusaid čalmmálaš duođašteaddjit.

1 Dan jagi go gonagas Ussia jámii, de mun oidnen Hearrá. Son čohkkái alla ja aliduvvon truvnnus, ja su oalgebiktasa healmmit devde tempela. 2 Serafat čužžo su bajábealde. Juohkehaččas ledje guhtta soaji. Guvttiin sii gokče ámadaju, guvttiin sii gokče julggiid, ja guvttiin sii girde. 3 Sii čurvo guhtet guimmiidasaset:
          "Bassi, bassi, bassi lea Hearrá Sebaot!
          Oppa eanan lea dievva su hearvásvuođa."
4 Čuorvvas oaččui uvssa lasáid doarggistit sajiineaset, ja suovva devddii tempela. 5 Mun celken:
          "Vuoi munnje! Mun duššan,
          danin go mus leat
          buhtismeahttun baksamat,
          ja mun ásan álbmoga gaskkas
          mas leat buhtismeahttun baksamat,
          ja mu čalmmit leat oaidnán Gonagasa,
          Hearrá, Almmiveagaid Ipmila."
6 Okta serafa girddii mu lusa gieđas buolli čađđa maid son lei váldán áltáris basttaiguin. 7 Dainna son guoskkahii mu njálmmi ja celkkii: "Go dát guoská du baksamiidda, de du suddovealgi váldojuvvo eret, ja du suddu soabahuvvo." 8 Ja mun gullen Hearrá jiena. Son celkkii: "Gean mun vuolggahan, gii vuolgá min áirrasin?" Mun vástidin: "Mun, vuolggat mu!"

22 Bávlos čuožžilii gasku Areiopagosa ja sárdnugođii: Atenalaččat! Mun oainnán juohke láhkái ahte dii gudnejahttibehtet áŋgirit ipmiliiddádet. 23 Go mun ledjen váccašeamen gávpogis geahččamin din bassi báikkiid, de fuomášin maiddái áltára masa lei čállojuvvon: «Dovdameahttun Ipmilii.» Dan man dii bálvalehpet dovddakeahttá, dan mun sárdnidan didjiide. 24 Ipmil, guhte sivdnidii máilmmi ja buot mii das lea, lea almmi ja eatnama Hearrá. Son ii ása tempeliin maid olbmuid gieđat leat huksen. 25 Ii ge dárbbaš maidege mainna olbmuid gieđat sáhttet bálvalit su. Son han dat lea guhte addá buohkaide heakka ja vuoiŋŋanasa ja buot. 26 Ovtta olbmos son lea dahkan buot álbmogiid ja diktá sin ássat miehtá eatnama; son lea bidjan sidjiide ásahuvvon áiggiid ja lea mearridan sin ássanguovlluid rájiid. 27 Dán son lea dahkan, vai sii ozašedje Ipmila, jos de dovddašedje ja gávnnašedje su, vaikko son ii leat guhkkin eret ovttasge mis. 28 Dasgo su siste mii eallit, lihkadit ja leat, nugo muhtumat din diktačálliin ge leat dadjan: «Mii leat maiddái su sogas.» 29 Danne go mii nappo leat Ipmila sohka, de eat berre jurddašit ahte ipmilvuohta lea golle- dahje silba- dahje geađgegova láhkásaš, man olbmuid dáidu dahje jurdda lea hábmen. 30 Ipmil lea gierdan ovddit áiggiid diehtemeahttunvuođa, muhto dál son gohčču juohke guovllu olbmuid dahkat jorgalusa. 31 Dasgo son lea mearridan beaivvi goas son dubme máilmmi vanhurskkisvuođain dan olbmá bokte gean son lea válljen dasa. Dán son lea čájehan buohkaide go bajásčuoččáldahtii su jábmiid luhtte.
    32 Go sii gulle Bávlosa sárdnumin jábmiid bajásčuožžileami birra, de muhtumat bilkidedje su, muhto earát fas dadje: «Mii hálidivččiimet áinnas gullat du sárdnumin dán birra nuppe háve ge.» 33 De Bávlos guđii sin, 34 muhto muhtumat serve sutnje ja oskugohte. Sin searvvis lei Areiopagosdikki lahttu Dionysios ja muhtun nisu gean namma lei Damaris, ja muhtun earát.
   

Trekantdrama

- Å, er det slik å forstå! Det må ha krevd stor tålmodiget av Jesus for å få disiplene til å forstå hva hans egentlige budskap fikk ut på. Og den samme utfordringen står vi overfor i dag. Det er ikke lett å forstå seg fram til hvem og hva Jesus er, men i pinsen har vi nok en gang blitt minnet om at han er del av en treenighet, en ¨trekant som faktisk består av trekanten ånd - sjel - legeme - elller kropp, som det sies i gudskjenesten nå.

Ånd, sjel og legeme kan være et fint slagord for dem som ønsker å dekke alle områder av livet, og fikk særlig inngang i miljøet som er knyttet til KFUK/KFUM. Mange andre opplever også verdiene på en verdifull og fin måte, selv om de kanskje vektlegger hva treenigheten skal preges av. Men i en kristen sammenheng er det ingen hvilken-som-helst treenighet som råder. Den hellige treenighet er den som utgjør Faderens og Sønnnens og Den hellige ånd - Talsmannnen.

Det må ha vært rart underlig for Jesu disipler. De var mer og mer redde for fremtiden, men så står han der og gir dem enoppgave de aldri hadde drømt om: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og mennesker skal oppleve det underlige begrepet "omvendelse og tilgivelse for syndene". Og plutselig setter Jesus punktum: "Dere er mine vitner om dette". Messias har talt gjennom Jesus: Det er disiplene - og vi - som er blitt utrustet på pinsedag til å gå og gjøre alle folkeslag til disipler.

Det som skjer ved starten av treenighetstiden, er at det lange halvåret fram til jul skal preges av vekst og og modning. Når vi går i Mesterens fotspor skjer det noe med oss; å bli forkynt for fører til å selv forkynne - om nødvendig med ord. Forkynnelsen skaper omvendelse og en annen måte å tenke på, og det utrolige punktum for treenighetens utfordring er hvordan Den hellige ånd knytterforkynnelsen og omvendelsen sammen med tilgivelsen. Altfor mange etterspør ikke den så mye i dag, men ikke desto mindre er det nettopp tilgivelsen som gir oss nytt mot, nye gleder og ikke minst: Nytt håp.

 

Skrevet av

Harald Daasvand

Nettprest  

16.05.16

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget