Søndagstanker

 

Prekentekst 20.03.16
Palmesøndag

1 Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. 2 Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. 3 Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften. 4 Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: 5 «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» 6 Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. 7 Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. 8 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
    9 Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde. 10 Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. 11 For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus. 12 Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13 Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
           Hosianna!
           Velsignet er han som kommer
           i Herrens navn,
           Israels konge!

9 Bryt ut i jubel, datter Sion!
          Rop av glede, datter Jerusalem!
          Se, din konge kommer til deg,
          rettferdig og rik på seier,
          fattig er han og rir på et esel,
          på en eselfole.
          
    10 Jeg skal gjøre ende på vognene i Efraim
          og hestene i Jerusalem,
          krigsbuen skal brytes i stykker.
          Han skal forkynne fred for folkeslagene,
          hans velde skal nå fra hav til hav,
          fra Storelven til jordens ender.
          
   

5 La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!
          
    6 Han var i Guds skikkelse
          og så det ikke som et rov
            å være Gud lik,
          
    7 men ga avkall på sitt eget,
          tok på seg tjenerskikkelse
            og ble mennesker lik.
        
          Da han sto fram som menneske,
          
    8 fornedret han seg selv
            og ble lydig til døden, ja, døden på korset.
          
    9 Derfor har også Gud
          opphøyd ham til det høyeste
            og gitt ham navnet over alle navn.
          
    10 I Jesu navn skal derfor
          hvert kne bøye seg,
            i himmelen, på jorden og under jorden,
          
    11 og hver tunge skal bekjenne
          at Jesus Kristus er Herre,
            til Gud Faders ære!
        

1 Seks dagar før påske kom Jesus til Betania, der Lasarus budde, han som Jesus hadde vekt opp frå dei døde. 2 Der heldt dei eit festmåltid for han. Marta var tenar, og Lasarus var ein av dei som låg til bords med han. 3 Då tok Maria eit pund ekte, dyr nardussalve og salva Jesu føter og tørka dei med håret sitt. Heile huset vart fylt av angen. 4 Då sa Judas Iskariot, ein av læresveinane, han som sidan sveik Jesus: 5 «Kvifor vart ikkje denne salven seld for tre hundre denarar og pengane gjevne til dei fattige?» 6 Dette sa han ikkje fordi han hadde omsorg for dei fattige, men fordi han var ein tjuv. Det var han som hadde ansvaret for pengekassa, og han tok av det som vart lagt der. 7 Men Jesus sa: «Lat henne vera! Ho har gøymt salven til gravferdsdagen min. 8 Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid.»
    9 Den store mengda av jødar som var samla, fekk no vita at Jesus var i Betania. Og dei kom dit, ikkje berre for Jesu skuld, men òg for å sjå Lasarus, som han hadde vekt opp frå dei døde. 10 Då la overprestane planar om å drepa Lasarus òg, 11 for mange av jødane drog dit for hans skuld og kom til tru på Jesus. 12 Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem. 13 Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa:
           Hosianna!
           Velsigna er han som kjem
           i Herrens namn,
           Israels konge!

9 Bryt ut i jubel, dotter Sion!
          Rop av glede, dotter Jerusalem!
          Sjå, kongen din kjem til deg,
          rettferdig og rik på siger,
          fattig er han og rid på eit esel,
          på ein eselfole.
          
    10 Eg vil rydda ut vognene i Efraim
          og hestane i Jerusalem,
          stridsbogen skal brytast sund.
          Han skal tala fred for folkeslaga,
          hans velde skal nå frå hav til hav,
          frå Storelva til endane av jorda.
          
   

5 Lat det same sinnelaget vera i dykk som òg var i Kristus Jesus!
          
    6 Han var i Guds skapnad
          og såg det ikkje som eit rov
            å vera Gud lik,
          
    7 men gav avkall på sitt eige,
          tok ein tenars skapnad
            og vart menneske lik.
        
          Då han stod fram som menneske,
          
    8 fornedra han seg sjølv
            og vart lydig til døden, ja, døden på krossen.
          
    9 Difor har òg Gud
          opphøgd han til det høgste
            og gjeve han namnet over alle namn.
          
    10 I Jesu namn skal difor
          kvart kne bøya seg,
            i himmelen, på jorda og under jorda,
          
    11 og kvar tunge vedkjenna
          at Jesus Kristus er Herre,
            til Gud Faders ære!
        

1 Guhtta beaivvi ovdal beassážiid Jesus bođii Betaniai gos Lasarus orui, son gean Jesus lei bajásčuoččáldahttán jápmimis. 2 Doppe dollojuvvojedje sutnje guossemállásat. Mártá lágidii daid, ja Lasarus lei okta dain geat ledje beavddi guoras. 3 Márjá buvttii butti buhtes, divrras nardusvuoidasa, vuoiddai Jesusa julggiid dainna ja sihkui daid vuovttaidisguin. Viessu dievai njálggahájain. 4 Dalle dajai Judas Iskariot, okta máhttájeddjiin, son gii maŋŋil behtii Jesusa: 5 «Manne dát vuoiddas ii vuvdojuvvon golmma čuođi denarii nu ahte livččii sáhttán addit ruđaid gefiide?» 6 Dán son ii dadjan danne go son anii fuola gefiin, muhto danne go son lei suola. Sin oktasaš ruhtabursa lei su duohken, ja son lávii váldit das mii dohko biddjojuvvui. 7 Muhto Jesus celkkii: «Diktet su ráfis! Son lea vurken vuoidasa mu hávdádanbeaivái. 8 Geafit gal leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte.»
    9 Ollu juvddálaččat ožžo diehtit ahte Jesus lei Betanias ja sii bohte dohko. Eai sii boahtán dušše su dihtii, muhto oaidnin dihtii Lasarusa ge, gean son lei bajásčuoččáldahttán jábmiid luhtte. 10 Dalle bajitbáhpat lihtodišgohte goddit Lasarusa ge, 11 dasgo su dihtii ollu juvddálaččat manne dohko ja oskugohte Jesusii.
    12 Beaivvi maŋŋil gulai stuora olmmošjoavku, mii lei boahtán beassášbasiide, ahte Jesus lei boahtimin Jerusalemii. 13 Dalle sii válde pálbmaovssiid ja manne su ovddal, ja sii čurvo:
        Hosianna!
        Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii,
        son guhte lea Israela gonagas!
   

9 Čuorvvo jitnosit ilus,
          nieida Sion,
          ávvut, nieida Jerusalem!
          Geahča, du gonagas
          boahtá du lusa.
          Vanhurskkis son lea,
          ja vuoitu lea sutnje addojuvvon.
          Vuollegaš son lea, riide áseniin,
          nuorra ásenoriin.
          
    10 Mun duššadan
          soahtevovnnaid Efraimis
          ja heasttaid Jerusalemis.
          Soahtedávgi doddjojuvvo.
          Son sárdnida álbmogiidda ráfi,
          su váldi ollá ábis áhpái,
          Eufrata rájes
          gitta máilmmi ravddaide.
          
   

5 Čájehehket seammá miellalági go Kristus Jesusis lei!
    6 Son lei Ipmila hápmásaš,
        muhto ii atnán sálašin
        leat Ipmila láhkásaš.
    7 Son luobai buot das mii sus lei,
        válddii šláva hámi
        ja šattai olbmuid láhkásažžan.
        Son elii nugo olmmoš olbmuid gaskkas;
    8 son vuolidii iežas
        ja lei gulolaš jápmima rádjái,
        velá ruossa jápmima rádjái.
    9 Dan dihtii lea Ipmil bajidan su allagii
        ja addán sutnje nama buot namaid badjel,
    10 vai juohke čibbi sodjalahttošii Jesusa nammii,
        almmis, eatnama alde ja eatnama vuolde,
    11 ja juohke njuovčča dovddastivččii ahte
        Jesus Kristus lea Hearrá, Ipmil Áhččái gudnin!
   

Med eller uten lidenskap

Ganske mange ganger er det nettopp det som det kommer an på: Blir ting sagt og gjort med likegyldighet og kulde eller med varme og lidenskap?

Det er i alle fall to med, og én uten lidenskap hjemme hos Lasarus denne dagen. Maria heller en stor krukke med kostbar salve over Jesu føtter, og tørker dem med håret sitt. Maria sparer ikke på noe, det er salve verdt en årslønn. Men hun sparer heller ikke seg selv. Hun kunne vel ha fått en tjener til å gjøre dette, men hun vil gjøre det selv, og tørker Jesu føtter, - ikke med et stykke tøy, men med håret sitt. Her er mye hengivelse.
Det gjør ikke inntrykk på Judas. Han har bare en straffende kommentar å sende ut. Et spørsmål som på overflaten kan virke så fornuftig, - hva er poenget med slik sløsing når fattige kunne fått hjelp i stedet? Men Jesus ser bak de falske og lidenskapsløse ordene fra Judas.

Jesus verdsetter Marias hengivelse. Han forstår dette språket. Han sparer jo heller ikke seg selv. Han er i ferd med å gi seg selv med alt han er og har. Skulle ikke han forstå seg på hengivelse?
Der hvor han hadde ropt Lasarus ut av graven og tilbake til livet, der er det han blir salvet til å møte døden. Det er det han er kommet for: Å gi liv tilbake til menneskene ved å gå i døden selv. Det gjelder også de menneskene som ikke tror på han. Det gjelder også de som sørger for at han blir ryddet av veien. 

Pasjon betyr lidelse, Jesu lidelse. Som hendelser er torturen og fornedrelsen som Jesus utsettes for bare motbydelig. Men som uttrykk for hvor langt Gud er villig til å gå for hente sine elskede mennesker ut av syndens og dødens makt, er det tegn på Guds hengivne forhold til hver og en. 
Maria har ingen berøringsangst. For hun ble selv først berørt av Jesus. Hans ord og gjerninger snudde om på alt. Fortvilelse til håp og død til liv.
Så står det til oss å la oss berøre. Så vi selv blir hentet ut derfra hvor det ikke lenger håpes og ut derfra hvor det ikke lenger elskes. Båret av Jesu lidenskapelige og uendelig store kjærlighet.
Velsignet pasjonstid! Velsignet palmesøndag!

 

 

 

Skrevet av

Birgitte Bentzrød

Utenlandssjef  

14.03.16

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget